Politikk

De tar Drammen-bakgrunnen med seg til innvandringspolitikken

FJELL (Aftenposten): Ap, Høyre og Frps innvandringstalspersoner Masud Gharahkhani, Kristin Ørmen Johnsen og Jon Engen-Helgheim kommer alle fra Drammen.

Landets fremste innvandringspolitiske talspersoner kommer alle fra Drammen og har erfaringene fra innvandrerbydelen Fjell i bagasjen. Fra venstre: Masud Gharahkhani (Ap), Kristin Ørmen Johnsen (H) og Jon Engen-Helgheim (Frp). Foto: Stein J. Bjørge

  • Thomas Spence

– Drammen er en fantastisk, multikulturell by. Vi har vært gode på få folk i jobb og på integrering, svarer Kristin Ørmen Johnsen (H) på spørsmål om hvorfor Drammen leverer innvandringspolitikere på løpende bånd.

– Det har nok spilt inn at når du har drevet med politikk i Drammen, har du vært borte i temaet, sier Jon Engen-Helgheim (Frp).

– Jeg har vært folkevalgt en lang periode og gjort meg erfaringer rundt innvandring. Vi har nok fått med oss mer i bagasjen, som har gjort oss mer opptatt av innvandring og integrering over lang tid, forklarer Masud Gharahkhani (Ap).

Aftenposten har samlet de tre i Fjell, den av Drammens bydeler som har høyest andel innvandrere. Fjell har store utfordringer i form av opphopning av innbyggere med lav inntekt og lav utdanning, større helseutfordringer og lavere yrkesdeltagelse enn i andre bydeler.

  • Les også Helgheim: Ikke hjertevarm hvis man ødelegger systemet

«Tyrkerklasser» med bare barn av tyrkiske foreldre

Her raste debatten om «tyrkerklassene», hele klasser med barn bare av tyrkiske foreldre, på 1990-tallet. Nå har de tre, som kjenner hverandre godt fra bystyresalen i Drammen, rykket opp som nasjonale talspersoner for innvandringssakene.

Etter bare en måned i rollen, har Gharahkhani brutt den rikspolitiske lydmuren flere ganger, med utspill som at han er «tydelig på at Ap ikke ønsker en liberalisering av innvandringen».

Både med- og motspillere sperret opp øynene da Ap-politikeren i Stortinget nylig spurte Frps parlamentariske leder Hans Andreas Limi om hva han kunne gjøre for å «hindre at Venstre får gjennomslag for en mer liberal innvandringspolitikk».

– Det blir mye retorikk. Ap virker litt desperate, og de lurer velgerne sine. De gir inntrykk av en streng innvandringspolitikk, men i Stortinget viser vedtak som «oktober-barna» det motsatte. Det kaller jeg dobbeltkommunikasjon, sier Johnsen i Høyre.

Helgheim i Frp mener det «Masud sier er bra».

– Det er musikk i mine ører. Ap bør legge seg på Frps linje. Men hvor blir det av handlingen? I praksis gjør de motsatt av det de sier. De fremstår som strenge, men så vil de at flest mulig grunnløse asylsøkere skal få behandlet søknadene sine på nytt.

– Det er bare rør i Ap om dagen. Men jeg er glad for alle som kopierer Frp, sier Helgheim.

Det blir mye støy og sterke anklager når innvandringspolitikerne Jon Engen-Helgheim (Frp, fra venstre), Kristin Ørmen Johnsen (H) og Masud Gharahkhani (Ap) møtes til debatt. Foto: Stein J. Bjørge

«Bli en del av Norge»

En rekke Ap-politikere og lag landet rundt spør seg også om hva som foregår. Ifølge Klassekampen går Ap i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim ut mot Gharahkhanis nye, strenge asylpolitikk.

– Han kom skeivt ut fra hoppet, men kan lande bra, sier Edvin Helland, fungerende leder i Trondheim Ap.

– Er du satt på for å vise frem et nytt og tøffere Ap etter valgnederlaget?

