Politikk

Vil ha cruisekontroll i norske turistfjorder fra 2026

Turist- og cruiseskip må seile på strøm eller hydrogen inn de viktigste turistfjordene senest innen 2026. Det blir trolig fasit etter intens dragkamp til siste minutt om klimapolitikken på Stortinget.

Hurtigruten og andre cruiseskip må seile på strøm inn Geirangerfjorden og andre verdensarvfjorder senest i 2026. Foto: Kallestad, Gorm

  • Stine Barstad

Stortinget ber Regjeringen innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene når det er teknisk mulig og senest innen 2026.

Det ble klart etter at energi- og miljøkomiteen på Stortinget avga sin innstilling om Klimameldingen torsdag ettermiddag.

Aftenposten skrev sist uke at SV og Ap fremmet forslag om at cruiseskipene skulle seile utslippsfritt inn de viktigste turistfjordene fra 2023 – altså tre år før det som ble vedtatt.

SV vil ha tidligere frist

I korridorene på Stortinget var det helt frem til møtet i komiteen begynte intens dragkamp om tidspunktet for når kravet skulle tre i kraft. Årsaken var at Sp i siste liten skal ha gått med på å gi cruisenæringen frist til 2025 – ett år før det KrF hadde fått forhandlet frem med regjeringspartiene.

– Jeg mener formuleringen om at det må skje når det er teknisk gjennomførbart og senest innen 2026, er god, skriver KrFs Tore Storehaug i en SMS til Aftenposten.

Lars Haltbrekken (SV) har ennå ikke gitt opp håpet om å få fremskyndet kravet noen år. Han vil fremme forslag om å sette fristen tre år tidligere når saken skal opp til debatt i Stortinget til uken.

– Det er avgjørende å få på plass krav om nullutslipp fra turisttrafikken i våre vakreste fjorder, sier han.

Lars Haltbrekken (SV) og Åsmund Aukrust fikk delvis gjennomslag for forslaget om at cruisebåtene må seile utslippsfritt inn de viktigste turistfjordene. Men ikke så raskt som de ønsket. Foto: Ingar Storfjell

«Et klimapolitisk havari»

SV fremmet 42 forslag til utslippsreduserende tiltak i forbindelse med klimameldingen. Partiet fikk gjennomslag for en moderert utgave av ett av dem.

SV-leder Audun Lysbakken er ikke nådig i kritikken av klimameldingen, som han kaller et «historisk klimapolitisk havari».

– KrF har kommet til enighet med regjeringspartiene om en avtale uten noen nye tiltak som vil kutte utslipp i Norge. Det gjør det ekstra ille og uforståelig at det gjøres i en situasjon der det finnes muligheter for alternative flertall, sier han.

Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust kaller meldingen en «tapt mulighet for klimaet». Han er kritisk til at avtalen åpner for å bruke de såkalte «fleksible mekanismene» i EU-regelverket – altså at deler av Norges kuttforpliktelser kan løses ved å kjøpe klimakvoter i EU-systemet.

Arbeiderpartiet har gått inn for at Norge skal la være å bruke denne muligheten og ta alle utslippskuttene Norge skal gjennomføre gjennom klimaavtalen med EU på hjemmebane.

– Vi får et klimamål som ingen skjønner hva er, sier han.

– Avtalen med EU er blitt en hvilepute. Dette er en omstilling vi må ta i Norge, og da må vi lede an i stedet for å dilte etter, sier han.

– Ikke noe veikart for utslippskutt

Venstres Ketil Kjenseth sier det aldri var meningen at klimameldingen skulle være «uttømmende på tiltakssiden». Målet med meldingen er å vise at Norge har en strategi for å oppfylle forpliktelsene vi får når klimaavtalen med EU er på plass, sier han.

Han sier Regjeringen vil komme tilbake med konkrete tiltak for å nå målene i budsjettene fremover, og i planene for sektorvise utslippskutt.

Kjenseth er fornøyd med at meldingen slår fast at «så mye som mulig» av utslippskuttene fra transport- og jordbrukssektorene skal tas på hjemmebane, og at målet om utslippskutt fra transportsektoren er økt fra 35 til 50 prosent. Regjeringen skal også lage en plan for hvordan kollektivtransporten skal bli fossilfri innen 2025.

KrFs Tore Storehaug sier det ikke var vanskelig for partiet å komme til enighet med Regjeringen om avtalen.

– Vi er enige med Regjeringen om hovedlinjene her. Vi ønsker at utslippskuttene i ikke-kvotepliktig sektor (hovedsakelig transport og jordbruk, red.amn) skal gjøres i samarbeid med EU, og at så mye som mulig skal løses nasjonalt, sier han.

Han mener mange av forslagene opposisjonen fremmet enten var dårlig utredet, var fremmet fra før, eller var i direkte strid med andre nasjonale mål.

– Denne meldingen er ikke ment å være et veikart for norske utslippskutt, men et grunnlag for forhandlingene som Norge nå skal sluttføre med EU, sier han.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. EU
  2. Utslipp
  3. Klima og miljø

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Finn én feil på dette bildet. Dette vil Ap og SV gjøre for å løse problemet.

  2. POLITIKK

    Oslo-byrådet i brev til Stortinget: Regjeringen gir kollektivnæringen ekstraregning på 217 millioner kroner

  3. POLITIKK

    Erna Solberg avviser nytt klimaforlik

  4. POLITIKK

    Regjeringen endrer og utsetter ny biodrivstoffavgift etter massiv kritikk

  5. POLITIKK

    I dag skal Ap vise KrF hva partiet gikk glipp av da de valgte høyresiden

  6. POLITIKK

    Frp: -Vi er heldige som har fått en så fin sommer i år