Politikk

Hanne Bjurstrøm brøt instruks da EU-forordning ble en del av norsk rett

Konsekvensene ble ikke kartlagt. Departementet brøt den såkalte «utredningsinstruksen» da den mye omtalte trygdeforordningen ble en del av norsk lov i 2012.

– En statsråds arbeidssituasjon gjør det nødvendig å legge til grunn at embetsverket følger de saksbehandlingsregler og prosesser som er påkrevet, sier eksstatsråd Hanne Bjurstrøm. Foto: Aleksander Andersen, NTB scanpix

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud

Det utredningsarbeidet som ble gjort da EUs trygdeforordning skulle bli en del av norsk rett, får hard medfart av utvalget som har gransket trygdeskandalen. Den som satt med ansvaret den gang, var Aps arbeids- og sosialminister Hanne Bjurstrøm.

Men hun er ikke den eneste eksstatsråden i Arbeids- og sosialdepartementet som utsettes for kritikk. Det gjør også Dag Terje Andersen (Ap) og Anniken Hauglie (H).

  • Les også: Hvem har ansvaret for trygdeskandalen, og hvilke feil ble begått? Her er granskernes dom.

Brøt viktig instruks

Utvalget skriver direkte at utredningsarbeidet før den nye forordningen ble innført ikke er «i tråd med utredningsinstruksens krav».

Denne instruksen ble innført i 2000 og skal sørge for at de viktige spørsmålene blir stilt om blant annet konsekvensene av ulike reformer og viktige vedtak.

Bjurstrøm tok over ledelsen i departementet i desember 2009 og ble sittende til september 2012.

Det betyr at hun satt med ansvaret i årene før trygdeforordningen ble en del av norsk lov og da forordningen ble iverksatt i 2012.

Dårlig forarbeid

Forordningen skulle fra første stund ha medført at folk som mottar visse Nav-ytelser, kunne dra til et annet EU/EØS-land uten å søke først.

Når den beskjeden ikke ble gitt mottagerne av arbeidsavklaringspenger, pleiepenger og sykepenger før slutten av oktober i fjor, skyldes det en feiltolkning av forordningen.

Ifølge utvalget ble det gjort svært dårlig arbeid med å finne ut:

  • hvilken betydning trygdeforordningen ville få for norsk rett
  • hvordan den skulle gjennomføres.

Baserte seg på gamle vurderinger

Kort fortalt er historikken til forordningen (883/2004) slik:

  • 1998: Europakommisjonen kom med forslag til ny forordning.
  • 2004: Forordningen vedtas, etter forhandlinger og endringer.
  • 2009: EU brukte tiden frem til dette tidspunktet på å finne ut hvordan forordningen skulle gjennomføres.
  • 2010: Forordningen ble innført i EU.
  • 2011: EØS-komiteen (representanter fra Norge, Island, Liechtenstein, Europa-kommisjonen og EU-landene) vedtok å innlemme forordningen i EØS-retten.
  • 2012: 1. juni dette året ble forordningen gjeldende i norsk rett.

– Det arbeidet som ble gjort for å utrede hvilke konsekvenser utkastet til forordning ville få for norsk rett, skjedde tilsynelatende i 1999, fem år før forordningen ble vedtatt, sies det i utvalgets rapport.

12. april 1999 ble forordningen drøftet på et møte i Spesialutvalg for trygd og helse. Det finnes ingen referater fra møtet.

Dårlig utredning bidro til langvarig feiltolkning

Like før og rundt tidspunktet da forordningen ble norsk lov, ble det altså ikke foretatt noen ytterligere utredning.

Granskingsutvalget mener at begrenset utredningsarbeid i departementet bidro til å gjøre det vanskeligere å avdekke feiltolkningen, og til at den ble opprettholdt over så lang tid. I tillegg var det et problem at departementet ikke kjente til Navs praksis, og at det ikke har vært noen løpende overvåking av rettsutviklingen.

Gjennomføringen av forordning 883/2004 skjedde uten grundige vurderinger av hvilke konsekvenser forordningens regler hadde for norsk rett, skriver utvalget.

Det bruker ordet «overraskende» om at det ikke finnes «spor av vurderinger» om man skulle endre folketrygdloven.

Bjurstrøm la til grunn at embetsverket gjorde jobben sin

Bjurstrøm kommenterer saken via e-post. Hun sier at hun fullt ut deler utvalgets kritikk av departementets arbeid med gjennomføringen av forordningen i norsk rett. Samtidig gjentar hun det hun sa i Stortingets høring om saken, at saksforberedelsene ble gjort før hun tiltrådte som statsråd.

– Jeg hadde således i min statsrådsperiode ingen saker på mitt bord som omfattet dette forberedende arbeidet. Det var imidlertid mens jeg var statsråd at den kongelige resolusjonen om gjennomføringen av forordning 883/2004 ble fremmet. En statsråds arbeidssituasjon gjør det nødvendig å legge til grunn at embetsverket følger de saksbehandlingsregler og prosesser som er påkrevet. Men det var selvfølgelig jeg som hadde det formelle ansvaret for at dette ikke ble gjort. Jeg vil benytte anledningen til igjen å beklage dette, sier hun.

Bjurstrøm legger til at hun er glad for at rapporten som nå ligger på bordet er grundig og «på en svært konstruktiv måte gir anvisning på hva som må gjøres for å hindre at dette skjer i fremtiden».

Andersen og Hauglie

Ifølge rapporten har ikke Arbeids- og sosialdepartementet «hatt tradisjon for å beskrive EØS-rettens betydning for» folketrygdens regelverk.

Departementet kritiseres både mens Dag Terje Andersen (Ap) og mens Anniken Hauglie (H) var statsråd for ikke å ha vurdert eller drøftet hensyn til EØS-lovgivningen når de henholdsvis innførte og endret loven om arbeidsavklaringspenger.

Andersen sitter i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, som behandlet trygdeskandalen fra 2012 til 2019. Han sier i en SMS til Aftenposten at dersom granskingsrapporten skal behandles i komiteen, vil han ikke delta i den behandlingen.

Hauglie uttalte til Aftenposten tirsdag at utvalget bekrefter at «det har vært en grunnleggende systemsvikt i alle ledd fra forordningene ble innført i 2012 – og kanskje helt tilbake til 1994 – i forvaltning, domstoler og akademia».

Les mer om

  1. Trygdeskandalen
  2. Trygdeskandalen
  3. Hanne Bjurstrøm
  4. EØS
  5. Arbeids- og sosialdepartementet
  6. Justisdepartementet
  7. Nav

Trygdeskandalen

  1. POLITIKK

    Nav-dømte beskylder setteriksadvokaten for løgn

  2. POLITIKK

    Regjeringen nekter Stortinget innsyn i ekspertrapport om trygdeskandalen

  3. POLITIKK

    2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen

  4. POLITIKK

    Nav-opprydding fem måneder forsinket av koronakrisen

  5. DEBATT

    Jeg har 12 års erfaring fra Statsministerens kontor. Jeg må si noe om Nav-skandalen.

  6. KRONIKK

    Den samme feilen må ikke skje på ny. Slik skal vi følge opp EØS-saken.