– Det er hyggelig at alle er opptatt av Ap. Vi har bestemt oss for at vi skal bli en tydelig stemme om innvandring og integrering: Gjør din plikt, krev din rett. Vi skal stille krav, men også stille opp for dem som trenger det, sier Gharahkhani, som «har sin måte å gjøre det på».

Hans parole i debatten er at «bor du i Norge, så må du bli en del av Norge».

– Da jeg kom til Norge som femåring, ble jeg den del av lokalsamfunnet, minner han om.

Hverken Gharahkhani eller Helgheim er kjent for å gå stille i dørene, og har sprengt både desibel, munnhuggeri- og avbrytelsesstatistikken i NRKs Politisk kvarter-sendinger.

– Masud har høy utestemme. Drammens Tidende ble en stund kalt for «Masud-posten» på grunn av alle utspillene han kom med. Vi er mer opptatt av handling, sier Johnsen.

Både Ap og Frp vil ha «streng» innvandringspolitikk

Mens Ap ønsker «en streng, rettferdig og human asyl- og flyktningpolitikk», vil Frp ha «en streng og ansvarlig innvandringspolitikk».

– Hva er egentlig forskjellen på Ap og Frp?

– Sosialdemokratiets styrke har alltid vært å belyse utfordringene, men også å finne de politiske løsningene. Inntrykket mitt er at Frp er mest opptatt av å belyse utfordringene, men sjelden er med å stemme for konkrete forslag på Stortinget som vil gjøre noe med utfordringene, sier Gharahkhani.

– Frp er store i kjeften, men veldig små når det kommer til handling, sier han.

– Akkurat som Frp sier om deg og Ap?

– Frp er utydelige, det er de blitt mer og mer. De sier at Regjeringen skal bli strengere. Venstre sier at de skal bli mer liberale. Frp er blitt ganske desperate. Når vi har fremmet konkret forslag om forbud mot søskenbarnekteskap, klarer de ikke å si om de støtter eller ikke. Er det fordi Venstre er imot? spør Gharahkhani.

Også mellom regjeringspartnerne Høyre og Frp finnes klare forskjeller, men regjeringssamarbeidet bremser for egenmarkeringen.

– Hva skiller og forener Høyre og Frp?

– Vi er enige om at det skal føres en streng innvandringspolitikk, åpner Jon Engen-Helgheim, før Kristin Ørmen Johnsen umiddelbart retter:

– Restriktiv politikk, som det står i Jeløy-plattformen.

– Som rik nasjon har vi forpliktelse til å hjelpe

– Regjeringsplattformen er ikke i nærheten av så streng på innvandring som den burde være, men det er så strengt det er mulig å få flertall for, sier Helgheim.

– Den er balansert og god. Vi ønsker en «restriktiv, rettferdig og forutsigbar» politikk på området. Som rik nasjon har vi en forpliktelse til å hjelpe andre, sier Johnsen.

Helt enige er de altså ikke – men mer enige med hverandre enn med Ap.

– Vi er enig om at den beste måten å hjelpe flest på, ikke er gjennom asylstrømmer over grensen. Jo flere flyktninger, jo dummere er det å hjelpe med asyl. Det er den dyreste løsningen, som hjelper færrest, sier Helgheim.

– Å stille krav er å bry seg. Med en gang vi stiller krav, bakker Ap ut. De sier de vil føre en «streng politikk». Men de mente flere enslig mindreårige asylsøkere måtte bli i Norge, foreslo oppmyking av regelverk og fjernet instruksjonsretten overfor utlendingsmyndighetene, sier Johnsen.

10 spørsmål om innvandring:

1. Ønsker dere flere eller færre innvandrere?

2. Ønsker dere flere eller færre flyktninger og asylsøkere?

3. For eller imot søskenbarnekteskap?

4. Ønsker dere strengere vilkår for familiegjenforening?

5. Ønsker dere lov mot arrangerte ekteskap?

6. Ønsker dere lovforbud mot «jomfrutester»?

7. Ønsker dere å fjerne retten til å søke asyl fra Norge?

