Politikk

Tenketank-notat sløyer fiskerimelding fra Regjeringen

tac34614_doc6nks8hy2y0z15celp19g-GZtB8TQZ2J.jpg
tac346ac_doc6nks8g68lvl16usfk19g-rGNp68IBiu.jpg

«Meldingen villeder Stortinget med usanne juridiske påstander», heter det om et av Elisabeth Aspakers siste bidrag som fiskeriminister: Sjømatindustrimeldingen. Fersk fiskeriminister Per Sandberg (Frp) må nå forberede seg på et nytt kystopprør.

  • Bjørn S. Kristiansen
    Bjørn S. Kristiansen

Det har vært stigende frustrasjon langs kysten i Nord-Norge i en årrekke – rettet mot ulike regjeringer.

Kritikken mot Høyre/Frp-regjeringen og daværende fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H), kulminerte med det såkalte kystopprøret våren 2014, da rundt 500 demonstrerte foran Stortinget mot Kjell Inge Røkke-systemets varsel om nedleggelser og salg av fiskeindustri.

Aspaker er nå etterfulgt av Per Sandberg (Frp), men han kommer neppe til å få det lettere. Politikken Regjeringen fører, hargjort at ytterligere allianser er dannet, forteller Hermann Klemet Hansen, leder av «Kystopprøret – Gjenreis Kyst-Norge», som understreker at vekslende regjeringer må dele ansvaret.

  • Frp-nestlederen har ingen planer om å moderere seg som statsråd: «Per Sandberg, eller «Pesa» som de kaller meg – han er vanskelig å makulere».
    — Ja, opprøret er sterkere nå, og organiseringen er bedre. Mange har deltatt fordi de har sett nødvendigheten. De stadige angrepene som har kommet etter regjeringsskiftet, har trimmet motstanden, sier Hansen.

Blant annet har Kystfiskarlaget bidratt til opprettelsen av «Kystens tankesmie». Der sitter blant andre de to fiskerihøgskole-professorene Peter Ørebech og Torbjørn Trondsen. Begge har markert seg som kritikere av ytterligere deregulering av fisket.

I et notat de to har utarbeidet, sløyes stortingsmeldingen om en bærekraftig fiskeriindustri.

I notatet hevder professorene at Nærings- og fiskeridepartementet «villeder Stortinget med usanne juridiske påstander», at stortingsmeldingen «svikter totalt når det gjelder analyse av sjømatindustriens bidrag til marin verdiskaping av fersk kvalitetsfisk i markedene», og at meldingen «gir også til dels meget feilaktige og tendensiøse situasjonsbeskrivelser av fiskeindustrien, av mulighetene for verdiskaping og myndighetenes muligheter for regulering».

Notatet konkluderer med at meldingen ikke gir «et tilfredsstillende grunnlag for en strategi for å øke verdiskapingen av de marine ressursene som etter loven tilligger det norske folk i fellesskap. Meldingen bør derfor sendes tilbake til Regjeringen med bestilling av analyser og tiltak som kan øke industriens bidrag til verdiskapingen av nasjonens marine ressurser på kysten.»

— Vi må utfordre departementet konkret på dette

Tirsdag møtte en rekke kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og bedrifter i Næringskomiteens høring om stortingsmeldingen «En konkurransekraftig sjømatindustri».

Notatet, omtalt som en motmelding under høringen, er verdt å følge opp i behandlingen av stortingsmeldingen, sier komitéleder Geir Pollestad (Sp) til Aftenposten.

I tillegg til kystopprørslederen, la både Norske sjømatbedrifters landsforening (NSL) og Fiskerkjøpernes forening (FiFor) vekt på argumentene i det kritiske tenketank-notatet.

— Vi må utfordre departementet konkret på dette. Det jeg oppfatter som en «mismatch», er at Stortinget vedtar fine, overordnede faneparagrafer om fellesskapets eierskap og norsk eierskap til ressursene, men i den praktiske politikken blir det for mye undergraving av dette, sier Pollestad.

  • Det mener jeg absolutt er verdt å bruke en del tid på, og følge opp både juridisk og politisk. Det er interessant å se om den politikken Regjeringen peker ut er i tråd med de målene som Stortinget har sagt at man har, og for så vidt også Regjeringen, sier han.

