Prisene på drivstoff kan øke ytterligere. Sp har ingen makspris.

At bensinmarkedet nå roer seg noe, kan være et «stille før stormen», mener analytiker. Men det finnes ingen prisgrense som utløser avgiftskutt, sier Sp.

I løpet av våren har drivstoffprisene nådd rekordhøyder, med pumpepriser opp mot 30 kroner literen.

– Men nå har det internasjonale bensinmarkedet roet seg litt. Det kan enten bety at vi har det verste bak oss. Eller at det nå er stille før stormen.

Det sier analysesjef Per Magnus Nysveen i Rystad Energy. For tre uker siden sa han til E24 at det er sannsynlig med 30 kroner literen i sommer. Nå er spådommen noe moderert.

– Jeg tror vi kommer til å se enda en liten prisoppgang mot slutten av juni. Men sannsynligheten for at vi passerer 30 kroner, er mindre nå enn den var for en måned siden, sier han.

Ikke noe avgiftskutt i sikte

Da drivstoffprisene steg frem mot sommeren, ble regjeringen presset på å fjerne avgiftene på drivstoff. Både Frp og KrF foreslo i sine alternative budsjetter å midlertidig fjerne veibruksavgiften.

– Det kan redusere prisen på bensin og diesel med 4 til 6 kroner, sa Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Også Sp uttrykte i vår bekymring for de høye prisene på bensin og diesel.

– Vi kan ikke stå og se på at prisene er så høye over tid, da dette rammer vanlige folk og bedrifter i hele landet. Vi vurderer nå fortløpende ulike grep, inkludert avgiftskutt, sa kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik til Aftenposten i mars.

Men til tross for stadige prisøkninger, virker det ikke å være noe avgiftskutt i sikte. På spørsmål om det finnes en prisgrense der regjeringen vil kutte i avgiftene, svarer finansminister Trygve Slagsvold Vedum unnvikende.

– Svingningene i drivstoffpriser den siste måneden har vært større enn hva både veibruks- og CO₂-avgiften utgjør som andel av pumpeprisen. Det er ekstreme svingninger i det internasjonale bensinmarkedet som er hovedgrunnen for de prisene vi nå ser, sier Vedum.

Det er heller ikke er sikkert at avgiftskutt vil komme kundene til gode, mener Vedum. Han viser til Tyskland, hvor et kutt i drivstoffavgiftene ikke bidro til i å senke pumpeprisene.

– Det er ikke sikkert avgiftskutt slår ut på pumpeprisene på den måten man ønsker. Det viktigste er å se på helheten i husholdningers utgifter. Og der er det viktigste sikringsordningen for strøm, sier han.

Et annet argument mot kutt i drivstoffavgiftene er at det kan legge press på rentene og gi folk dyrere boliglån. Torsdag har Norges Bank rentemøte. Da kan det komme et dobbelt rentehopp.

– Renta gir veldig store utslag i privatøkonomien. Så det er viktig at vi ikke gjør grep som fører renten mer opp enn det som er en varslet normalisering, sier Vedum.

Finnes ingen makspris

Sps parlamentariske leder Marit Arnstad er imidlertid mer kategorisk enn sin partileder.

– Har dere et øvre tak for hvor høyt dere tillater pumpeprisen å stige før dere gjør noe med avgiftene?

– Nei. Vi må se på helheten i utgifter og levekostnader. Jeg skjønner at folk er frustrerte over at prisene øker. Men det gjelder ikke bare drivstoff, det gjelder prisene på en rekke varer.

– Opplever du forståelse for den linjen også hos grasrota i Sp?

– Ja. Jeg tror at mange ser at årsaken til de høye drivstoffprisene vi nå ser, er et oljemarked som har løpt løpsk.

Det handler om Kina

Grunnen til at det kanskje er «stille før stormen» i bensinmarkedet, ligger i Kina, sier Nysveen i Rystad Energy. Der har det lenge vært lav aktivitet som følge av landets kraftige pandemitiltak.

Men nå letter Kina på tiltakene. Om det fører til mer bilkjøring og aktivitet, går den globale etterspørselen etter drivstoff opp. Det gir raskt utslag i prisen her hjemme.

– Om markedet tror det vil bli mangel på tilbudet av bensin i august, prises det inn allerede nå, sier Nysveen.

– Og det kan godt være at aktørene i markedet har underestimert hvor trangt markedet blir i juli og august. Da er det mulighet for at man får en ytterligere prisstigning, avslutter han.