Politikk

SV-leder Audun Lysbakken: Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin

Stadig færre nordmenn har råd til å kjøpe egen bolig, ifølge SSB. – Vi har et desperat behov for en boligpolitikk for folk i jobb som sliter med å komme inn på boligmarkedet, sier SV-leder Audun Lysbakken og foreslår et «ikke-kommersielt boligmarked».

SV-leder Audun Lysbakken vil lage et eget boligmarked for mennesker i jobb som likevel ikke har råd til bolig. Ole Berg-Rusten, NTB scanpix

  • Thomas Spence

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at stadig færre nordmenn med lav inntekt har råd til å kjøpe egen bolig:

«Andelen husholdninger som eier egen bolig, har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi.

76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt», heter det i rapporten.

– Vi har et desperat behov for en boligpolitikk for aleneforeldre, sykepleiere, hjelpepleiere og mange andre. Mennesker som er i jobb og tjener egne penger, men likevel sliter med å komme inn på boligmarkedet, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Han mener boligmarkedet i Norge er blitt en «forskjellsmaskin»: Det fungerer for dem som er inne, dem som har godt med penger og for dem som har aller minst og mottar bostøtte.

  • Les også: Boligprisene gikk opp i mai

– Dramatisk dytt i retning økt ulikhet

– Men vi mangler en boligpolitikk for en voksende gruppe folk som er i jobb, men likevel ikke kommer inn på boligmarkedet. Og for unge førstegangsetablerere.

– Det er alvorlig: Bolig er i ferd med å bli den største forskjellsmaskinen i Norge. Hvis vi ikke får boligmarkedet under kontroll, vil vi oppleve et dramatisk dytt i retning økt ulikhet, mener han.

Rådgiver Mathias Killengreen Revold i SSB sier at det er ganske stor forskjell mellom dem med høy og dem med lav inntekt.

– Det er klart mer vanlig å eie egen bolig blant dem med høy inntekt enn dem med lav inntekt.

– Hvorfor er det slik?

– En grunn er at noen grupper med lav inntekt velger ikke å eie bolig, som studenter. En annen viktig grunn er at det forutsetter ganske høy inntekt å komme inn på boligmarkedet, sier Revold.

– Bolig er i ferd med å bli den største forskjellsmaskinen i Norge, sier SV-leder Audun Lysbakken. Ingar Storfjell

Avviser at det vil gi høyere boligpriser

SV foreslår nå at Stortinget skal be regjeringen kopiere Danmark og lage en egen «lov om allmenne boliger».

– Det uprøvde alternativet som kan gi et alternativ til de mange som i dag sliter med å komme inn, eller som må ta opp usunt mye gjeld, er å lage en ny sektor i boligmarkedet for «allmenne boliger.»

– Boligbyggelag eller kommuner kan bygge og leie ut boliger til andre betingelser enn i det kommersielle leiemarkedet. Der kan folk få en god, trygg boform og bo med langsiktige avtaler, sier SV-lederen.

– Hvis 25 prosent av boligene skal selges eller leies ut billigere enn markedspris, må de øvrige 75 prosent selges til enda høyere pris. Vil ikke det gi enda høyere priser i det kommersielle markedet?

– Nei. Prispresset skyldes en kombinasjon av spekulasjon, voldsomt press i sentrale områder og dårlige alternativer. Hvis ikke alle må inn på markedet samtidig, kan vi unngå kunstig høye priser.

– Må ikke bli et ghetto-alternativ

Han ønsker å ta brodden av kritikk om at forslaget vil skapte ghetto-områder.

– Allmenne boliger må ikke bli et lavstatus-alternativ. De må bygges på vestkanten i Oslo og i Paradis i Bergen. Vi må greie miksen av blokk, enebolig og rekkehus, sier Lysbakken.

Her er SVs forslag:

Stortinget ber regjeringen:

  • Utarbeide en nasjonal boligplan for boligutbygging som inkluderer en plan for Husbankens rolle i å sørge for et mer rettferdig boligmarked.
  • Utrede en mulighet for å skille mellom skattlegging av primærbolig og sekundærbolig med høyere eiendomsskatt på sekundærbolig.
  • Fremme forslag om å endre plan- og bygningsloven slik at planmyndigheten kan stille krav om at det skal være en andel rimelige og sosiale boliger i alle nye prosjekter som skal bygges.
  • Legge frem forslag om en lov om ikke-kommersielle boligorganisasjoner – fellesskapsboliger – etter modell av den danske lov om allmenne boliger.

Sjeføkonom: Usikkert hvilke krav som stilles til billige boliger

Sjeføkonom Nejra Macic ved Prognosesenteret AS sier at konsekvensene mest sannsynlig « vil være lavere fortjeneste for boligutbyggerne og lavere boligpriser, som i andre omgang vil føre til lavere gjeldsvekst i husholdningene».

– I tillegg burde en tredje boligsektor føre til lavere investorandel og noe høyere eierandel i befolkningen. Det er imidlertid usikkert hvilke krav som skal stilles til hvem som får tilgang til de billigere boligene, sier Macic.

– For at en tredje boligsektor ikke skal ha utilsiktede negative konsekvenser, må det tenkes nøye gjennom hvem tilbudet skal være for. Og vi må prøve å huske tilbake til hvorfor markedet ble deregulert på 1980-tallet, sier hun.

En mindre radikal løsning som vil føre til mange av de ønskede effektene, er ifølge Macic å øke studentboligbyggingen.

ttps://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/ap/multimedias/3c028eb059d5bbb0eb5b2940ae771d13/Innenriks%2C%20SPELT%2C%20mars%20(1)
Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Boligmarkedet
  2. Audun Lysbakken
  3. Gjeldsvekst
  4. SSB

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Flere vil selge boligen før de kjøper ny: – Ligner veldig på det som skjedde under finanskrisen

  2. ØKONOMI

    Økonomer etter Olsens rentekutt til null: Spår lave boliglånsrenter lenge

  3. SID

    Mange får ikke eie egen bolig på grunn av urettferdig politikk

  4. ØKONOMI

    Eksperter om bolighøsten: Tror boliglånsforskriften vil hindre «ellevill prisvekst»

  5. KRONIKK

    Boligmarkedet stenger helt vanlige folk med helt vanlige inntekter ute. Det kan ikke fortsette.

  6. OSLOBY

    Slik vil byrådet gjøre veien til boligmarkedet enklere