Politikk

Sanner slår tilbake mot Hareide: Høyre er ikke blitt mer liberalistisk

Jan Tore Sanner (t.h.) mener man skal lete lenge for å finne folk som mener at Høyre har beveget seg i liberalistisk retning de siste årene. Han deler derfor ikke Knut Arild Hareides betraktninger om det. Foto: Olav Olsen

– Han tar feil, sier Høyres nestleder Jan Tore Sanner om KrF-lederens påstander om at Høyre er blitt mer liberalistisk. Han mener partiets forslag til nytt prinsipprogram fungerer som bevis.

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

Fredag vil KrF-leder Knut Arild Hareide trolig fortelle eget landsstyre hvem han mener KrF bør regjere sammen med. Et snaut døgn før møtet starter, sender Høyre forslag til nytt prinsipprogram på høring i eget parti.

Ifølge nestleder Jan Tore Sanner, som har ledet arbeidet med programmet, vil det motbevise påstander om Høyre som Hareide presenterer i boken Det som betyr noe.

  • Les også: Var bestevenner i sentrum. Nå stiller Grande seg undrende til påstander i Hareides bok.

Hareide: Styrket liberalistisk fløy i Høyre

«Beklageligvis ser det ut til at det er den liberalistiske fløyen som styrker seg i Høyre», skriver Hareide, som sier han noen ganger knapt hører «forskjell på SVs og Høyres talspersoner når de diskuterer familiers valgfrihet».

Han skriver også at det for KrF gir færre grunner til å foretrekke Høyre fremfor andre «hvis Høyre i stadig større grad velger å bevege seg bort fra sin verdikonservative arv». Ikke nok med det: Hareide mener Høyre ikke lenger er «en så sterk alliert i kampen mot sorteringssamfunnet».

Sanner: Snarere tvert imot

– Hareide skriver mye bra i boken sin – den er et sterkt forsvar for en kristendemokratisk tenkning – men han tar feil når han hevder at Høyre har gått i liberalistisk retning. Jeg vil si snarere tvert imot, sier Sanner.

Han har vært i partiets ledelse sammen med Erna Solberg siden 2004, og han sier deres prosjekt har dreid seg om å gjøre Høyre bredere og tydeliggjøre partiets sosiale engasjement.

– Høyre fremstår mye tydeligere som et folkparti og et sentrum/høyre-parti i dag, sier han.

Nei til sorteringssamfunnet

Ifølge Sanner har han lagt frem et prinsipprogram som viser at partiet er «opptatt av den sosiale bærekraften, tillit, samhold og små forskjeller».

– Når det gjelder gen- og bioteknologi, er det riktig at Høyre har inntatt et nytt standpunkt som dreier seg om å hjelpe folk med å få barn, sier han og sikter til partiets ja til blant annet eggdonasjon.

– Det er noe helt annet enn sorteringssamfunnet, sier han og legger til at «på de viktige områdene mener jeg Høyre og KrF er de partiene som står nærmest hverandre i gen- og bioteknologiske spørsmål».

Konfrontert med at Sp vel står enda nærmere KrF i slike spørsmål, viser han til at andre rødgrønne partier som Ap og SV «står på en helt annen side».

Samfunnet bygges nedenfra

Sanner mener Høyre støtter Hareides beskrivelse av at samfunnet må bygges nedenfra, og at samfunnet er mer enn staten.

– Det er det vi skriver om i Høyres prinsipprogram, at et velferdssamfunn handler om de nære og små fellesskap, om familie og nærmiljø, frivillige fellesskap og samspillet med frivillig sektor – og private, sier han.

Sanner mener KrF de siste fem årene har fått gjennom svært mye via det borgerlige samarbeidet. Han mener det skyldes at det er et fellesskap mellom partiene. Han vil derfor bli forundret om KrF nå beveger seg mot Ap, siden «Høyre har kommet KrF i møte i saker som er viktige for dem, der Ap har vendt dem ryggen».

– Det gjelder etablering av kristne friskoler, KRLE-faget, lærernorm og verdiløft i skolen, kontantstøtte og spørsmål knyttet til sorteringssamfunnet, sier han.

Ti år siden forrige prinsipprogram

Sanner minner om at det har skjedd mye de ti årene siden partiet sist la frem et tilsvarende program. Han nevner alt fra introduksjonen av Iphone og fremveksten av sosiale medier med hatefulle ytringer til finanskrisen og en digitalisering, som ikke bare har endret mediebildet, men også bidratt til forfall av arbeidsplasser og nye krav til kompetanse.

– Et samfunn i stor endring krever at vi viser evne og vilje til å tenke gjennom om prinsippene våre står seg i møte med dagens samfunnsutfordringer. Og det nye prinsipprogrammet handler i stor grad om bærekraft, om hvordan man skal sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Det dreier seg om langt mer enn økonomi, at vi sikrer flest mulig i arbeid, at folk deltar og bidrar. For oss handler et bærekraftig velferdssamfunn også om den sosiale og kulturelle bærekraften – og selvsagt at vi tar vare på klima og miljø. Skal vi bevare også den sosiale bærekraften, må vi sikre at folk deltar og bidrar, og at vi unngår både økonomisk, kulturell og religiøs segregering i samfunnet, sier han.

