Politikk

Ville ikke ha kvinner «med snørr og svette» og «klumsete uestetiske bevegelser» i konkurranser

Norske kvinner slapp unna burkaen. Men de har ikke sluppet unna holdninger som satte klare grenser for hva de kunne og ikke kunne gjøre. Det viser disse 11 sitatene.

«Mens det som regel er vakkert å se en mannlig gruppe styrte mot målsnoren, virker kvinnene langtfra som vi helst vil se dem» skrev Dagbladet om kvinnelige løpere. Og da kvinnene deltok i 10 km langrenn i OL i Oslo i 1952, fikk de ikke bare høre at de var uestetiske, men også kritisert for «snørr og svette.» Her går norske Rakel Wahl, som kom på sjette plass.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

1. «Finnes det noe så uestetisk som kvinner som løper? Med brede rumper velter de fram, forpustet og rynket i ansiktet, men håret i tjafser og svette som renner ...»

Denne beskrivelsen fra en sportsjournalist var representativ på 50-tallet, og den fortsatte slik: «Det måtte da være en kvinnelig langrennsløper med snørr og svette – med klumsete uestetiske bevegelser. Nei, grasiøs ballett eller myke gymnastiske bevegelser er sport som passer for kvinner ...»

Sportsjournalister ville ha seg «frabedt kvinner som forsøker å konkurrere med mennene på deres områder» og protesterte på at de for første gang skulle få gå 10. km langrenn under vinter-OL i Norge i 1952.

— Av typer er de omtrent som mannfolk, ikke noe søtt eller kvinnelig yndighet, skrev Aftenposten.

Først på 70-tallet ble det for alvor gjennombrudd i norsk kvinneidrett. I 1972 ble to kvinner som løp Holmenkollstafetten under mannlig dekknavn, fratatt stafettpinnen av en politimann. Og kvinner ble nektet å delta i Birkebeinerrennet før i 1976. Skiskyting var ingen OL-gren for kvinner før i 1992, og så sent som i 2004 ble Annette Sagen nektet å være prøvehopper i Vikersund.

2. «Kvinner lærer aldri å rygge»

Det konstaterte Dagbladet etter å ha intervjuet formannen i sjåførlærernes forbund i 1946. At kvinner ikke utgjorde noen fare i trafikken, ble først dokumentert på slutten av 70-tallet: Da viste statistikken at de kjørte mer skadefritt enn menn. Men midt på 80-tallet var det få kvinner over 65 år som hadde førerkort.

3. «Kvinnen skal ikke opptre som mannens lærer. »

– Paulus sier at kvinnen ikke skal opptre som mannens lærer, forklarte informasjonsleder Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband til Stavanger Aftenblad i 2009. Han forklarte hvorfor ikke kvinner kunne velges til det øverste organet: hovedstyret. Årsaken var at hovedstyret har «et særlig læreansvar på vegne av hele organisasjonen». Og slik er det fortsatt.

Den norske kirke slapp til den første kvinnelige presten i 1961, da Ingrid Bjerkås fikk en sogneprestilling i Troms. Ekstra vanskelig ble det da hun søkte om medlemskap i Den norske kirkes presteforening, for ikke alle kunne ikke ha åndelig samkvem med kvinnelige prester. Kvinnene slapp ikke til i foreningen før i 1965.

Så sakte gikk utviklingen her at det det ikke ble noen kvinnelig sogneprest i Oslo før i 1983. Da vardet alt i alt bare 8 kvinnelige sogneprester i hele landet. Og den første kvinnelige biskopen kom ikke før i 1993: Rosemarie Köhn.

I 1997 viste en undersøkelse at hver sjette kvinnelige prest mente de var forbigått ved ansettelse på grunn av kjønn.

Les også:

Les også

8 grafer som viser hvor likestilte vi er i Norge

4. Kun «Mand av Mand» kan arve tronen

Frem til 1990 – da Märtha Louise, som er født i 1971, var 19 år – hadde ikke kvinner arverett til tronen. Grunnloven fastslo at kun «Mand av Mand kan arve..»

