Frp vil ha eggdonasjon og assistert befruktning – Ap sier velkommen etter

Fremskrittspartiet vil tillate assistert befruktning for enslige, fosterdiagnostikk som tidlig ultralyd og nipt-test og eggdonasjon i ny bioteknologilov.

– Vi satser på å få gjennomslag for alt og at dette skal gjelde fra 1. juli, sier partiets helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen.

Hun presenterte de vidtrekkende forslagene onsdag og inviterte da Arbeiderpartiet, Venstre og SV til et forlik om endringene i bioteknologiloven.

Ap: Velkommen etter

Stortingsrepresentant Tuva Moflag fra Ap sier at i hovedtrekk er Frps forslag på linje med det som Ap har foreslått tidligere. Hun sier at dette er en god dag ikke minst for norske kvinner som ønsker barn.

– Vi ønsker Frp velkommen etter når de nå ikke er bundet av Granavolden-plattformen, sier hun og legger til at det er detaljer i forslaget Ap kan se annerledes på. Et slikt eksempel er at Frp bare vil ha kvinner som har født som givere av egg.

Likestilt med sæddonasjon

Frp vil blant annet tillate eggdonasjon på lik linje med sæddonasjon og ser for seg en kompensasjon på mellom 7.000 og 12.000 kroner til kvinner som donerer egg.

Hensikten er å gi par som ønsker egne barn, men hvor kvinnen ikke har alle forutsetninger, en sjanse til å oppleve dette.

KrF: Håper de tenker seg om

KrFs helsepolitiske talsperson Geir Bekkevold sier at han håper at de partiene som Frp inviterer til forlik tenker seg om.

Han viser til at en rekke av de forslagene som Frp legger frem ikke er utredet.

– Tror du Frp legger frem disse forslagene for å ramme KrF?

– Det får du spørre Frp om, men det er klart at KrF fikk mange seire i Granavolden som Frp nå løper fra, sier Bekkevold.

– Historisk mulighet

Frp vil stille krav om at donor er mellom 25 og 35 år, har født egne barn og får psykologisk veiledning først.

– Vi har nå en historisk mulighet til å tillate eggdonasjon i Norge. Jeg har gledet meg til å fremme dette forslaget, sier Bruun-Gundersen.

Hvis hun får det som hun vil, skal eggdonasjon gis til par, og det vil være krav om at paret må stille med 50 prosent av genmaterialet selv. Det vil dermed ikke være anledning til å benytte seg av både donert sæd og donert egg.

Andre forslag fra Frp er å tillate mitokondriedonasjon – å erstatte syke mitokondrier (cellenes energiforsyning, red.anm.) med friske fra en donorkvinne – og lagring av befruktede egg på ikke-medisinsk grunnlag. Frp vil gi Helsedirektoratet ansvaret for et eggdonor-register.

– Historisk mulighet

Samtidig vil Frp holde på forbud mot surrogati, men tillate assistert befruktning for enslige.

– Frp mener at staten ikke skal sette begrensninger for hvilke valg familier og enkeltpersoner kan ta, heter det.

Geir Bekkevold (KrF) mener det viser motsetninger i Frps forslag når de åpner for eggdonasjon, men sier nei til surrogati.

– Nei til eggdonasjon er jo viktig for å hindre surrogati, mener KrF-representanten.

Når det gjelder fosterdiagnostikk, vil Frp etablere et såkalt PGD-tilbud i Norge og avvikle nemndene. I dag tillates gentesting av embryoer kun for par med risiko for enkelte alvorlige sykdommer.

Samtidig vil partiet tillate tidlig ultralyd til alle kvinner og en såkalt nipt-test, som gjør det mulig å avlese mulige kromosomfeil – som Downs syndrom – allerede i uke ni av svangerskapet.

– Dette handler ikke om sortering, men om å gi trygghet til kvinnene i deres svangerskap, sier Bruun-Gundersen.

– Valget må kvinnene ta selv, legger hun til.

KrF-veto

I Granavolden-plattformen ble de fire partiene på borgerlig side enige om enkelte liberaliseringer i bioteknologilovgivningen, samtidig med at KrF fikk veto mot ytterligere endringer.

Det er denne enigheten Bekkevold viser til at Frp river opp med sitt forslag.

Frp gikk ut av regjeringen i januar, og partiet anser seg nå ikke lenger bundet av plattformen som ble forhandlet frem for ett år siden.

Endringene i bioteknologiloven ligger nå til behandling i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Partiene har frist til 26. mars med å fremme forslag til endringer.

Ikke bundet

Frp viser til at loven ikke har vært endret i betydelig grad siden 2004, og at den derfor er overmoden for endringer. For partiet er det et sentralt poeng at ikke Norge skal ha strengere reguleringer enn andre land det er naturlig å sammenligne seg med.

Partiet vil imidlertid ikke binde sin stortingsgruppe i disse spørsmålene.

– Frp har alltid sagt at i etiske spørsmål står representantene fritt til å stemme etter egen overbevisning, sier Bruun-Gundersen.

– Men jeg oppfatter at det er bred enighet om dette i Frp.