Politikk

Departementets feil

Justisdepartementets melding om at religiøse hodeplagg skulle tillates, var i direkte strid med hva Regjeringen var blitt enig om bare noen dager tidligere.

Knut Storberget
  • Robert Gjerde Halvor Hegtun Gunnar Magnus Solveig Ruud

Det var ikke statsminister Jens Stoltenberg som sviktet justisminister Knut Storberget i hijabsaken. Det var snarere Storberget og departementet hans som utløste kaoset og forvirringen, ifølge sentrale politikere i Ap, SV og Sp.

Storberget ønsket å tillate religiøse hodeplagg i politiet, men møtte 29. januar så mye motstand i regjeringskollegiet at et klart ja ble omgjort til et uklart tja. Likevel sendte Justisdepartementet noen dager senere ut en melding om at det var fattet en beslutning om at religiøse hodeplagg var blitt godkjent som en del av politiuniformen.

–Den pressemeldingen var feil fra første sekund, sier fungerende justisminister Trond Giske (Ap). Men han kan ikke gi noe svar på hvorfor den ikke straks ble tilbakekalt.

–Hvorfor reagerte ikke du, som hadde vært med på regjeringsbehandlingen?

–Jeg hadde mine ting å holde på med, svarer Giske.

–Det dere vedtok i Regjeringen, var vel en prinsippbeslutning om endring av politiets uniformsreglement, slik at religiøse symboler kunne tillates?

–Ja, det er riktig, svarer Giske, som understreker at Regjeringen ikke konkluderte med hensyn til hvordan dette rent praktisk skulle gjøres. Politidirektoratet skulle komme med forslag, og så skulle det gås en runde med berørte departementer.

Giske sier også: –Det er ikke noe å legge skjul på at det også i regjeringen var ulike syn på hijab. Det var ikke mulig å trekke noen konklusjon.

Etter det Aftenposten erfarer var statsråder fra både Ap og Sp kritisk til Storbergets forslag.

Departementets feil.

Kimen til mye av hijabforvirringen ligger i en e-post som Justisdepartementet sendte til Stavanger Aftenblad 4. februar:

«Spørsmålet om bruk av religiøst hodeplagg er et prinsipielt spørsmål. Etter å ha mottatt Politidirektoratets vurdering, er det besluttet at Politiets uniformsreglement skal endres slik at det gis anledning til bruk av religiøst hodeplagg sammen med politiuniformen.

Endringen vil bli gjennomført i nær kontakt med Politidirektoratet og berørte departementer,» het det i e-posten fra kommunikasjonsdirektør Gunnar Johansen.

Like etter ble en nesten likelydende tekst sendt ut som pressemelding fra Justisdepartementet. Men ikke et ord ble nevnt om at justisministerens forslag, nedfelt i et regjeringsnotat, ikke var blitt vedtatt i Regjeringen.

Om «religiøse hensyn» skulle imøtekommes med hårnett eller hijab, var det ikke tatt stilling til.

–Hijabsaken ble uheldig håndtert. Når man i ettertid ser utfallet, hadde saken kanskje vært tjent med at den aldri hadde vært fremmet, sier Giske.

Klarert med Storberget.

Etter det Aftenposten erfarer klarerte Johansen innholdet i e-posten med justisministeren og politisk ledelse før den ble sendt til Stavanger Aftenblad. Johansen vil selv ikke kommentere saken, utover følgende:

–Jeg kan bekrefte at jeg sendte en e-post til Stavanger Aftenblad med likelydende tekst som det som kort tid etter ble lagt ut på Justisdepartementets nettsider.

Det er en gåte for flere i Regjeringen og den innerste krets hvordan det var mulig å sende ut en feilaktig pressemelding. Ingen vil spekulere i hvordan det kunne skje, utover at man mener at det åpenbart er Storbergets ansvar at departementet gikk ut med opplysninger som ikke var i overensstemmelse med Regjeringens konklusjon. Uansett om det skyldes at Storberget ga Johansen feilaktig informasjon, eller om Storberget ikke uttrykte seg klart nok – slik at det var mulig å misforstå – så er det uansett Storbergets ansvar.

Noe herk.

Hijabdebatten har utviklet seg til «noe herk», erklærte finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen i går. På vei ut fra et av Oslos hoteller, der hun debatterte «likelønn og verdiskapning» med Frp-formann Siv Jensen, fikk hun ikke et eneste spørsmål om likelønn og verdiskapning, men til gjengjeld en lang rekke spørsmål om bruk av hijab i landets politikorps.

Vil ikke mene noe.