Nå er eldste barn uansett kjønn arveberettiget til tronen, men lovendringen hadde noen unntak for dem som allerede var født. Derfor er Haakon kronprins – og ikke Martha Louise – og derfor fikk ikke Kong Haralds søstre og deres etterkommere arverett til tronen.

5. «Oppgaven skal ikke løses av piker»

Frem til 1960-årene skulle ikke de vanskeligste matematikkoppgavene løses av jenter. løpet av skoletiden hadde jentene i Oslo i 1955 hatt 432 færre timer i teoretiske fag enn guttene. Jentene hadde mer håndarbeid og skolekjøkken.

En ny skolelov ble vedtatt i 1959, men det tok mange år før den ble satt ut i livet. En midlertidig mønsterplan i 1971 kom med den første programerklæringen om likestilling i skolen, noe som senere ble slått fast i den nye mønsterplanen i 1974.

6. «Ufrivillig, intim omgang i ekteskapet»

Denne tittelen på en sak i Aftenposten i desember 1973 omhandlet en TV-omtale av et NRK-program som het Retten er satt. Temaet var voldtekt i ekteskapet. «Om dette forhold er straffbart, er til nu ikke endelig avgjort i norsk rett», skriver avisen og en jurist forklarer følgende:

«Et sentralt tema er hvilken seksuell omgang ektefeller skal ha overfor hverandre. Eksisterer begreper som rett og plikt til intim omgang i ekteskapet ennu? »

Først året etter, ble det en straffbar forbrytelse å voldta ektefellen. I 1974 dømte Høyesterett for første gang en mann i å ha voldtatt sin kone.

7. « ... renhetskravet til kommende hustru»

«Et poeng som jeg her sett lite til i dagens debatt, er renhetskravet til kommende hustru og mor, det som var god tone den gang vi har unge,» heter det i et debattinnlegg til Aftenposten i 1978, samme år som loven om fri abort ble vedtatt.

Innsenderen støttet et innlegg om at «fri abort reduserer kvinneverdet og gjør henne til et offer for «bruk-og-kast»

8. «Hyggetreff i Høyres Hus: For husmødre.»

Hyggetreffet for husmødre ble annonsert i Aftenposten i april 1961. På programmet sto mannekengoppvisninger, vareshow, reisekåseri og musikk. Utlodning var det også – og «hele det store hyggeprogram» kunne kvinner også få med seg på utvalgte datoer på kveldstid. Men det dreide seg altså ikke om politikk. Kvinner utgjorde den gang en svært liten andel i politikken. Inntil 1965 var utgangspunktet «én er nok» i Regjeringen.

-Til nominasjonen før stortingsvalg tar en først og fremst hensyn til yrke, for det annet til bosted, for det tredje til kjønn, for det fjerde til alder og for det femte til vettet, uttalte Olav Oksvik (Ap) før stortingsvalget i 1963. For gifte kvinner besto «yrket» oftest av ubetalt arbeid i hjemmet. Og tok de jobb utenfor hjemmet, var det lenge lite lønnsomt.

Kvinnene hadde ulønnet arbeid i hjemmet. Gikk de ut i jobb, fikk de lenge mindre betalt enn menn for nøyaktig samme arbeid. Og var de gift, ble inntekten plusset på mannens på hans selvangivelse - og dermed hardt skattlagt.

Kvinner fikk mindre betalt enn menn for nøyaktig samme jobb. Det var en timesats for kvinnelønn og en annen for menn. Dessuten ble kvinners lønn ble plusset på mannens – nærmest regnet som hans biinntekt – og dermed utsatt for den mest progressive skatten. Kvinner ble ikke skattet som eget individ og leverte ikke egen selvangivelse.