Avviser at «bærekraft» er et moteord

På spørsmål om ordet «kulturell bærekraft» er litt ladet etter å ha blitt brukt av mange som ikke ønsker innvandring, svarer Sanner at han ikke opplever det slik. Han mener at for et «konservativt parti er det viktig at vi kjenner vårt opphav og vår bakgrunn» i møte med nye kulturer og nye strømninger.

– Ordet kristen nevnes vel ikke annet enn i formålsparagrafen?

– Den står fast og preger prinsipprogrammet og gjenspeiles i den kulturelle bærekraften som er en viktig del av et bærekraftig velferdssamfunn.

– Apropos bærekraft: Er det stygt å hevde at det er blitt et moteord som gjør at betydningen utviskes?

– For et konservativt parti er det helt naturlig å snakke om bærekraft. Det handler om forvalteransvaret. Konservative politikere har alltid vært opptatt av at vi skal bringe videre et samfunn i bedre stand enn det vi selv overtok. Nettopp derfor er bærekraften så viktig, enten det handler om økonomisk bærekraft eller sosial bærekraft, sier han.

Smått og stort om prinsipprogrammet

Ordbruk: Ordene verdikonservativ og liberalistisk brukes ikke, men det gjorde de heller ikke i det forrige prinsipprogrammet. Ordet liberal er brukt tre ganger mot to i det forrige, og ordet konservativ/konservatisme er brukt tre ganger (fem i det forrige). Familie nevnes noe oftere enn i forrige program.

Grunnsyn: «Høyres politikk springer ut fra et liberalkonservativt grunnsyn, der enkeltmennesker skal ha frihet til å tro, mene og leve i tråd med egen overbevisning.» I det forrige sto det at Høyres politikk «bygger på en kristen og humanistisk kulturarv, men tro er et personlig anliggende».

Verdigrunnlag: «Alle mennesker er født forskjellige, men med samme ukrenkelige egenverdi. Mennesket er politikkens hovedmål.» (Ukrenkelig egenverdi er ny ordbruk)

Bærekraft: Høyre bruker ordet «bærekraft» som overordnet for alt: Partiet ønsker sosial bærekraft, økonomisk bærekraft, kulturell bærekraft, økologisk bærekraft og en bærekraftig utenrikspolitikk.

Kirkens stilling: Ord som kirke eller kirken finnes ikke. I det forrige programmet slo partiet fast at Den norske kirke skulle ha en særstilling i samfunnet.

Staten: «Høyre ønsker en sterk stat, som sikrer grunnleggende trygghet og velferd for innbyggerne. Staten skal tilby et soldig sikkerhetsnett for dem som trenger det, og bidra til at alle mennesker uavhengig av sosial bakgrunn får de samme muligheter i livet.» I det forrige sto det at Høyre ønsket en «sterk, men begrenset stat».

Velferdsordninger: Om disse står det at det vil «være begrenset rom for nye kostbare velferdsordninger. Målrettede ordninger for dem som trenger det mest, må derfor prioriteres fremfor nye universelle ordninger.»

Migrasjon/integrering: «Norge har plikt til å hjelpe mennesker i nød og til å gi beskyttelse fra forfølgelse» (…) «Hvert enkelt land har rett til å regulere innvandringen til landet og ha kontroll over hvilke krav som bør stilles for å komme til landet» (…) «Alle som lever og bor i Norge skal ha rett til å bestemme over eget liv, og ingen skal utsettes for negativ sosiale kontroll.»

Skatt: «Det må tilstrebes bredere skattegrunnlag og lavere satser i utviklingen av skattesystemet.» Formuleringen om at Høyre «vil ha et flatere og mer rettferdig skattesystem» er fjernet.

Kommuner og regioner: «For å sikre innbyggerne likeverdige og gode tjenester er det nødvendig med større kommuner». Høyre nevner ikke regionreformen, men gjentar ikke at «Høyre mener det kun behøves to direktevalgte forvaltningsnivåer».

NRK/medier: «Sterke og uavhengige redaksjonelle medier er den beste skansen mot «falske nyheter» (…) «Det er viktig med et ikke-kommersielt allmennkringkastingstilbud av høy kvalitet …»

Klima: «Klimaendringene er reelle og farlige.» (…) «Klimakampen er derfor både et nasjonalt og globalt anliggende, og det innebærer en moralsk forpliktelse.»

EU: «Høyres langsiktige mål er at Norge skal bli fullverdig medlem av EU.»

Les mer om

  1. Jan Tore Sanner
  2. Knut Arild Hareide
  3. Høyre (H)