Et oppslag i VG om at Jens Stoltenberg og Regjeringen hadde sagt ja til hijab var «direkte feil», slo Halvorsen fast.

–Det er ikke riktig at Regjeringen sluttet seg til et forslag om å tillate hijab eller noe i den retningen der, sa Halvorsen.

–Hva var det Regjeringen sluttet seg til?

–Det var å starte en prosess som tar større hensyn til det religiøse. Men det var absolutt ikke en tilslutning til hijab.

–Hva mente du selv?

–Akkurat nå er jeg mest opptatt av at jeg ikke skal mene noe som helst om hijab, sa SV-lederen og gikk.

–Tyder på uryddighet

–Denne saken handler om politikk, og ikke rettsspørsmål. En regjeringskonferanse kan ikke gi formelt bindende instruks til et departement. Slik sett er det riktig å si at hijabsaken ikke kan ha vært formelt vedtatt. Jeg mener derfor man bør ha is i magen, før man beskylder noen for å lyve i denne saken. I verste fall tyder denne saken på uryddighet, sier professor Erik Boe ved Universitetet i Oslo.

–Det treffes aldri formelle vedtak i Regjeringen som politisk organ. Vedtak må treffes på Slottet, med signatur fra Hans Majestet. Det interessante er om Regjeringen ga en instruks som ikke var rettslig bindende, men politisk bindende, overfor Justisdepartementet. Hvis det er gjort, så vil det politisk sett løfte ansvaret vekk fra Storberget og over på Stoltenberg, sier han.

Professor Eivind Smith understreker også at behandlingen av hijabsaken i regjeringskonferansen hverken er rettslig bindende eller avgjørende i en konstitusjonell betydning.

–Dersom hijabsaken har vært politisk behandlet, så kommer en del av det som er sagt i denne saken i et litt underlig lys. Har regjeringen diskutert saken og kommet frem til at man ville gjøre noe, så dreier dette seg i så fall om uklarhet og uryddighet, sier Smith.

2. DESEMBER 2008:Justisdepartementet mottaret brev der Politidirektoratetforteller at de har mottatten henvendelse fra enkvinne om bruk av hijab tilpolitiuniformen. Direktoratetmener at det bør hunkunne, men påpeker at bareRegjeringen kan endre uniformsreglementet.
JANUAR 2009:Justisdepartementet er positivtil initiativet og drøftersaken med de rødgrønnejustispolitikerne på Stortinget.Saken klareres bl.a. iSps gruppestyre.
29. JANUAR 2009:Saken drøftes på en regjeringskonferanse. Storbergetlegger frem et regjeringsnotat der hanforeslår «at politiets uniformsreglement skal endresslik at det gis anledning til bruk av religiøsthodeplagg...» Han møter motbør fra flere statsråder.Regjeringen vegrer seg for å gå så langt somStorberget vil. Den åpner for å endre uniformsreglementetfor å «ta religiøse hensyn», men presisererat det skal iverksettes en bredere prosess.Flere departementer skal involveres.
4. FEBRUAR 2009:Stavanger Aftenblad har fått innsyn i brevet fra Politidirektoratet,og legger en sak ut på nettet. Justisdepartementetsender ut en pressemelding i tråd med Storbergetsopprinnelige forslag uten å ta hensyn til innvendingenei Regjeringen. Her sies det at det «er besluttet atPolitiets uniformsreglement skal endres slik at det gisanledning til bruk av religiøst hodeplagg...» Ingelin Killengreenforsvarer standpunktet på TV, Politets Fellesforbundreagerer. Det samme gjør Frp.
6. FEBRUAR 2009:Ap-politikere påStortinget og i regjeringsapparatetblantannet Libe Rieber-Mohn troppet opp iJustisdepartementetog protesterer påinnholdet i pressemeldingen.
10. FEBRUAR 2009:Justisdepartementet sender et formeltsvar på Politidirektoratet brev, ber om atdirektoratet selv utarbeider et forslag tilendring av reglementet, påpeker at politietsorganisasjoner skal høres og presisererat når «Politidirektoratets innstillingforeligger, vil man forelegge dennefor berørte departementer før endeligbeslutning fattes.»
20. FEBRUAR 2009:Etter mye bråk ¿ ikke minsti Ap ¿ avblåser justisministerenhele prosessen. Detblir annonsert på en pressekonferanse.25. FEBRUAR 2009.Justisminister Knut Storbergetfår et illebefinnende og sykmeldes.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    VERDEN
    Publisert:

    Ut med Starbucks. Inn med Stars Coffee. Slik erstatter Russland de amerikanske kjedene.

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5