Norge trakk seg fra FN-innlegg mot atomvåpen. UD vil ikke ha for mye «alenegang».
I 2015 sluttet Norge seg til et innlegg i FN mot bruk av atomvåpen. Mandag trakk Norge seg fra innlegget fordi ingen andre Nato-land ville være med.
– Sjokkerende at Norge ikke stilte seg bak uttalelsen. Mener virkelig ikke utenriksministeren at vi må unngå enhver form for atomvåpenbruk.
Spørsmålet stilles av Ingrid Fiskaa, SVs utenrikspolitiske talsperson.
Mandag holdt 145 land et felles innlegg i FN i New York for å kreve at atomvåpen aldri skal bli brukt. I 2015 sluttet 159 land – blant dem Norge – seg til et likelydende innlegg.
Det vekker oppsikt at Støre-regjeringen trekker seg og denne gang velger ikke å slutte seg til budskapet.
– Løftebrudd fra regjeringen, sier generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp, fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon.
Hun mener at regjeringen må svare på hvorfor Norge ikke lenger vil fordømme enhver bruk av atomvåpen.
– Solberg-regjeringen gjorde det på den forrige tilsynskonferansen i 2015. Og særlig fordi vi har ny informasjon om risiko for og konsekvenser ved bruk av atomvåpen, sier Westhrin.
– Verden uten atomvåpen
I Hurdalsplattformen lover regjeringen å:
«Øke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning, ta initiativ til å fokusere på de humanitære konsekvensene av atomvåpen og arbeide sammen med land i og utenfor Nato for en verden uten atomvåpen.»
Fiskaa spør «hvordan i all verden de skal gjøre det når de ikke engang kan stå sammen med flertallet av verdens land» i å slå fast at bruk av atomvåpen har katastrofale konsekvenser.
– Det er ille å si det, men selv Solberg-regjeringen var bedre enn dette. Norge må våge å stå for egen politikk og stå opp mot atomvåpen selv om det ikke er enighet om det i vår militære allianse, sier hun.
Fikk med Nato-allierte
Statssekretær i UD Eivind Vad Petersson (Ap) sier at «Norge står inne for innholdet», men valgte likevel ikke å slutte seg til innlegget.
– Det har en enkel forklaring: Som regjering står vi inne for innholdet. Vi jobbet for å få andre Nato-land til å slutte seg til. Det viste seg ikke å være mulig. Da ville vi ikke som eneste Nato-land bryte med alliansepartnere, sier han.
– Norge kunne gått foran?
– Vi er opptatt av å være pådriver. Men vil også unngå for mye alenegang.
– I Hurdalsplattformen lovet dere å ta initiativ for å fokusere på de humanitære konsekvensene av atomvåpen?
– Vi jobbet for å få andre Nato-land med. Det ble det ikke til. Men vi har ferske eksempler på at Norge har gått foran. Blant annet som observatør i statspartsmøte for FN-traktaten som forbyr atomvåpen.
– Signaliserer regjeringen en ny norsk holdning til bruk av atomvåpen?
– Vi er ikke fremmed for å gå foran. Vi lyktes med å få med oss Tyskland, Nederland, Finland og Belgia til statspartsmøtet, sier Vad Peterson.
– Overrasket og skuffet
Henriette Westhrin er «overrasket og skuffet over at denne regjeringen ikke vil slutte seg til den viktige uttalelsen» og fordømme bruk av atomvåpen.
– Dette er undergraving av normen mot bruk av atomvåpen. Det er svært farlig i en tid da denne normen allerede forvitrer og risikoen for bruk øker, sier Westhrin.
– Det er et løftebrudd når regjeringen aktivt sier nei til å stille seg bak et innlegg i FN nettopp om atomvåpens humanitære konsekvenser. Det er også et linjeskifte, fordi den forrige rødgrønne regjeringen flere ganger stilte seg bak nøyaktig samme budskap i FN. Og det har alltid vært norsk politikk å fordømme enhver bruk av atomvåpen, sier Westhrin.
Hun er ikke enig i at Norge ikke kan gjøre dette alene.
– Dette dreier seg ikke om å undertegne FN-traktaten som forbyr atomvåpen, men bare om å mene i FN at atomvåpen aldri må brukes igjen, sier hun.
