Omsorgsforsker roper varsku: Kommunene har undervurdert behovet for sykehjemsplasser

– Det er vanskelig å klare seg uten et institusjonstilbud når man har behov for døgnkontinuerlig hjelp, mener omsorgsforsker Einar Vetvik. Helseministeren er enig.

– Jeg har lenge ment at kommunene undervurderer behovet for sykehjemsplasser, sier omsorgsforsker Einar Vetvik.

Han er enig i måten politikerne tenker på når de sier de eldre skal hjelpes lengst mulig i sitt eget hjem eller i omsorgsbolig, og at man kan spare endel sykehjemsplasser med bruk av velferdsteknologi og gode hjemmetjenester. Men han påpeker at det er det totale tilbudet og helheten i det som er det viktigste.

Som Aftenposten nylig har omtalt, er det i 2017 færre sykehjemsplasser enn det var i 2013. Og stor etterspørsel etter plasser bidrar bl.a. til at 103 år gamle Alfhild Valeur i Oslo vurderes som for frisk til å slippe gjennom nåløyet.

Vetvik antyder at bildet av de spreke golfspillende eldre på sydentur kan bidra til å overskygge det hjelpebehovet mange av de aller eldste får de siste fem årene av sitt liv. Og får man da behov for døgnkontinuerlig hjelp, synes han det er vanskelig å se for seg at et institusjonstilbud ikke er det beste.

Høie deler bekymringen

Helse- og omsorgsminister Bent Høie sier han deler Vetviks frykt for at kommunene undervurderer behovet for sykehjemsplasser. Også han tror mange vil måtte ha et tilbud om sykehjemsplass eller annet heldøgns pleie og omsorgstilbud i siste fase av livet. Han mener signalene forrige regjering ga om hvor mange som ville kunne klare seg hjemme, var for optimistiske.

– Det var et farlig signal å gi, sier Høie.

Flere kommuner spår færre plasser

• Sammen med Per Gunnar Disch har Vetvik nylig lagt frem rapporten «Retorikk og realiteter», planlegging for framtidens helse- og omsorgsoppgaver i kommunene 2015–2025.

Rapporten, som er et resultat av et prosjekt i regi av Senter for omsorgsforskning Sør, viser at tre av ti kommuner tror det vil bli færre sykehjemsplasser i kommunen deres i 2020 enn det var i 2015.

– Dette finner vi tankevekkende i et beredskapsperspektiv, skriver forskerne og sikter til kommunenes beredskap før den kommende veksten i antall eldre.

Vetvik og Disch har studert hvordan kommunene planlegger og ruster seg til møtet med eldrebølgen og om resultatet harmonerer med vedtatte planer og intensjoner fra sentralt hold.

De gir uttrykk for at de statlige intensjonene i eldreomsorgen mer må sees på som «gode mål og retorikk» enn som en beskrivelse av hvordan den praktiske situasjonen blir.

• Mens Ap i tidligere valgkamper har tallfestet løfter om både nye sykehjemsplasser og nye hender i eldreomsorgen, kommer Ap nå kun med ett tallfestet eldreløfte.

Fire av ti opplever stor etterspørsel etter sykehjemsplass

Ifølge rapporten oppgir to av ti kommuner (2015) at de har manko på sykehjemsplasser, mens nesten fire av ti melder om et stort etterspørselspress.

Utfordringen med å skaffe nok plasser blir oftest nevnt fra store kommuner. Enkelte småkommuner melder om overskudd på plasser.

Forskerne mener et flertall av kommunene ikke helt har tatt alvoret inn over seg.

– Den kommunale beredskapen må trappes kraftig opp. Det er altfor få konkrete tegn på at de har tatt høyde for det som kommer. Og samspillet mellom stat og kommune blir veldig haltende. De venter på hverandre, sier Vetvik.

Høie mener utbyggingen vil skyte fart

Ifølge helse- og omsorgsminister Bent Høie er det nå stor interesse for det statlige investeringstilskuddet som gis til bygging av sykehjem og omsorgsboliger. Husbankens tall bekrefter dette. Det er i siste fireårsperiode satt av penger til å kunne gi klarsignal om støtte til 10.600 omsorgsboliger og sykehjemsplasser tilsammen, basert på at halvparten av pengene brukes til sykehjemsplasser.

– Men fra planlegging til ferdige plasser tar det fra tre til fem år, sier han. Han viser til at kommunene nå spår en netto tilvekst på 950 heldøgnsplasser fra 2017 til 2019. Husbankens tall til og med august i år viser en netto tilvekst på 662. Høie minner om at Regjeringen har skjerpet regelverket for å sikre seg netto flere plasser.

– Men hvor mange av disse heldøgnstilbudene vil være sykehjemsplasser?

– Vi snakker om heldøgnstilbud.

– Mange mener jo det er en forskjell på sykehjemsplass og et heldøgnstilbud?

– Det vil variere ut ifra hvordan kommunene bygger dette ut, sier han.

Vetvik mener satsingen er et tydelig skritt i riktig retning.

– Men ting tar lang, lang tid. Og for å få dette til å virke, må pengene brukes, sier han og sikter til at ikke alle som får tilsagn om støtte, ender opp med å bruke pengene.

– Kommunene må også ha nok penger til bemanning og til å drive plassene, sier han.

Billigere med omsorgsboliger og større mangel der

Forskerne har fulgt utviklingen i kommunenes eldreomsorg over tid og kom med en tilsvarende rapport for tre år siden. Den gang konkluderte de med at de fleste kommunene bygde plasser som omsorgsboliger fremfor sykehjem.

Både Disch og Vetvik, og andre forskere, viser til at kommunene hevder det er rimeligere å drifte omsorgsboliger med hjemmetjenester enn å drifte sykehjem med heldøgnsbemanning.

Likevel viser deres undersøkelser at det er enda større underdekning av omsorgsboliger. Nesten halvparten av kommunene oppgir at de har en viss eller stor underdekning.

Når forskerne skal beskrive tilstanden i den daglige driften og også inkludere bemanning, kommer de med følgende konklusjon:

– Data viser at mange kommuner er helt på hælene og har en betydelig underdekning (...) på det nåværende tidspunkt.

Frykter pengemangel mest av alt

Einar Vetvik tror den største bøygen for kommunene i tiden fremover, vil bli å få nok penger til eldreomsorgen. Dette sannsynliggjøres i rapporten der det fremkommer at:

• Drøyt fem av ti kommuner oppgir at dagens helse- og omsorgstjeneste i kommunen er «litt for dyr for kommunen vår».
• Nesten to av ti oppgir at den er altfor dyr.
• Seks av ti oppgir at de har litt lav eller svak økonomisk beredskap til å møte utfordringene som kommer fra 2020–2025.

I rapporten tas det til orde for at staten må bidra mer.

– Uten et økonomisk løft fra nå av og fremover, vil eldreomsorgen i eldrebølgens tid bli sterkt belastet av treghet, etterslep og manglende sammenheng i det offentlige systemet, sies det i rapporten.

Forskerne spår også langt flere private tilbud og økende ulikhet.

• Det er mindre enn én uke til valget. Har du tatt Aftenpostens valgomat?