Politikk

«I Norge er det helt uspiselig å lyve»

Med Saera Khan har tre Ap.-politikere med minoritetsbakgrunn vært nødt til å gå. Tilfeldig eller ikke? I Norge er det i hvert fall helt tabu å lyve, mener professor Nina Witoszek.

Saera Kahn ga i går Arbeiderpartiets nominasjonskomité beskjed om at hun ikke er aktuell til neste års stortingsvalg.
  • Forf>
  • Forf><forf>geir Salvesen <
  • Forf><forf>solveig Ruud <
  • Forf><forf>gunnar Magnus <
  • <forf>robert Gjerde <

Ti minutter før nominasjonskomiteen i Oslo Ap. hadde tillyst pressekonferanse kl. 15 i går, ringte Arbeiderpartiets Saera Khan og trakk seg fra listeplassen og videre virke på Stortinget. Ekstremt dyre telefoner til spåkoner på Stortingets og skattebetalernes bekostning felte henne. Sammen med løgnene som ble gitt til partiorganisasjonen og Stortinget.Det var en trist dag for mange i det politiske miljøet, også utover Ap. s rekker, at en lovende kvinne med innvandringsbakgrunn måtte bite i gresset. Men Khan er ikke den eneste innvandringsrepresentanten med problemer. Flere har måttet trekke seg.

Her er noen av tilfellene:

Saera Khan ble valgt inn på Stortinget i 2005 som den første, fast møtende Ap-representanten med ikke-vestlig bakgrunn. Hun sto på 6. plass på Aps stortingsvalgsliste for forrige stortingsvalg. Saera Khan har hatt store problemer med å forklare hvorfor hun har hatt skyhøye telefonregninger — regninger betalt av Stortinget, og ga i går beskjed til nominasjonskomiteen i Oslo Ap om at hun trekker seg etter at hun innrømmet telefoner til spåkoner for store summer.

Fatma Jynge var Aps første statssekretær med innvandrerbakgrunn. Hun måtte gå av etter en uke. Den anerkjente tanzaniansk-norske arkitekten snublet i det samme regelverket som bidro til Åslaug Hagas avgang. Jynge-familien hadde bl.a. ominnredet en garasje på Sørlandet til hytte og deler av en låve til kontor og kjøkken - uten nødvendig godkjennelse. Siden hun var utnevnt til statssekretær i Kommunaldepartementet - og skulle ha ansvar for byggesakene - måtte hun gå.

Manuela Ramin-Osmundsen ble i fjor høst den første fargede statsråden. Med en CV som overgår gjennomsnittet, regnet nok Stoltenberg med at hun skulle bli en suksess. Men utnevnelsen av en bekjent til barneombud og en del uttalelser omkring dette som ikke sto til troende, førte til at hun måtte forlate Regjeringen i februar - fire måneder etter at hun tiltrådte.

Sammenheng?

På skalaen over de mest kinkige problemstillingene i dagens Norge, når denne trolig høyt opp: Er det noen sammenheng i at politikere med innvandringsbakgrunn har hatt problemer med å overleve i norsk politikk? Finnes det koder i Norge som gjør det vanskeligere for dem enn innfødte?

- Konstruert.

— Dette er en konstruert problemstilling. Det er ikke deres minoritetsbakgrunn som ligger bak det som har skjedd, sier partisekretær Martin Kolberg i Arbeiderpartiet. Og får følge av Høyres Afshan Rafiq, tidligere stortingsrepresentant og nå vararepresentant på Stortinget:- Det blir helt galt å knytte dette opp mot den etniske bakgrunnen, fordi dette dreier seg om handlinger begått av selvstendige enkeltpersoner, og det har ikke noe med koder å gjøre, sier hun.- Det er ikke noe spesielt minoritetsfenomen å bli tatt for juks, skattejuks, eller gjøre noe galt med firmareiser. Det er bare å bla i dagens aviser, mener Loveleen Rihel Brenna som selv har innvandringsbakgrunn og som er leder for foreldreutvalget i grunnskolen (FUG). Hun ser ingen som helst kobling mellom minoriteter og reglene.

- Uspiselig.

— Ja, dette er noe det vanskeligste man kan snakke om, og det er uhyre viktig å håndtere det korrekt, sier Nina Witoszek, innvandrer fra Polen, professor ved Universitetet i Oslo og hvass kommentarskribent. Hun synes det er mest interessant å se på egenskaper i den norske væremåten:- I Norge er det helt uspiselig å lyve, her er det enkelhet som gjelder, kompleksitet blir straffet. I andre systemer som f. eks det franske, er det ordene, innpakningen som teller mest. Andre steder kan en vakker løgn bli belønnet. Men ikke i Norge. Her gjelder den protestantiske etikken, og tenkningen i det gamle bondesamfunnet, sier Witoszek. Hun tror at noen innvandrere har problemer med å identifisere seg med systemet. - Da jeg bodde i Polen, snek jeg på trikken fordi alle gjorde det for å snyte den polske staten. Det tok meg to år etter at jeg kom til Norge å utvikle en angst for ikke å ha betalt på trikken her, sier hun.- Når man har et verv, er det basert på tillit, man er en rollemodell i samfunnet, man har et stort ansvar når man sier ja til en posisjon, sier Loveleen Brenna.

Flere i storm.

Ap.-sekretær Martin Kolberg påpeker at det også har stormet rundt flere etnisk norske politikere. - Ap har ikke problemer med dette. Partiet har mange gode minoritetspolitikere landet rundt, særlig i kommunestyrene, sier Kolberg og viser til at Ap. har et eget rekrutteringsprogram for å få minoritetspolitikere til å engasjere seg i partiet.- Det er jeg sikker på vil gi gode resultater. Ap har et mål om å representere den flerkulturelle utviklingen. De episodene som Aftenposten ramser opp, står ikke i veien for dette. Innvandrerbefolkningen har mye å bidra med i norsk politikk.

Les også

  1. Innrømmer at hun ringte til klarsynte

  2. Forsvaret: - Saera Khan har ingen kjæreste som er spesialsoldat hos oss

Manuela Ramin-Osmundsen trakk seg som barne- og likestillingsminister etter kun fire måneder.
Fatma Bhanji Jynge trakk seg som statssekretær i Kommunaldepartementet etter kun en uke.
Nina Witoszek

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uken gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Politikk