Politikk

Syv spørsmål vi får svar på i dag

Om noen timer vil de fire borgerlige partiene ha avgjort om de støtter regjeringsplattformen som ble forhandlet frem på Granavolden gjestgiveri.

Knut Arild Hareide har sin siste dag som KrF-leder dersom partiet aksepterer den fremforhandlede regjeringsplattformen. Han tror partiet sier «ja» til plattformen. Jan Tomas Espedal

  • Carl Alfred Dahl
    Journalist
  • Solveig Ruud
    Journalist

De fire partiene Frp, Høyre, Venstre og KrF har nå samlet stortingsgrupper og tillitsvalgte fra ulike styrer på Gardermoen for å stemme over forslaget til plattform.

Hvis den vedtas, vil det prege norsk politikk frem til valget om to og et halvt år.

Delegatene har fått telefonnekt, dørene er låst, og det skal dermed være vanskelig å få ut lekkasjer før alt er klart. Det spås å skje først ved 19-tiden torsdag kveld.

Her er noen av spørsmålene vi venter svar på:

  • Følg vår direkteblogg fra forhandlingene her!

1. Får Norge den første, borgerlige flertallsregjeringen siden 1985?

For at dét skal slå til, må alle de fire partienes organer gi støtte til plattformen. Erna Solbergs drøm vil gå i oppfyllelse, Knut Arild Hareide vil gå av som KrF-leder, et knippe KrF-topper vil presenteres som statsråder på Slottsplassen, og dermed må andre vike plass.

2. Hvem kommer dårligst ut, totalt?

Frp og KrF står langt fra hverandre i en rekke saker. Likevel har ledelsen i de to partiene sondert og forhandlet i ukevis, sammen med Venstre og Høyre. For at en ny regjeringsplattform skal kunne godtas i partiene, må alle kunne vise til klare seiere. Det betyr nødvendigvis at noen må gå på tunge tap. Venstre skal ha slitt med å få en klar klimaseier, KrF har blant annet kjempet for abortinnstramminger, og Frp har kjempet for asylinnstramminger.

3. Hvem vinner i abortspørsmålet?

«Paragraf 2C» og «fosterreduksjon» har vært blant vinterens heteste, politiske temaer. Førstnevnte gir rett til abort i tilfelle det fosteret diagnostiseres med alvorlig sykdom eller utviklingshemning, mens sistnevnte er muligheten for å abortere ét av flere tvillingfostre.

Å stramme inn på dette, er viktig for KrF, mens liberalerne i Venstre er opptatt av å unngå innstramminger.

4. Hvilken klimaseier får Venstre?

Å få på plass politikk som begrenser utslipp har sannsynligvis vært den viktigste enkeltsaken for Venstre i disse forhandlingene. Tidligere i uken gikk spekulasjonene på at Venstre ville sitte igjen med vern av myr som viktigste klimaseier. Selv om også myrvern kan være tungt å svelge for et KrF som kjemper mot Senterpartiet om bøndenes gunst og et Frp som vil bygge infrastruktur, kan det være vanskelig å selge inn som en stor klimaseier for Venstre.

Abid Raja (V) sier Venstre er opptatt av mer enn bare klimasaken. Stein Bjørge

5. Blir det endringer innenfor asyl og innvandring?

For Frp var det på forhånd avgjørende å få gjennomslag for blant annet en streng innvandrings- og asylpolitikk.

Det siste punktet markerer et av de største skillene mellom Frp og KrF. Det har sannsynligvis vært hard tautrekking om alt fra antall kvoteflyktninger til familiegjenforening for blant annet flyktninger. På dette feltet er det viktig for Frp å kunne vise til en seier.

Sylvi Listhaug på vei inn til Frps møte på Gardermoen. Dan P. Neegaard

6. Hva skjer på rusfeltet?

Høyre, Frp og Venstre samlet seg på Jeløya i fjor om en rusreform hvor «straffereaksjonen» for dem som tas for bruk og besittelse av illegale rusmidler overføres fra justissektoren til helsesektoren.

Samtidig gikk de inn for å inkludere flere legemidler enn f.eks. metadon og sørge for økt valgfrihet i LAR – altså i legemiddelassistert rusbehandling. Forsøk med heroinassistert behandling var også et tiltak de gikk inn for.

Spesielt de to siste punktene her skal de tre partiene hatt problemer med å få KrF med på. Og spesielt Venstre skal ha vært svært kritisk til å gå med på et tilbaketog her.

7. Får vi mer barnetrygd og skatt?

En annen sak KrF har vært ute med i vinter, er å øke barnetrygden. Den har stått stille siden 1996, (men overføringene til barnefamiliene har likevel økt med mer enn 40 milliarder på samme tid).

KrF fikk gjennomslag for dette i statsbudsjettet, og barnetrygden vil øke litt fra 1. mars. Ytterligere økninger kan bli en del av den nye regjeringsplattformen.

Et slikt tiltak koster penger, noe som kan bli løst ved å øke trinnskatten.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Regjeringsforhandlingene 2019

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Forhandlingene går tregere enn planlagt

  2. POLITIKK

    Dette blir stridsspørsmål i forhandlingene: Regjeringsflokene fra A til Å

  3. POLITIKK

    VG: Ingen endringer i abortloven

  4. POLITIKK

    Knut Arild Hareide gikk av som partileder: – Jeg ser gode muligheter for KrF

  5. NORGE

    Optimistisk foran regjeringsforhandlingene som starter i dag

  6. POLITIKK

    Dette er sakene som kan komme i spill etter at Frp har forlatt regjeringskontorene