Politikk

Norske rådmenn vil ha mer kommunetvang

De administrative toppsjefene i norske kommuner er klare: Stortinget og regjeringen bør bestemme kommunegrensene.

  • Robert Gjerde

Kommunalminister Monica Mæland (h) ble møtt med krav om å bruke mer tvang i kommunereformen da hun møtte over 100 rådmenn i Norsk Rådmannsforum onsdag. Foto: TERJE PEDERSEN / NTB scanpix

Det er det klare rådet fra norske rådmenn (som nå er i ferd med å bli kalt kommunedirektører) til regjeringen og Stortinget. Over 100 rådmenn har denne uken vært samlet på en konferanse i regi av Norsk Rådmannsforum for å oppsummere kommunereformen.

Rådmennene mener ulikhetene mellom kommunene har økt med regjeringens kommunereform:

Noen store kommuner er blitt større, mens de minste kommunene forblir like små.

Rådmennene frykter for store variasjoner i tjenesteproduksjonen.

– Det er stor strekk i laget, sier kommunedirektør i Kristiansand, Camilla Dunsæd.

– På Sørlandet har de fire største kommunene tilsammen 200.000 innbyggere, mens 100.000 innbyggere er fordelt på 21 mindre kommuner. Og alle disse har de samme krav til tjenesteproduksjon og planarbeid. Vi står igjen med et kommunekart som ikke er funksjonelt i et fremtidsperspektiv. Det må vi si fra om, sier hun.

De nye kommunedirektørene vil derfor ha mer kommunereform, men vil ha sterkere styring fra Stortinget og regjeringen.

– Vi har en nasjonalforsamling for å ta de store beslutningene. Kommuneinndeling handler om styringen av Norge. Stortinget og regjeringen bør styre mer, sier Dunsæd.

– Enighet om at det må tegnes nytt kommunekart

Dunsæd sier mye fungerer godt i dag, men at kommunestrukturen ikke er bærekraftig fremover.

– Det blir mindre penger til velferd fremover. Det er derfor stor enighet blant norske rådmenn om at det må tegnes et nytt norgeskart. Vi må rigge oss for fremtiden slik at de generasjonene som kommer etter oss også kan få gode velferdstjenester. Kommunene må løse sitt brede samfunnsoppdrag med færre ressurser enn vi gjør i dag.

Kommunedirektør Camilla Dunsæd, Kristiansand kommune Foto: Kristiansand kommune

Dunsæd sier også kostnadene med sammenslåingen langt har oversteget de pengene som regjeringen har gitt i reformstøtte.

– Reformstøtten gjorde at vi fikk dekket utgiftene til prosjektorganisasjonen, men det ble ikke tatt høyde for utgifter til IKT. I Kristiansand fikk vi fire millioner kroner til IKT og digitalisering, men har brukt 100 millioner.

Les også

Ellevill kjøpefest i sammenslåtte kommuner

– Stortinget må sikre en viss størrelse på kommunene

Fylkesmannen i tidligere Akershus foreslo at alle Follo-kommunene (Nesodden, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby, Ås og deler av Enebakk) slo seg sammen til én kommune. Det endte med at bare Ski og Oppegård slo seg sammen, til Nordre Follo kommune.

– I dag samarbeider vi godt med naboene våre om store oppgaver som lokalmedisinske sentre, renovasjon, vann, brann/sikkerhet og næringsutvikling, sier kommunedirektør i nye Nordre Follo, Gro Herheim.

– Men vi kunne arbeidet mer effektivt og med høyere kvalitet hvis Follo var én kommune, sier hun.

Kommunedirektør Gro Herheim, Nordre Follo kommune Foto: Nordre Follo kommune

Hun trekker også barnevernet som et eksempel.

– Det er et sårbart, men kjempeviktig område. En større og sterkere kommune ville ha gitt et bedre barnevern. Dagens samarbeidsløsning, som i tillegg inkluderer regionen og et direktorat, er kostnadsdrivende, sier hun.

Hun mener Stortinget og regjeringen må ta sterkere styring for å sikre en viss størrelse på kommunene og få en klarere oppgavefordeling mellom kommune, fylke og stat.

– Men samtidig må politikerne også lytte og ha en dialog med kommunene og fylkene, slik at beslutningene får legitimitet.

Mæland avviser mer tvang

Regjeringen gjennomførte 10 tvangssammenslåinger i kommunereformen og fikk mye kritikk for det. I Regjeringens nye Granavolden-erklæringen slås det også fast et frivillighetslinjen skal råde ut denne perioden.

Les også

Solberg-regjeringen sliter med alt den har satt i gang | Trine Eilertsen

– Jeg forstår kommunedirektørene frustrasjon, men jeg kan ikke innfri et ønske om mer tvang, sier kommunalminister Monica Mæland (H) til Aftenposten.

Hun møtte rådmennene og fikk overlevert en liste med 10 krav for fremtidige sammenslåinger.

Kommunalminister Monica Mæland (H) Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Mæland sier imidlertid at kommunereformen fortsetter og at de økonomiske incentivene opprettholdes.

– Jeg er glad for at de som har skoene på, fagfolkene i kommunene, er enige med regjeringen om at kommunesammenslåing er en god løsning for å få bedre tjenester for folk. Vi kan ikke akseptere at kvaliteten folk får på tjenestene sine avhenger av hvor de bor, sier Mæland.

– Rådmennene er ganske tydelige på at reformstøtten ikke er i nærheten av å dekke utgiftene ved en sammenslåing. Er det aktuelt å øke støtten, Mæland?

– Vi har brukt noen milliarder på dette. Men jeg tar med meg innspillet videre, sier Mæland.

Les mer om

  1. Kommunereform
  2. Monica Mæland
  3. Kommunesammenslåing

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    – Kommune- og regionreformen er Erna Solbergs største reformtabbe som statsminister

  2. POLITIKK

    Regjeringen vurderer videre kommunerevidering

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 7. januar

  4. POLITIKK

    Regjeringen har laget liste over jobber som er viktigst under koronakrisen

  5. POLITIKK

    Umulig å sende digital søknad om sosialhjelp i flere store kommuner. Flere skylder på kommunereformen.

  6. NORGE

    Vi våkner opp til et nytt norgeskart i 2020. Det betyr 110 millioner digitale endringer.