8. Bør Norge arbeide for å endre internasjonale konvensjoner for å begrense antallet flyktninger og asylsøkere?

9. Bør det være påbud om norsk språk ved koranskoler i Norge?

10. Hva er det viktigste tiltaket å få gjennomført i innvandringspolitikken?

Kristin Ørmen Johnsen (H):

1. Næringsliv og noen sektorer er avhengig av spesialisert arbeidsinnvandring, om vi ikke har tilstrekkelig kapasitet må det åpnes for det.

2. Ønsker ikke å øke flyktningkvoten, men kan vurdere det om det kommer færre asylsøkere.

3. Ikke landet på dette, medisinske argumenter taler mot, men forbud vil ikke hindre negativ sosial kontroll.

4. Nei, men vi må ha strenge forsørgelseskrav og tiltak mot proformaekteskap og flerkoneri. Bruke DNA-test for å avklare slektskap.

5. Mot arrangerte ekteskap, men vanskelig å håndheve lov mot dette.

6. Ja.

7. Nei, men ved massefluktsituasjoner må vi samarbeide internasjonalt om nye løsninger på asyl.

8. Det kan begrenses innen rammen av konvensjonene slik de er i dag. Vi må ha en bedre byrdefordeling. Men konvensjoner kan gjennomgås med tanke på at verdenssituasjonen har endret seg.

9. Ja, imamer må kunne snakke norsk.

10. Tiltak som gjør at flere kommer i arbeid og blir integrert i samfunnet. Reformere introduksjonsprogrammet. Prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for integrering.

Masud Gharahkhani (Ap):

1. Det går ikke an å svare «flere» eller «færre». Norge trenger arbeidsinnvandring, men det må kombineres med sterk kontroll og innsats mot sosial dumping.

2. Selvfølgelig ønsker vi at det skal bli færre flyktninger og asylsøkere i verden.

3. Mot.

4. Ja, og derfor har vi foreslått å forby søskenbarnekteskap.

5. Ja, vi har foreslått å forby psykisk press ved arrangerte ekteskap.

6. Ja.

7. Nei. Men vi må jobbe for å få et mer rettferdig og bærekraftig asylinstitutt i Europa.

8. Ja, men vår begrunnelse er først og fremst for å få et mer rettferdig og bærekraftig system der flere land i Europa tar sitt ansvar.

9. Ja, til opprettelse av norsk imam-utdannelse der kunnskap om norsk språk og kultur er viktig.

10. Kontroll på grensene, at de som kommer lærer seg norsk og får seg arbeid samt sterkere virkemidler mot sosial kontroll.

Jon Engen-Helgheim (Frp):

1. Færre.

2. Færre.

3. Imot. Vi har fremmet forslag om det to ganger.

4. Ja.

5. Ja. Det finnes også i dag, men den kan muligens bli enda tydeligere.

6. Ja.

7. Vi ønsker en omlegging som gjør at asylsøkere blir henvist til asylsentre utenfor EU og at alle asylsøkere blir en del av FNs system. I praksis vil det si å fjerne muligheten til å søke asyl ved grensen som i dag.

8. Ja.

9. Ja.

10. Innstramninger på familieinnvandring og -etablering.

Landets fremste innvandringspolitiske talspersoner kommer alle fra Drammen og har erfaringene fra innvandrerbydelen Fjell i bagasjen. Fra venstre: Masud Gharahkhani (Ap), Kristin Ørmen Johnsen (H) og Jon Engen-Helgheim (Frp). Foto: Stein J. Bjørge

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Ap bytter ut ordet «streng», men Støre vil fortsatt bruke det

  2. POLITIKK

    – Mer uklar innvandringspolitikk fra Ap

  3. NORGE

    Høyres innvandringsforslag får slakt av opposisjonen: – Tar hjelp fra flyktninger vi vet har beskyttelsesbehov

  4. POLITIKK

    – Arbeiderpartiet stjeler ikke Frps innvandringspolitikk

  5. POLITIKK

    Aps innvandringsutvalg: Vil sette av 5 milliarder kroner til hjelp i nærområder

  6. KOMMENTAR

    Aps innvandringspolitikk er ikke lenger «streng». Selv om den er strengere enn før.