Frp-topp insisterer på å kalle IS-siktet kvinne "terrorist"
– Hva IS-kvinnen måtte føle over å bli kalt terrorist, eller hva mediene ønsker at vi skal kalle kvinnen, bryr meg midt på ryggen, sier Frps innvandringstalsmann Jon Engen-Helgheim. - Problematisk, mener førsteamanuensis Anine Kierulf.
At regjeringen hentet kvinnen til Norge har satt sinnene i kok i Frp. Statsminister Erna Solberg sier det var den eneste mulighetene til å hente hjem kvinnens to barn. Ett av barn antas å være alvorlig syk.
I ordskiftet som har rast den siste uken, har flere ledende Frp-politikere de siste dagene beskrevet kvinnen som en «terrorist», uten forbehold.
Den 29 år gamle kvinnen som kom fra Syria til Norge midnatt fredag, er siktet for deltagelse i terrororganisasjonene Jabhat Al Nusra og IS. Hun er ikke siktet for å ha begått terrorhandlinger.
Kvinnen nekter straffskyld og sier at hun kun har laget mat, vasket klær og tatt seg av barna. Engen-Helgheim sier at Frp står «veldig fritt til kalle henne for det vi mener hun er.»
– Hvis du reiser fra Norge til Syria og slutter deg til ikke bare én, men to terrorganisasjoner, må du regne med å bli kalt terrorist.
– Så enkelt er det, sier han.
Dette er den IS-siktede kvinnen regjeringen krangler om
– Er det ikke forhåndsdømming å kalle henne «terrorist»?
– Vi omtaler henne som det vi mener hun er.
– Er hun en terrorist?
– Hvis du reiser og slutter deg til en terrorganisasjon, så er du en terrorist, sier Helgheim.
Det finnes i dag ingen allment akseptert definisjon av terrorisme. I norsk lov brukes følgende definisjon:
«Ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet for øvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.»
– Vi mener hun er terrorist
– Men hva hvis hun blir frikjent, Helgheim?
– Vi kaller henne terrorist fordi vi mener hun er det. Hva hun blir dømt for, gjenstår å se. Det finnes ingen lov om at man må være dømt for å bli kalt noe. Alle medier kaller henne IS-kvinne, hun er ikke dømt for det heller.
– Dersom hun ikke blir dømt, har vi helt andre problemer å tenke på. Spesielt de som nå har hentet henne med løfter om at hun skal dømmes, sier Helgheim.
– Hun sier selv at hun ikke har vært medlem i eller støttet IS?
– For meg har ikke denne kvinnen noen troverdighet. Min oppmerksomhet er ikke rettet mot hva hun måtte mene eller føle om dette.
– Min oppmerksomhet er rettet mot om dette er en riktig, trygg og rettferdig beslutning. Om det er fornuftig ressursbruk og riktig signal overfor andre som sliter og har problemer med å få hjelp fra norske myndigheter.
– Sluttet opp om terrorhær
- Les også justisministeren: Kan bli vanskelig å bevise
– Følger Frp rettsstatens prinsipper om at alle er uskyldig inntil det motsatte er bevist?
– Ja, vi følger både rettsstatens prinsipper og normal sunn fornuft. Det er normal sunn fornuft å kalle en som har sluttet seg til en terrorhær for terrorist.
– Ser du ingen problem med å bruke «terrorist» om en person som hevder seg uskyldig?
– Hvis medienes bekymring er hennes følelser for å bli kalt terrorist når hun slutter opp om en grusom terrorhær som driver brenning, halshugging, voldtekt, drap og forfølgelse av uskyldige menn, kvinner og barn, da blir jeg litt overrasket.
– Jeg har ingen problemer med å kalle en person som reiser fra Norge til Syria og slutter seg til ikke bare en, men to terrorhærer, for terrorist, svarer Helgheim, og sier «at dette er noe som diskuteres ute på venstre fløy.»
Kierulf: - Problematisk
Professor i statsforfatningsrett, Eivind Smith, sier at han ikke ville brukt «terrorist» uten å kjenne saken bedre.
– Det er politi, påtalemyndighet og domstolen som skal avgjøre om vedkommende er skyldig eller ikke, sier Smith.
– Jeg tar det ikke så veldig tungt at en partipolitiker, som skal legitimere sin opprørthet, bruker sånne ord, legger Smith til.
Anine Kierulf, førsteamanuensis og spesialrådgiver hos Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), sier ordbruken er problematisk.
- Ansvarlige myndigheter skal være svært forsiktige med å formulere seg på en måte som kan skape tvil om borgeres uskyld før de er dømt, sier Kierulf.
– Det å bruke den typen ord om folk som ennå ikke er tiltalt eller dømt, har en side til uskyldspresumpsjonen, sier hun.
Uskyldspresumpsjonen er et grunnleggende juridisk prinsipp om at tvil skal komme tiltalte til gode.
Kvinnens forsvarer, advokat Nils Christian Nordhus, har ikke besvart Aftenpostens henvendelse.
- I serien «I ruinene av Den islamske staten» følger vi Aftenpostens Midtøsten-team, som i denne episoden møter den norske IS-enken som ikke vil hjem:
