Kjell Inge Røkke sponser venstresidens jakt på en grønn industripolitikk

Kjell Inge Røkkes selskaper Kværner og Aker Solutions legger en million kroner på bordet for tankesmien Manifests prosjekt for grønn industri.

– Venstresiden og miljøbevegelsen har ikke noe annet valg enn å samarbeide med storkapitalen, sier Magnus E. Marsdal, leder for tankesmien Manifest.

– Vi trenger fagarbeiderne og ingeniørene i industrien for å få til det grønne skiftet, uavhengig av hvem som eier bedriftene, fortsetter han.

Marsdal leder prosjektet Grønn Industri 21. En dugnad som samler miljøbevegelsen, industrien og fagbevegelsen. Han innrømmer at det var noen hevede øyenbryn i den venstreorienterte tankesmien da en million kroner rullet inn fra de to Røkke-selskapene Aker Solutions og Kværner.

– Hverken Kværner eller Aker Solutions legger noen som
helst føringer for vårt arbeid og våre utredninger, sier Manifest-lederen.

Applaus fra Aker

– I Aker applauderer vi alle som er opptatt av industriutvikling. Manifest Tankesmie har tatt initiativ til et interessant prosjekt som vil skape debatt og peke på muligheter for fremtidig sysselsetting, sier kommunikasjonssjef i Aker ASA Atle Kigen.

– Aker har vært en pådriver for kunnskapsbasert industriutvikling i Norge gjennom 180 år. Det vil vi fortsatt være, legger han til.

Tankesmien Manifest er solid plantet på venstresiden og har som mål å påvirke Rødt, SV, Ap, Sp og MDG, men sier at rapportene blir sendt alle partier. Målet er at valget i 2021 skal bli et reelt klimavalg. Grønn Industri 21 skal utforske Norges mulighet til å få ned utslippene globalt på en måte som bygger grønn industri nasjonalt.

Ved siden av Marsdal er konserntillitsvalgt i Aker ASA Atle Tranøy og Anja Bakken Riise fra Framtiden i våre hender (FIVH) blant dem som skal være med i det som kalles dugnadskomiteen.

Må bygge broer

Det legges ikke skjul på at det er til dels sterke motsetninger mellom de som skal delta.

– Vi trenger å bygge bro mellom de som bryr seg om arbeidsplasser og dem som bryr seg om klima og miljø, sier FIVH-leder Anja Bakken Riise.

Hun mener at innovasjonskraften til norsk industri, kombinert med utålmodigheten til miljøbevegelsen, danner en slagkraftig allianse.

Industrien en del av løsningen

Atle Tranøy er tillitsvalgt for tusenvis av ansatte i oljerelatert industri langs kysten. Han ser nå en økt interesse for industripolitikk som en del av klimaløsningen og at dette prosjektet er en del av denne trenden.

– Kværner og Aker Solutions støtter prosjektet og initiativet som setter industriutvikling på dagsordenen, understreker Tranøy. Han mener at industrien ikke har fått gjennomslag i miljøbevegelsen for initiativene den har tatt.

– Derfor er det etter mitt syn gledelig at miljøbevegelsen har løftet blikket og ser på industrien som en del av løsningen i klimapolitikken, sier tillitsmannen.

• Sps Marit Arnstad: Vi må heie mer på storindustrien i klimakampen.

Sluttdato for oljen?

Sluttdatoen for oljeindustrien er et minefelt en slik utredning raskt tråkker inni. Tranøy mener at petroleumssektoren vil varer i mange, mange år ennå.

– Sluttdato for oljen i Norge i dag betyr sluttdato for velferdsstaten, sier Marsdal.

Å bare stoppe den fossile vekstmotoren i norsk industri fører ingen steder hen, mener han.

– Vi må få fart på den grønne vekstmotoren, sier Marsdal.

FIVH-leder Anja Bakken Riise mener at valget en står overfor er enten å få en markedsstyrt kollaps for petroleumssektoren, eller en styrt overgang.

Konkrete prosjekter ikke grønnvasking

Målet med utredningen er at den skal være konkret og ikke noe grønnvasking av petroleumssektoren.

Spørsmål som skal utredes er hvordan næringslivet kan spille på lag for å gripe muligheter som utvikler og skaper arbeidsplasser.

Hvordan kan staten hjelpe norske industrilokomotiv over i det grønne sporet? Målet er å få klimapolitikken inn i industripolitikken og industripolitikken inn klimapolitikken, skriver Manifest i presentasjonen av prosjektet.

• Les også: Havvind kan gi 128 000 arbeidsplasser.

Statens rolle viktig

Tranøy mener utredningen må ta hull på det som nå synes å være tabu å diskutere, nemlig hvordan oljeformuen kan brukes i det grønne skifte. Dette kommer til å bli sentralt for prosjektet.

– Det er vanskelig å se at det er bedre for fremtidige generasjoner at vi investerer pengene i eiendom i London og Paris i stedet for fremtiden til norsk industri, sier Tranøy.