LO er bekymret for arbeidsledigheten. Mener Norges Bank har skylden.

Norge ligger på topplisten over land med lav arbeidsledighet. LO er bekymret for at det kan snu med Norges Banks rentepolitikk.

Hvert år lager LO en økonomirapport i forkant av det reviderte statsbudsjettet, som kommer torsdag. Med den ønsker arbeidstagerorganisasjonen å vise hva økonomien har behov for – og dermed hva regjeringen kan bidra med.

Årets budskap føyer seg inn i en linje som LO har ligget på en stund og som de nå mener de har bevis for.

LOs beregninger viser at arbeidsløsheten vil øke. Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, mener Norges Bank må ta noe av skylden.

– Ledigheten har økt i takt med renteøkningene det siste året, og vi frykter at den vil øke videre. Våre prognoser viser det. Det er både rom og behov for mindre stram økonomisk politikk, sier han.

Arbeidsledigheten økte fra 3,1 prosent i april i fjor til 3,6 prosent i mars i år, ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelse. Det tilsvarer 105 000 personer.

I LOs ferske rapport, anslås det at arbeidsledigheten vil fortsette videre opp til 4,2 prosent i slutten av prognoseperioden i 2025.

Krever hjelp fra regjeringen

Stridens kjerne er hyppigheten og nivået på rentehevinger, hvor LO mener sentralbanken har tatt for hardt i. Norges Bank begrunner på sin side rentehevingene med at de er et verktøy for å minske inflasjonen.

Krangelen er blitt aktualisert av den økonomiske situasjonen Norge nå står i, med høy sysselsetting i kombinasjon med en høy, importert prisvekst fra utlandet.

LOs hovedpoeng er at partene i arbeidslivet – LO og NHO – sikrer ansvarlige lønnsoppgjør i Norge gjennom den såkalte frontfagsmodellenfrontfagsmodellenDen innebærer at partene fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden årlig forhandler og blir enige om lønnsvekst og arbeidsvilkår for hele arbeidslivet.. Dermed er det ikke nødvendig å øke rentene like mye som Norges Bank ser for seg når prisene presses opp fra utlandet, mener LO.

Ferske tall fra SSB viser at prisene steg med 6,4 prosent fra april 2022 til april 2023. Ut ifra de nye tallene forventer blant annet DNB at styringsrenten skal ende på 4 prosent i september etter tre hopp.

LO mener den høye renteøkningen vil føre til nedgangstider og flere arbeidsløse.

For å bøte på en mulig nedgang i arbeidsmarkedet krever LO nå at regjeringen skal stille opp med et dytt i deler av norsk økonomi.

– All den tid Norges Bank har økt renten såpass mye, har vi laget en alternativ beregning, hvor vi viser hvordan arbeidsledigheten kan holdes på dagens nivå ved å bruke noe mer oljepenger i statsbudsjettet fremover, sier Bjørnstad.

Det kan se ut til at LO får støtte fra regjeringen i denne tankegangen. I et intervju med Aftenposten gjorde Jonas Gahr Støre (A) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) det klart at de kom til å bruke mer oljepenger i revidert budsjett som kommer torsdag.

Hittil har regjeringen argument med at det er behov for å holde igjen oljepengebruken, for ikke å bidra til mer inflasjon.

Ole Christian Bech-Moen, Direktør for Pengepolitikk i Norges Bank, sier de tar hensyn til sysselsettingen.

– Vår oppgave er å sørge for lav og stabil inflasjon, og samtidig bidra til at flest mulig er i jobb. Prisveksten er nå klart over målet på 2 prosent. Norges Banks komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet har satt renten opp for å dempe prisveksten.

Fordi komiteen også legger vekt på hensynet til sysselsettingen, bruker den tid på å bringe inflasjonen tilbake til målet, sier han. Om de ikke hadde tatt hensyn til sysselsetting hadde renten blitt hevet raskere, sier han.

Økende arbeidsledighet blant sårbare grupper

LO er spesielt opptatt av arbeidsledigheten blant sårbare grupper. I rapporten peker de spesielt på en økt arbeidsledighet i gruppen 15–24 år. Dette er en gruppe som vanligvis er i utdanning, men LO er bekymret for de som står utenfor både arbeid og utdanning.

– Så det å bidra mer til arbeidsmarkedstiltak, kompetanseheving, midler til nav og alle tiltaksprogrammer er viktig i denne situasjonen, sier Bjørnstad.

Også her er sjeføkonomen i LO på linje med regjeringen. I et intervju med Aftenposten forrige uke la Støre spesielt vekt på gruppen av unge som står utenfor jobb og utdanning.

For stramme tak

Roger Bjørnstad i LO forklarer at det er et sammensatt bilde som gjør at de forutser en ledighet på 4,2 prosent. Hovedvekten legges likevel på renteøkningene til Norges Bank.

– Jeg skulle jo sett at renten ble økt i mer moderat tempo, sier Bjørnstad.

– Det kom nylige nye tall om stadig høy prisstigning. Hva er alternativet slik du ser det?

– Den inflasjonen vi opplever skyldes ikke press i norsk økonomi, den er importert fra utlandet. Det må vi tillate i et lite land som har stor handel med utlandet og frie kapitalbevegelser med flytende valutakurs. Da er vi prisgitt av internasjonal inflasjon. Norsk rente kan ikke endre på dette faktum.

I et foredrag sentralbanksjef Ida Wolden Bache holdt for Stortingets finanskomité denne uken tar hun derimot til orde for at den internasjonale inflasjonen kan bite seg fast.

– En svakere krone bidrar til at varer vi importerer, blir dyrere. Når prisveksten allerede er høy, som nå, øker det risikoen for at inflasjonen biter seg fast. Det må vi ta hensyn til når vi setter renten, lyder foredragsteksten.