Blant de viktigste tiltakene i meldingen, oppsummert av departementet, ligger forslag om å regionalisere leveringsplikten, fjerne bearbeidingsplikten, utrede løsninger for å avvikle aktivitetsplikten, og endringer både i fiskesalgsloven og deltagerloven. Dette er samtidig de tiltakene som utløser mest kritikk.

Overordnet går kritikken på at å svekke pliktsystemet ytterligere løser opp de forpliktelsene om samfunnsansvar som trålflåten gikk med på da de fikk tilgang til lukrative torskekvoter. Kvoter ble delt ut billig mot at fisken skulle leveres til land og holde liv i industrien der. I bunn ligger lovverk som slår fast at fiskeressursene er fellesskapets eiendom, og skal bidra til å sikre bosetting og sysselsetting i kystdistriktene.

- Ikke grunnlag for å sende meldingen tilbake

Aftenposten har henvendt seg til Nærings- og fiskeridepartementet for en kommentar, som viser til at saken er i behandling i komiteen og at statsråden derfor avstår fra å kommentere.

Høyres Frank Bakke-Jensen er saksordfører for saken, og sier til Aftenposten at mye av kritikken fra «Kystens tankesmie» også er blitt fremmet før stortingsmeldingen kom.

— Når det gjelder de juridiske bemerkningen som Peter Ørebech kommer med, er det spørsmål som må rettes direkte til departementet. Vi kommer til å spørre om dette, men jeg overlater til juristene i departementet å svare, sier Bakke-Jensen, og legger til:

- Jeg mener det ikke er grunnlag for å sende meldingen tilbake til Regjeringen.

KrFs Line Henriette Hjemdal og Venstres Pål Farstad er folkene regjeringspartiene Høyre og Frp må sette sin lit til for å få flertall for meldingen i Stortinget.

  • Alle som har fisket har sikkert lurt på hvordan de i den andre enden av snøret har det. Kan torsk føle smerte?
    Farstad stilte i høringen spørsmål om notatet til organisasjonene som brukte det.

— Jeg synes det er noen heftige påstander om at Regjeringen villeder Stortinget, og det er noe jeg vil vite noe mer om. Derfor boret jeg i dette. Når organisasjoner som NSL og FiFor går ut med så drøye påstander i en motmelding, så vil jeg ha noe mer i bunn. Når jeg ikke fikk svar her, så må vi forsøke å se på det i en annen sammenheng, sier Farstad, som legger til at han vil ta opp påstanden med departementet.

Nytt slag om evigvarende kvoter

Forvaltningen av fiskeripolitikken står overfor potensielt store endringer dersom forslagene som ligger i meldingen som nå behandles i Stortinget, blir vedtatt. Samtidig jobber et utvalg med en gjennomgang av hele kvotesystemet.

To sentrale elementer skal belyses: Gjennomgang av kvotesystemet vil innebære at spørsmålet om hvorvidt kvotene skal være evigvarende, igjen blir aktuelt. Saken er brennbar – sist da Ålesund-reder Eivind Volstad gikk til sak mot staten og tapte.

Eidesen-utvalget skal også vurdere det såkalte ressursrentespørsmålet, altså hvorvidt de som høster av fellesskapets ressurser skal ilegges en særskilt beskatning, slik som i oljesektoren, for å sikre at samfunnet får igjen litt av verdiene som ligger i å utvinne en gratis naturressurs.

— Ikke bare kystbefolkningen, men det norske folk har eierskap til fisken. Stortinget har fått i oppdrag av det norske folk å forvalte den. Nå ser vi at det står under press. Særinteresser får større og større mulighet til å ta seg til rette, sier «Gjenreis Kyst-Norge»-lederen Hermann Klemet Hansen.

— Det betyr en rasering av mange kystsamfunn, jeg vil bruke et så sterkt uttrykk.

Les også

  1. Norsk oppdrettslaks setter nye rekorder i utlandet

  2. Svak krone reddet sjømateksporten

  3. Har aldri sett så mye torsk i havet

Les mer om

  1. Politikk