Solberg i nyttårstalen: – Regjeringen vil kartlegge årsakene til psykiske helseutfordringer blant unge

Statsminister Erna Solberg brukte talen første nyttårsdag til å varsle at regjeringen vil ta initiativ for å kartlegge årsakene til at særlig unge jenter får psykiske helseutfordringer.

Statsminister Erna Solberg hadde også selvmord som tema i sin tale til folket første nyttårsdag. Talen var opprinnelig spilt inn før jul, men måtte tas opp på nytt mandag etter nyheten om Ari Behns tragiske dødsfall.

Solberg minnet om at i 2018 tok 674 personer livet av seg i Norge.

– Det er 674 for mange. De hadde 674 ulike grunner. Uansett må vi jobbe for å få tallet ned. Åpenhet, å tørre å snakke om følelser, er viktig, sa statsministeren som også mintes også Ari Behn som tok sitt liv første juledag:

– Norge mistet en nyskapende kunstner og forfatter. Familie og etterlatte mistet et kjært familiemedlem og en god venn, sa Solberg.

– Jeg sender mine varmeste tanker til alle dem som har mistet en av sine kjære det siste året, sa statsministeren.

Les også

Kongens tale hylles i sosiale medier: «Oppslutningen om monarkiet synker ikke etter #nyttårstalen»

Kjenner ikke årsaken

Blant områdene regjeringen har pekt ut som satsingsområder, er frafall i skolen, psykisk helse og barnefattigdom.

– I mange land får flere unge psykiske helseutfordringer. Det øker særlig blant jenter. Vi vet ikke hvorfor, sa Solberg og la til:

Regjeringen vil derfor ta et initiativ for å kartlegge årsakene. Da kan vi også komme nærmere løsninger som virker.

– Men vi vet én ting. Det å bry seg om hverandre er alltid viktig, sa hun.

Beklaget til NAV-ofre

Statsministeren brukte også talen til å understreke at regjeringen nå gjør alt den kan for å rette opp i uretten som er begått i den mye omtalte trygdeskandalen.

– Det er i ettertid vanskelig å forstå at en så alvorlig feil kunnet skje over så lang tid og ramme så mange mennesker. På vegne av regjeringen vil jeg beklage overfor dem som er rammet, sa hun og la til at saken skal granskes grundig for å lære av den og for at man skal unngå at noe slikt skjer igjen.

– Klimauroen er begrunnet

Statsministeren viet også en god del taletid til å snakkeom klima og FNs bærekraftsmål:

– Her hjemme har mange unge det siste året vist sterk bekymring for klimaet. Med god grunn, sa statsminister Erna Solberg i sin nyttårstale.

I talen forsøkte Solberg å døyve uroen:

– Vi hører ofte at Norge ikke gjør noe for klimaet. Det er feil. Norge har ført en stadig strengere klimapolitikk siden CO2-avgiften ble innført for nesten 30 år siden, sa hun.

2020 blir et viktig år for FNs bærekraftsmål som er en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. De ble vedtatt i 2015. Solberg viste til at i år skal vi oppsummere hvor vi står etter de første fem årene. Og 2020 er året Parisavtalen mot klimaendringer starter å gjelde. Det er allerede klart at Norge ikke når Stortingets mål for klimakutt innen 2020.

– Vi vet i dag nok til å slå fast at menneskeskapte klimaendringer er farlige, sa statsministeren og viste til klimaendringene kan skade verdens evne til å produsere mat.

Stigende havnivå vil true mange land. I Norge kan mer uvær, flom og skred gå ut over liv og helse, sa hun, og viste til raset i Jølster i fjor sommer.

– Fortsatt olje og gass

I talen understreket Solberg at C02-utslippene fremover må kuttes kraftig. Hun viste til at regjeringens vedtatte mål er at Norges ikke-kvotepliktige utslipp skal reduseres med minst 45 prosent sammenlignet med 2005.

– Fra 2021 vil vi lage et utslippsbudsjett. Hvert år vil rammen for hva vi kan slippe ut bli mindre. Dette vil kreve mye av oss, sa Solberg.

Men den norske oljenæringen må bestå, forsikret hun:

– Selv om verden når klimamålene, vil det være behov for olje og gass. Derfor bør vi ikke avvikle en næring som sysselsetter mange tusen, og som bidrar til å finansiere velferden
vår. Men næringen må forberede seg på lavere etterspørsel når klimapolitikken blir strengere. Og den må også selv kutte utslipp.

Flere jenter på skole i konfliktområder

Solberg understreket i talen at Norges rikdom setter oss i stand til å hjelpe andre land med å nå sine bærekraftsmål. Regjeringen har særlig prioritert at jenter verden over skal få utdanning. I hele verden er det nå nesten like mange jenter som gutter som går i barneskolen, men jenter faller fra på ungdomstrinnet. Oppgaver i hjemmet går foran bare fordi de er
jenter.

– Det er både urettferdig og skadelig. God utdanning for jenter løfter landenes økonomi og forebygger barneekteskap. Derfor vil jenters utdanning være en norsk prioritet i årene fremover, sa statsministeren som minnet om at noe av det som rammer barns skolegang hardest, er krig og konflikt.

– Norge vil fremover gjøre mer for barns skolegang i konfliktområder, varslet hun.

– I noen land er målet innen utdanning at alle barn skal få gå på skole. Her hjemme er hovedutfordringen å få flere ungdommer til å fullføre videregående opplæring, sa Solberg.