13 stortingspolitikere fikk gratis pendlerbolig mens de leide ut egen bolig på hjemstedet
Hemmelighold gjør at navnene deres ikke blir offentlig kjent.
Det viser Skatteetatens vedtak overfor Stortinget.
Onsdag ble det kjent at Skatteetaten mener totalt 38 politikere på Stortinget og i regjeringsapparatet forrige stortingsperiode skulle ha skattet av fordelen med å ha fri pendlerbolig. I tillegg mener etaten at både Stortinget og Statsministerens kontor (SMK) har betalt for lite i arbeidsgiveravgift knyttet til disse sakene.
Skatteetatens gransking kommer i kjølvannet av Aftenpostens pendlerbolig-avsløringer i fjor. Totalt har etaten kontrollert 290 politikere i perioden 2017–2020.
Betalte ikke for seg på hjemstedet
Det er i liten grad kjent hvilke politikere som har fått skattekrav. Detaljene i sakene er heller ikke kjent. Mesteparten av den 116 sider lange rapporten om stortingspolitikerne er sladdet. Dette forklares med personvernhensyn.
Rundt 40 politikere mottok i sommer varsel om skattekrav. Av dem er det under ti som har valgt å fortelle offentligheten om det. Vedtaket som Stortinget nå har mottatt fra Skatteetaten, kaster mer lys over sakene:
Den viser at Stortinget har mottatt krav om økt arbeidsgiveravgift for totalt 23 nåværende og/eller tidligere stortingsrepresentanter. De 23 representantene fordeler seg på tre kategorier:
- Representanter som har leid ut hele eller deler av egen bolig på hjemstedet. Det gjelder 13 politikere.
- Representanter som ikke har betalt vederlag for å disponere andres bolig på hjemstedet. Det gjelder seks politikere. Dette inkluderer de såkalte «gutte- og pikeromssakene», der politikere har vært folkeregistrert hjemme hos foreldrene, men uten å ha reelle bokostnader på hjemstedet.
- Representanter som ikke oppfyller vilkårene for å få pendlerbolig. Dette gjelder fire politikere.
Skatteetaten har også sett på pendlerboligbruken til tidligere statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere. Statsministerens kontor (SMK) publisert vedtaket onsdag ettermiddag.
Dette er imidlertid sladdet så ettertrykkelig at det ikke er mulig å se hvor mange politikere sakene gjelder eller på hvilket grunnlag.
Stortinget og SMK har også betalt for lite i arbeidsgiveravgift knyttet til disse sakene, ifølge etaten. Stortinget alene har fått et krav på over én million kroner mer i arbeidsgiveravgift for årene 2017–2020. Kravet mot SMK er i underkant av 200.000 kroner.
Slipper straffeskatt for de som har leid ut egen bolig
Ti av politikerne, samt Stortinget som arbeidsgiver, er også ilagt en tilleggsskatt. Dette fordi etaten mener de har oppgitt ufullstendige eller uriktige opplysninger.
– Å få tilleggsskatt er å regne som straff. Det er alvorlig, understreker skattedirektør Nina Schanke Funnemark.
Tilleggsskatten er 20 prosent av den skattemessige fordelen, men kan komme på 40 prosent i «særlig grove tilfeller».
Tidligere statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) fortalte onsdag at han er en av dem som har fått en slik straffeskatt. Han satt blant annet som kunnskapsminister og arbeids- og sosialminister i den forrige regjeringen.
Stortingets straffeskatt er knyttet til sakene til syv representanter, viser vedtaket.
Aftenposten kan ikke ut fra dette konkludere med at de samme syv representantene er blant de ti politikerne som også personlig er ilagt tilleggsskatt.
Seks av sakene dreier seg om den gruppen representanter som ikke hadde reelle boutgifter på hjemstedet. Den siste saken er knyttet til én av de fire politikerne som ikke oppfylte vilkåret for å få pendlerbolig.
For de tre andre sakene i denne kategorien mener etaten at Stortingets administrasjon ikke kunne forventes å vite at representantene var folkeregistrert i Oslo.
Når det gjelder de 13 sakene hvor representanter har leid ut egen boenhet på hjemstedet, er Stortinget ikke ilagt straffeskatt.
Her konkluderer Skatteetaten med at politikerne selv har gitt mangelfull veiledning til Stortingets administrasjon.
Stortinget ilegges til sammen 38.815 kroner i tilleggsskatt. SMK har ikke fått en slik ekstra straffeskatt.
