Politikk

SV-leder Audun Lysbakken: Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin

Stadig færre nordmenn har råd til å kjøpe egen bolig, ifølge SSB. – Vi har et desperat behov for en boligpolitikk for folk i jobb som sliter med å komme inn på boligmarkedet, sier SV-leder Audun Lysbakken og foreslår et «ikke-kommersielt boligmarked».

SV-leder Audun Lysbakken vil lage et eget boligmarked for mennesker i jobb som likevel ikke har råd til bolig. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB scanpix

  • Thomas Spence

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at stadig færre nordmenn med lav inntekt har råd til å kjøpe egen bolig:

«Andelen husholdninger som eier egen bolig, har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi.

76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt», heter det i rapporten.

– Vi har et desperat behov for en boligpolitikk for aleneforeldre, sykepleiere, hjelpepleiere og mange andre. Mennesker som er i jobb og tjener egne penger, men likevel sliter med å komme inn på boligmarkedet, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Han mener boligmarkedet i Norge er blitt en «forskjellsmaskin»: Det fungerer for dem som er inne, dem som har godt med penger og for dem som har aller minst og mottar bostøtte.

  • Les også: Boligprisene gikk opp i mai

– Dramatisk dytt i retning økt ulikhet

– Men vi mangler en boligpolitikk for en voksende gruppe folk som er i jobb, men likevel ikke kommer inn på boligmarkedet. Og for unge førstegangsetablerere.

– Det er alvorlig: Bolig er i ferd med å bli den største forskjellsmaskinen i Norge. Hvis vi ikke får boligmarkedet under kontroll, vil vi oppleve et dramatisk dytt i retning økt ulikhet, mener han.

Rådgiver Mathias Killengreen Revold i SSB sier at det er ganske stor forskjell mellom dem med høy og dem med lav inntekt.

– Det er klart mer vanlig å eie egen bolig blant dem med høy inntekt enn dem med lav inntekt.

– Hvorfor er det slik?

– En grunn er at noen grupper med lav inntekt velger ikke å eie bolig, som studenter. En annen viktig grunn er at det forutsetter ganske høy inntekt å komme inn på boligmarkedet, sier Revold.

– Bolig er i ferd med å bli den største forskjellsmaskinen i Norge, sier SV-leder Audun Lysbakken. Foto: Ingar Storfjell

Avviser at det vil gi høyere boligpriser

SV foreslår nå at Stortinget skal be regjeringen kopiere Danmark og lage en egen «lov om allmenne boliger».

– Det uprøvde alternativet som kan gi et alternativ til de mange som i dag sliter med å komme inn, eller som må ta opp usunt mye gjeld, er å lage en ny sektor i boligmarkedet for «allmenne boliger.»

– Boligbyggelag eller kommuner kan bygge og leie ut boliger til andre betingelser enn i det kommersielle leiemarkedet. Der kan folk få en god, trygg boform og bo med langsiktige avtaler, sier SV-lederen.

– Hvis 25 prosent av boligene skal selges eller leies ut billigere enn markedspris, må de øvrige 75 prosent selges til enda høyere pris. Vil ikke det gi enda høyere priser i det kommersielle markedet?

– Nei. Prispresset skyldes en kombinasjon av spekulasjon, voldsomt press i sentrale områder og dårlige alternativer. Hvis ikke alle må inn på markedet samtidig, kan vi unngå kunstig høye priser.

– Må ikke bli et ghetto-alternativ

Han ønsker å ta brodden av kritikk om at forslaget vil skapte ghetto-områder.

– Allmenne boliger må ikke bli et lavstatus-alternativ. De må bygges på vestkanten i Oslo og i Paradis i Bergen. Vi må greie miksen av blokk, enebolig og rekkehus, sier Lysbakken.

Her er SVs forslag:

Stortinget ber regjeringen:

  • Utarbeide en nasjonal boligplan for boligutbygging som inkluderer en plan for Husbankens rolle i å sørge for et mer rettferdig boligmarked.
  • Utrede en mulighet for å skille mellom skattlegging av primærbolig og sekundærbolig med høyere eiendomsskatt på sekundærbolig.
  • Fremme forslag om å endre plan- og bygningsloven slik at planmyndigheten kan stille krav om at det skal være en andel rimelige og sosiale boliger i alle nye prosjekter som skal bygges.
  • Legge frem forslag om en lov om ikke-kommersielle boligorganisasjoner – fellesskapsboliger – etter modell av den danske lov om allmenne boliger.

Sjeføkonom: Usikkert hvilke krav som stilles til billige boliger

Sjeføkonom Nejra Macic ved Prognosesenteret AS sier at konsekvensene mest sannsynlig « vil være lavere fortjeneste for boligutbyggerne og lavere boligpriser, som i andre omgang vil føre til lavere gjeldsvekst i husholdningene».

– I tillegg burde en tredje boligsektor føre til lavere investorandel og noe høyere eierandel i befolkningen. Det er imidlertid usikkert hvilke krav som skal stilles til hvem som får tilgang til de billigere boligene, sier Macic.

– For at en tredje boligsektor ikke skal ha utilsiktede negative konsekvenser, må det tenkes nøye gjennom hvem tilbudet skal være for. Og vi må prøve å huske tilbake til hvorfor markedet ble deregulert på 1980-tallet, sier hun.

En mindre radikal løsning som vil føre til mange av de ønskede effektene, er ifølge Macic å øke studentboligbyggingen.

ttps://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/ap/multimedias/3c028eb059d5bbb0eb5b2940ae771d13/Innenriks%2C%20SPELT%2C%20mars%20(1)

Les mer om

  1. Boligmarkedet
  2. Audun Lysbakken
  3. Gjeldsvekst
  4. SSB