Hvordan kunne Nav-skandalen fortsette i flere uker etter at alarmen gikk og Nav skrev til departementet at det var stor risiko for at det er flere som har fått store pengekrav og uriktige straffedommer mot seg?

Det er spørsmålet opposisjonen vil ha svar på fra regjeringen. Svaret kan avgjøre om det blir stilt mistillitsforslag mot arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

Hva gjorde Hauglie egentlig?

I redegjørelsen for Stortinget tirsdag sa Hauglie at saken - som hun selv omtalte som «en skandale» - var svært alvorlig. Hun påpekte at den har ført til personlig og økonomisk ruin for mange. Alle statsmaktene sviktet.

Venstresiden er enige i beskrivelsen. Men de vil samtidig ha svar på hvorfor Hauglie ikke øyeblikkelig tok nødvendige grep for å hindre at nye dommer ble avsagt og uskyldige mennesker sendt i fengsel:

Hva gjorde statsråden i perioden 30. august til 13. september for å hindre at skandalen utviklet seg?

– Kjernen i saken er om statsråden tok grep tidlig nok og kraftig nok, sier Rødts leder Bjørnar Moxnes.

SV og Rødt vurderer mistillit. Ap og Sp sier det er for tidlig å varsle mistillit nå.

– Hauglie har ikke styrket sin sak, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Krangel om granskningsutvalget

Fredag utnevnte regjeringen granskningsutvalget som skal gjennomgå alle sider av skandalen. Det møtte kritikk at regjeringen selv sto for dette, fremfor å overlate regien til Stortinget.

– Siden alle tre statsmakter har sviktet, ville en slik løsning hatt mest legitimitet, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Først når utvalgets rapport er klar, og kontrollkomiteen i Stortinget er ferdig med undersøkelser og høringer, starter den politiske sluttrunden om trygdeskandalen.

Audun Lysbakken (SV) er, i likhet med partilederne i Ap og Rødt, misfornøyd med prosessen hittil.
Berit Roald, NTB scanpix

Men allerede før arbeidet er i gang, er det diskusjon om habiliteten til flere av medlemmene av utvalget. Fredag utnevnte regjeringen dessuten en såkalt sette-riksadvokat, siden riksadvokat Jørn Sigurd Maurud er inhabil i saken.

Kanskje bærer det bud om høy temperatur også fremover.

– Hele denne prosessen har vært veldig uryddig. Granskningen må se på regjeringens rolle i saken, og da er det uforståelig at regjeringen insisterer på alenegang når det skal lages mandat og finnes medlemmer til utvalget, sier Audun Lysbakken.

Men uansett har de fire regjeringspartiene flertall i Stortinget ut perioden, altså til stortingsvalget i setptember 2021.

Et eventuelt mistillitsforslag vil dermed ikke få flertall og slik heller ikke konsekvenser - så fremt ikke også statsminister Erna Solberg (H) konkluderer med at trygdeskandalen må få politiske konsekvenser i form av statsrådens avgang.