Ketil Solvik-Olsen tar til orde for et mildere Frp – vil fortsatt ikke bruke ordet «snikislamisering»

Dersom han overtar som Frp-leder, blir partiet mildere i formen enn om Sylvi Listhaug gjør det, fastslår Ketil Solvik-Olsen overfor Aftenposten.

«Jeg mener Frp skal ha mål om å være det ledende partiet på borgerlig side, og at vi skal oppfattes som et lim blant våre potensielle venner. Det skal i fremtiden sees på som helt naturlig at Fremskrittspartiet har statsministeren dersom vi er største parti i konstellasjonen. Vi skal være et attraktiv parti for både kvinner og menn, unge og gamle, nye og gamle landsmenn. Vi skal ha den rollen i norsk politikk fremover som Arbeiderpartiet har hatt.»

Aftenposten treffer Ketil Solvik-Olsen på en kafé på Oslo S, for å høre hvordan han skal få til denne vidløftige ambisjonen han legger frem i boken «På vei», som Jæren forlag gir ut i morgen.

– Det viktigste er å nå ut til nye velgergrupper, sier Solvik-Olsen og blinker seg ut ungdommer, kvinner og innvandrere.

I dette intervjuet snakker Solvik-Olsen også om:

• Hvordan Frps måte å kommunisere på kan forkludre budskapet fremfor å forsterke det.
• Frp som styrtingsparti, og hvorfor partiet bør fortsette i regjering.
• Forskjellen på ham og Frp-nestleder Sylvi Listhaug.
• Frps bruk av ordet «snikislamifisering».

Vil ha mindre krangling

For å nå nye velgere, vil Solvik-Olsen ha mindre borgerlig krangling fremover. Den tidligere Frp-nestlederen og samferdselsministeren har det siste året bodd i USA og forteller at han ved å observere partiet utenfra, har lagt merke til en ubalanse i budskapet Frp klarer å formidle: Frp har fremstått altfor kranglete, særlig med Venstre.

– For velgere som bare får med seg overskriftene, så fremstår regjeringsprosjektet nå som noe som slites i alle retninger. Vi er litt der at vi fremstår som mer kranglete og uenige enn det som er tilfelle. Og da har vi et ansvar alle partiene: Vi må kunne løse problemene, uten at det blir bompengekrangling i en måned midt i valgkampen, sier den tidligere samferdselsministeren til Aftenposten.

Kranglingen skremmer bort mulige Frp-velgere, mener Solvik-Olsen, som er overbevist om at velgerne grovt sett mener stort det samme nå som for ti år siden, da Frp (22,9 prosent) gjorde det bedre i stortingsvalget enn Høyre (17,2 prosent). I høstens kommunevalg fikk Frp 8,2 prosent av stemmene.

Om velmaktsdagene sier Solvik-Olsen:

– Vi klarte å presentere politikken vår på en måte som gjorde at folk tenkte «her er det noen som vil noe», og det fremsto som sympatisk. Nå har vi mye av den samme politikken, men vi fremstår som om vi stikker i deg. Jeg ønsker at vi skal være litt mildere i tonen, og fremstå litt mer nyansert.

Mildere i formen enn Sylvi

I boken tegner Solvik-Olsen et bilde av ham selv som «en pragmatisk type», som er mildere i formen og litt mer nyansert i formen enn flere av sine partifeller. Han er liberalist, skriver han, men – igjen – pragmatisk.

Han skriver blant annet:

«I Frp liker vi å vise til kardemommeloven. Jeg synes den er en god personlig leveregel, men i en kompleks verden trenger selv Kardemomme by mer detaljert lovverk for å klargjøre hvor grensene går for «når man plager andre».

Om Frp-nestleder Sylvi Listhaug, som også kan tenkes å overta som partileder, skriver Solvik-Olsen:

«Hun er tøff som står i debattene, men jeg tipper det også kan være frustrerende når utsagn stadig vris på til det ugjenkjennelige. For min del er jeg glad for at jeg har et mildere uttrykk og kanskje bruker noen setninger ekstra for nettopp å få frem nyanser som kan fjerne misforståelser».

Om Frp-retorikken generelt, skriver han:

«Vi må selv bidra til at fordommer om partiet vårt forsvinner. Vi må velge ord som gjør at debatten handler om løsningene våre, ikke retorikken.»

– Hvis du blir Frp-leder etter Siv Jensen, vil man da se et mildere Frp enn om Sylvi Listhaug overtar?

– Jeg tror mye av politikken vil være den samme. Vi er ikke veldig uenige i mange saker, da hadde vi valgt ulike partier i utgangspunktet. Om Sylvi, jeg, Jon Georg Dale aller andre blir partileder, så vil du ikke se et helt annet parti i politikken.

– Men i formen, tenkte jeg på.

– Ja, i formen vil du nok det. Jeg er jærbu, jeg snakker annerledes enn Per Sandberg eller den jevne nordlending. Vi må være tydelige på løsningene våre. Men kanskje fordi jeg har sett partiet utenfra, er jeg nok blitt veldig selvbevisst på at måten vi kommuniserer på av og til forkludrer budskapet fremfor å forsterke det.

Vil ikke bruke «snikislamifisering»

I 2013 tok Ketil Solvik-Olsen selvkritikk på vegne av Frp for bruken av ordet «snikislamisering». I høstens valgkamp brukte Frp-leder Siv Jensen ordet igjen, i en kronikk i VG.

Solvik-Olsen mener ordet fortsatt er dekkende for det Frp mener å omtale, nemlig at det norske samfunnet i enkelte situasjoner har gått for langt i å tilpasse seg religiøse særkrav fra muslimer, forklarer han.

– Folk som kommer fra andre land med mer autoritære tradisjoner og med en politisk religion – ikke for alle, men for noen få – må tilpasse seg samfunnet de kommer til, og så skal vi være romslige. Nå ser vi dessverre at det ordet opptattes slik at vi mistenkeliggjør alle. Og hvis det bare blir en krangling om ordet og vi ikke får frem budskapet vårt, da må vi faktisk si at vi kanskje må bruke andre ord.

– Men bør man da bruke andre ord i dag?

– Jeg ville gjort det. Men jeg aksepterer at Siv vurderer det annerledes, så dette er ingen kritikk av henne.

Lanserer Frp som styringsparti

I boken fastslår Solvik-Olsen at Frp nå er et «effektivt og handlekraftig styringsparti, og han leverer i boken et varmt forsvar av regjeringsprosjektet.

Samtidig akker han seg over at det var «partiene som livnærte seg på protester» som gikk frem i høstens kommunevalg. «Sp, FNB og lokale lister var flinkest til å peke på problemer, men de er langt svakere når det gjelder å fremme gode, realistiske løsninger», skriver han.

– Skal vi ikke lenger har et protestparti på høyresiden i Norge?

– Jo, hvis du protesterer mot det bestående fordi du vil noe annet, da er det greit. Men FNB hadde jo ingen løsninger, sier Olsen og legger til at han vet at noen mener at Frp har vært et klageparti, også i regjering.

– Men vi har levert løsninger som har fungert godt. Veireformen er et eksempel på det.

– En del i partiet ditt vil gå ut av regjering for å bli et mer rendyrket protestparti igjen?

– Jeg vil ikke si for å bli et protestparti, men for å få tydeliggjort primærpolitikken vår.

– Men det er du motstander av?

– Så lenge vi vinner mer enn vi taper, mener jeg vi skal være med å styre. Men vi skal ikke sitte i en regjering og gjennomføres andres politikk.