Ikke for sent å trekke seg fra stridsvogn-kjøp, mener ekspert

Forsvarssjefen vil ikke ha stridsvogner. Det vil forsvarsministeren. Det er sterkt delte meninger om stridsvogn-kjøp både i politikken og internt i Forsvaret.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) vil kjøpe 82 nye stridsvogner med en kostnadsramme på 19,3 milliarder kroner. Ikke alle er overbevist om at det er en riktig prioritering.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen ga tidligere denne uken forsvarsminister Bjør Arild Gram (Sp) en anbefaling om å stoppe prosessen med anskaffelse av nye stridsvogner til Hæren. Det bekrefter forsvarssjefen selv overfor Forsvarets forum.

Ifølge Dagens Næringsliv, som omtalte saken først, vil Kristoffersen heller satse på nye helikoptre og langtrekkende våpen til Hæren.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersens anbefaling skal «komme fra ham som person». Ikke fra Forsvaret som organisasjon, ifølge Dagens Næringsliv.

Bred politisk enighet om stridsvogner

Kristoffersen ønsker med det å stoppe en anskaffelsesprosess som er godt i gang, og som det har vært bred politisk enighet om.

Det var Solberg-regjeringen og et politisk flertall på Stortinget som i sin tid ga klarsignal for anskaffelsen. Siden har Støre-regjeringen hatt det som et eget punkt i Hurdalsplattformen: «Investere i nye stridsvogner til Hæren.»

Prosessen er så fremskreden at det som i utgangspunktet gjenstår for Forsvarsmateriell, er å velge hvilken stridsvogn det skal investeres 19,3 milliarder kroner i. Det står nå mellom tyske Leopard 2A7 og sørkoreanske K2 Black Panther. I november har det foregått sluttforhandlinger, ifølge Forsvarsmateriell-direktør Gro Jære.

Slik ser den sørkoreanske stridsvognen K2 Black Panther ut. I oktober annonserte selskapet Nammo, som er deleid av den norske staten, og som blant annet produserer ammunisjon, at de hadde inngått en avtale om å utvikle 120 mm ammunisjon til den sørkoreanske stridsvognen.

Etter planen skal Hæren få 82 nye stridsvogner. Forsvarets nåværende stridsvogner, av typen Leopard 1 og Leopard 2A4, er over 40 år gamle og skal være krevende å holde i drift.

Målet har vært å signere avtale om kjøp av nye stridsvogner i løpet av året.

På nyåret fikk daværende forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) prøvekjøre begge kandidatene på Rena. Den gang sa Enoksen at det ikke var tvil om at Forsvaret trenger nye stridsvogner.

Etter Kristoffersens anbefaling om å stoppe innkjøpet har ikke reaksjonene latt vente på seg.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) understreker at prosessen går videre i tråd med planen til tross for Kristoffersens anbefaling. Her foran en CV90-stridsvogn på Rena tidligere i år.

Prosessen går videre, eller?

Forsvarsminister Gram var raskt ute med å fastslå at anskaffelsesprosessen «går videre i tråd med fremdriftsplanen som er lagt».

Også generalløytnant Yngve Odlo har kommentert forsvarssjefens anbefaling. Til Forsvarets forum sa Odlo, som er sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), at behovet for stridsvogner er godt dokumentert, og at han ikke ser noe alternativ til dem de neste 15–20 årene.

Andre mener man som følge av Kristoffersens anbefaling må trekke i bremsen. Blant dem er Frps forsvarspolitiske talsperson, Christian Tybring-Gjedde. Han mener at man må lytte til forsvarssjefen, og at stridsvogner er «en gal prioritering».

Det mener også den pensjonerte generalløytnanten Robert Mood. På Twitter kaller han Kristoffersens anbefaling «helt riktig». Han ber forsvarsminister Gram følge anbefalingen.

Lederen av utenriks- og forsvarskomiteen, Ine Eriksen Søreide (H), har også kommentert saken. Hun er åpen for å revurdere beslutningen. Hun vil vente på forsvarssjefens fagmilitære råd og rapporten fra Forsvarskommisjonen. Begge er ventet til våren.

– Det er avgjørende å se beslutningen om det skal anskaffes stridsvogner eller ikke, i en helhet. Både med tanke på hvordan Hæren skal settes opp med hovedkampsystemer for de neste tiårene, hvordan Forsvaret tenker fellesoperativitet mellom alle Forsvarets kampsystemer, og hvilket helhetlig forsvarskonsept som legges til grunn, sa Søreide til DN.

Leder for utenriks- og forsvarskomiteen, Ine Eriksen Søreide (H), er åpen for å utsette beslutningen om stridsvognene til våren.

Også Venstre-leder Guri Melby har meninger om stridsvogn-striden. Hun peker på at man må lytte til de fagmilitære rådene, og hun skriver på Twitter at hun ser frem til å lese mer helhetlig om hvordan Kristoffersen «vurderer at Norge best kan forsvares».

Hun sikter her i likhet med Eriksen Søreide til rådene og rapporten som kommer til våren.

«Vi trenger et norsk forsvar som tar innover seg både teknologisk utvikling og at Norges geostrategiske landskap er i stor endring», skriver Melby.

Ingen plikt til å inngå kontrakt

Advokat Marianne Dragsten fra Vaar Advokat AS er en av landets fremste eksperter på offentlige anskaffelser. Hun sier at regelverket aldri gir en oppdragsgiver plikt til å inngå kontrakt.

– Er det slik at et behov endrer seg, så vil man kan kunne avlyse konkurransen uansett hvor man er i løpet, sier Dragsten og fortsetter:

– En avlysning vil nok medføre at oppdragsgiver må betale erstatning for utgiftene stridsvogn-produsentene har hatt i konkurransen. Disse kan være omfattende, men det offentlige kan altså aldri tvinges til å gjennomføre anskaffelse av noe de ikke har bruk for.

Marianne Dragsten er blant landets fremste eksperter på offentlige anskaffelser. Hun er også nemndmedlem i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa).

Dragsten peker på at man egentlig ikke har lov å avlyse dersom man avlyser med «vikarierende argumenter».

– Men i et tilfelle som dette, hvor man argumenterer for at man har mer bruk for andre typer forsvarsmateriell enn stridsvogner, står man mye friere.

– Så om man ender med å avlyse konkurransen, vil det ikke være mer smertefullt enn at man må betale erstatning til konkurrentene?

– Nei. Det vil trolig være det hele. Hvis det er tatt forbehold om avlysning i konkurransevilkårene, er det ikke sikkert man trenger å betale erstatning i det hele tatt, sier Dragsten.