Regjeringen oppretter 4000 nye studieplasser og 1000 plasser for høyere yrkesutdanning
Regjeringen kommer med gladmelding til de mange tusen som søkte høyere utdanning i vår. De plusser på antall studieplasser med 4000.
Hele 150.784 personer hadde innen 16. april 2020 søkt opptak til universiteter og høgskoler i Norge, 12.052 flere enn i fjor.
Mange søkte seg til høyere utdanning fordi koronakrisen har ført til at mange har mistet eller frykter at de mister jobben. Men økt søkning gjør nåløyet trangere.
Nå møter forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) dette med å øke antall studieplasser med 4000.
Dette kommer i revidert nasjonalbudsjett som legges frem 12. mai, og vil bli gjennomført ved studiestart i høst. Økningen i studieplasser er avhengig av at Stortinget sier ja.
– Det er viktig å få flere i utdanning og i yrker som vi har behov for fremover, sier Henrik Asheim til Aftenposten.
Denne utdanningspakken kommer til å koste 500 millioner kroner i år.
- Les kronikken: Slik gikk den digitale omstillingen under koronakrisen
Dialog med studiestedene
Asheim forteller at han har hatt en dialog med ulike studiesteder for å finne frem til hva en kunne øke raskt. Dette har ikke bare vært å øke antall sitteplasser på en lesesal, men å komme opp med studieplasser til jobber Norge trenger fremover.
Øremerket til visse studier
– Vi styrer dette hardt, sier Asheim og viser til at de 4000 studieplassene fordeles slik i regjeringens forslag:
- Helse og sosialfag: 1123 plasser
- Lærerutdanningene: 550 plasser
- Matematikk, naturvitenskap og teknologi: 1472 plasser
- Juridisk og økonomisk-administrative fag: 833 plasser
- Animasjon, utøvende musikk, film og kunst: 22 plasser
– Vi foreslår i tillegg en økning på 1000 studieplasser til høyere yrkesfaglig utdanning (fagskole).
– For å sikre best mulig utnyttelse av midlene vil studieplassene fordeles til fylkeskommunene etter konkurranse gjennom Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, sier Asheim.
Prioritere behov i arbeidslivet
Statsråden understreker at plassene skal prioriteres til fagskoletilbud som det er behov for i arbeidslivet, og der det er for lav kapasitet i dag.
Universiteter og høyskoler er som andre skoletilbud blitt rammet av koronatiltak, som har ført til at de har vært stengt ned. Asheim sier at han regner med at det blir tilnærmet normal virksomhet fra høsten, men at det nok kan være aktuelt med noe nettundervisning.
– Men et studieløp er på tre til fem år, så dette gjelder ikke bare for i år, sier han.
Denne opptrappingen av studieplasser kommer i revidert fordi det skal tre i kraft alt i høst.
Asheim viser til at regjeringen vil komme tilbake til andre og omfattende tiltak for studiesektoren i tiltakspakke som kommer i mai eller juni. Han understreker at utdanning vil være en viktig del av tiltakene for å gjenreise norsk økonomi etter koronakrisen.
Får støtte, men
Teknapresident Lise Lyngsnes Randeberg er glad for at regjeringen nå foreslår å utvide antall studieplasser, og er særlig fornøyd med at matematikk. naturvitenskap og teknologi får flest nye studieplasser.
– Kompetanse og teknologi er avgjørende for å løse de utfordringene vi nå står overfor, skriver hun i en e-post.
Ole Marius Svendsen er leder for NITO Studentene og skriver i en e-post at de er positive til at det er god fokus på viktigheten av ingeniører og teknologer.
– Derimot er vi bekymret for at studiestedene ikke vil kunne tilby utdanning av god kvalitet for de 1 472 ekstra studieplassene som kommer til våre fag. skriver han.