Denne «samskatten», som ordningen ble kalt, ble gradvis avskaffet etter et vedtak i 1959. Og i 1961 vedtok LO og NAF (NHO) en rammeavtale for gjennomføring av likelønnsprinsipp— og lønnsforskjellene begynte å skrumpe inn – men kampen for likelønn er fortsatt et tema.

Les også: Hvordan det har gått med likestillingen etter at Høyre og Frp inntok regjeringskontorene?

Les også

De rødgrønne spådde likestilling i revers. Hvordan har det gått?

9. Vi søker «dame som er dyktig i maskinskriving»

Utlyste stillinger var delt i to: «stilling ledig – kvinner» eller «stilling ledig – menn». Det var så å si umulig for kvinner å få jobber der de søkte etter en mann, og annonseteksten sa sitt om hvordan man så på det sterke og det svake kjønn.

Begge er hentet fra Aftenposten i 1972 – tre år før FNs internasjonale kvinneår.

«Vil du overta etter Grethe? Vår kontordame har fått en arving og valgte sin førstefødte fremfor oss ...»

«En større dagligvarebutikk i Oslo søker en pålitelig og samarbeidsvillig mann med lederegenskaper og sans for rasjonell drift.»

Først etter Lov om likestilling i 1978 ble det forbud mot å avertere stillinger bare for ett kjønn, og likestillingsombudet kunne kritisere en bedrift som ansatte en mann fremfor en like kvalifisert kvinne. Men mange kvinner mente loven var for svak.

Ledig stilling - for kvinner. Å sjekke tippekuponger var en typisk kvinnejobb. Disse kvinnene jobbet hos Norsk Tipping.

10. «Vi mangler toaletter og garderober.» (og kan derfor ikke ansette kvinner)

Det var begrunnelsen bedriftsledere og klubber ga for ikke å ansette kvinner på mange mannsdominerte arbeidsplasser helt til inn mot 1980-tallet.

I 1968 gjennomførte Likelønnsrådet en undersøkelse blant gifte hjemmearbeidende kvinner: 350.000 (41 prosent) kunne tenkt seg lønnet arbeid, hvis de bare kunne få jobb. Men svært få var registrert arbeidsledige: bare 3500 i 1973.

Gifte kvinner som ønsket arbeid, kom av ulike årsaker aldri med i noen arbeidsledighetsstatistikk.

Les også: Har du fått med deg forskernes råd til NHO om hvordan kvinner skal få karrièreløft?

Les også

Barnepass og vaskehjelp skal gi kvinner karrièreløft

11. «De sa vi hadde menn i arbeid som forsørget oss»

De som fikk høre at de ble forsørget, var tretten kvinner som alle ble sagt opp da sagverksbedriften Braskereidfoss i Våleri 1975 måtte rasjonalisere etter å ha fått en ny maskin. Samtlige kvinner ble oppsagt. At de hadde lenger ansiennitet enn 22 menn, splite liten rolle – også for klubbstyret.

Sterke protester førte imidlertid til at bortimot halvparten av oppsigelsene ble trukket tilbake.

Fagbevegelsen var på den tiden sterkt mannsdominert. F.eks. utgjorde ikke kvinnene flere enn 60 av 315 delegater på LO-kongressen i 1981. Fordi de var mer opptatt av likestilling, kvotering og kvinnearbeidsplasser enn trafikkpolitikk og bedriftsdemokrati, ble det fra talerstolen bemerket at noen «var lei maset» fra kvinnene. Gerd-Liv Valla ble valgt til LOs første kvinnelige leder så sent som i 2001.

Les også

  1. «I enkelte tilfeller har likestillingen gått for langt. Jeg blir nesten provosert og føler meg krenket i min mammarolle»

  2. Margrethe Sunde: -Blås i karriereplaner. Vær dyktig og grip mulighetene.

  3. På ett område kan kvinnene godt kjempe litt mindre: Slipp fedrene til! | Lars Karelius Noer

  4. Horne mener likestillingspessimistene tok grundig feil

Les mer om

  1. Politikk
  2. Kvinnedagen (8. mars)
  3. Likestilling