PST: «Sannsynlig» at Sandbergs sikkerhetsbrudd er blitt misbrukt av Kina og Iran

Her er statsminister Erna Solbergs svar på ti spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Per Sandbergs mobilbruk i Iran og Kina.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderer risikoen ved at Per Sandberg brøt instruksen og tok med tjenestetelefonen til Kina og Iran som «høy». PST konkluderer også med at det er «sannsynlig» at Sandbergs sikkerhetsbrudd har gitt fremmede etterretningstjenester informasjon.

– PST vurderer at en norsk statsråd er et høyverdig etterretningsmål for både Iran og Kina. Ut ifra dette er det sannsynlig at sikkerhetsbruddene har gjort informasjon tilgjengelig for uautoriserte aktører, skriver statsministeren i et svar til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Komiteen stilte ti spørsmål om sikkerhetsbrudd i departementene i kjølvannet av eksstatsråd Per Sandberg reiser til Kina og Iran med tjenestetelefon i strid med instruksen. Nå er svarene klare.

En lang rekke politikere tok med telefon

Solberg understreker at svarene bygger på informasjon fra de ulike departementene og Politiets sikkerhetstjeneste.

Av svaret går det frem at en rekke politikere som Ap-leder Jonas Gahr Støre, tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, Sp-leder og statsråd Liv Signe Navarsete med flere også har tatt med og brukt tjenestetelefonen i høyrisikoland (se liste nederst i saken).

I noen av tilfellene ligger hendelsen 6–7 år tilbake i tid, og da fantes ikke like strenge sikkerhetsregler som i dag.

• Les også: Sandberg kjæreste med Bahareh Letnes

Risiko for hacking og avlytting

Komiteen har stilt en rekke spørsmål knyttet til Sandberg og resten av regjeringsapparatets bruk av telefon til land som PST definerer som «høyrisikoland».

Solberg forteller at nye statsråder får en brief fra sikkerhetstjenestene på Statsministerens kontor.

– I tillegg har PST egne samtaler med alle statsrådene, og ved behov knyttet til reiser og andre situasjoner kan PST også ha særskilte briefer og samtaler.

Etterretningstrusler og IKT-sikkerhet er sentrale tema i disse briefende og vurderingene. Mobiltelefoner har risiko for hacking og avlytting både i og utenfor Norge. Derfor er det begrensninger på bruken. Mobiltelefoner kan for eksempel ikke medbringes i regjeringskonferanser, i statsråd og i flere andre møter, skriver hun.

Nærings- og fiskeridepartementet hadde en sikkerhetsbrief om Iran i forkant av det offisielle besøket til Sandberg i 2016. Etterretningstrusselen og IKT-sikkerhet var tema. Sandberg hadde ikke særskilte sikkerhetsbriefer med PST i forkant av hans reiser til Iran og Kina i 2018.

Komiteen spør også om «PSTs vurdering av risikoen knyttet til at Sandberg medbrakte samme tjenestetelefon til Kina og Iran?».

• Les også Sandberg: Andre får vurdere om jeg har skadet landets interesser

PST: Vurderer risikoen som høy

«PST vurderer risikoen som høy. Når man vurderer risikoen ved å ta med telefonen på reise, bør man skille mellom data som er lagret på selve telefonen (meldinger, kontaktlister, notater, bilder osv.) og kommunikasjon (tale og data) som foregår til og fra telefonen. I et utenlandsk mobilnett vil all kommunikasjon til og fra enheten kunne avlyttes, uten at brukeren av mobiltelefonen kan oppdage det.

Vi legger til grunn at slik kapasitet er etablert på permanent basis i mobilnettverkene og Internett i både Iran og Kina. I tillegg til at selve kommunikasjonen enkelt kan avlyttes av det besøkte landets myndigheter, kan telefonen kompromitteres slik at også innholdet dataene på telefonen eksponeres», skriver PST.

Telefonen er også sårbare i Norge, men innenlands har vi «. i større grad mulighet til å beskytte oss mot uautoriserte aktører.»

– Når telefonen derimot befinner seg i andre land som for eksempel Iran eller Kina, vil disse landenes myndigheter kunne gjennomføre tekniske operasjoner, herunder det å skaffe seg tilgang til telefonen, lovlig og uten risiko, skriver PST.

PST: Kan aktivere bruk av kamera

PST understreker at telefonen kan fortsette å være kompromittert også etter at den har kommet hjem til Norge, og uautoriserte aktører vil kunne fortsette å hente ut informasjon fra telefonen så lenge den er kompromittert.

– I tillegg til uthenting av lagret informasjon, vil en kompromittering også kunne brukes til å aktivere telefonens mikrofon eller kamera, har PST svart Regjeringen.

Deretter spør komiteen om det er «. sannsynlig at sikkerhetsbruddene på disse reisene har gjort informasjon tilgjengelig for uautoriserte aktører, eksempelvis iranske eller kinesiske myndigheter, og hvordan og i hvilken grad kan slik tilgang ha påvirket norske interesser, herunder sikkerhetspolitiske, utenrikspolitiske, handelspolitiske og næringspolitiske?»

Svaret er at all tale og datatrafikk har vært tilgjengelig:

«Det må legges til grunn at all kommunikasjon, både tale og datatrafikk, til og fra telefonen har vært tilgjengelig for iranske og kinesiske myndigheter så lenge telefonen har vært koblet til disse landenes mobilnettverk og/eller Internett.

– Statsråd er høyverdig etterretningsmål

I tillegg til at selve kommunikasjonen enkelt kan avlyttes av det besøkte landets myndigheter, kan telefonen kompromitteres slik at også innholdet og de lagrede dataene på telefonen eksponeres.

PST vurderer at en norsk statsråd er et høyverdig etterretningsmål for både Iran og Kina. Ut ifra dette er det sannsynlig at sikkerhetsbruddene har gjort informasjon tilgjengelig for uautoriserte aktører, skriver PST.

Regjeringen har tidligere orientert om at mobiltelefoner ikke kan tas med i regjeringskonferanser og flere andre møter. Gradert informasjon etter sikkerhetsloven kan heller ikke sendes på e-post eller SMS.

Solberg gjentar for øvrig at hun mente Sandberg måtte gå etter en «helhetsvurdering.»

– I denne inngikk både de brudd på varslingsrutiner og sikkerhetsretningslinjer han hadde vedgått og hans skjønn når det gjaldt håndtering av sikkerhet, samt hans private situasjon og muligheten til å fungere effektivt som statsråd i tiden fremover, skriver Solberg

Komiteen ber også om en oversikt over alle kjente brudd på retningslinjene siden 2010.

Sandberg avdramatiserer

Per Sandberg selv kommenterer saken slik i en SMS til NTB:

«Jeg registrerer at PST sier, «Det er sannsynlig». Det er ingen nyhet. PST sier dette i sikkerhetsbriefer før reiser og etter reiser. Det er jobben til PST. Jeg tillater meg å kommentere dette slik: «Det er også sannsynlig at ulike nasjoner får tilgang til mobilinfo, i Norge».

Komitéleder Dag Terje Andersen (Ap) sier til NTB at informasjonen fra PST viser at det ble begått veldig alvorlige sikkerhetsbrudd.

– Det var derfor riktig at Sandberg gikk av som fiskeriminister, sier Andersen.

Han mener svaret fra Solberg også avdekker at det er stor forskjell på praksisen i de forskjellige departementene angående sikkerheten rundt regjeringens mobilbruk.

– Jeg forventer derfor at statsministeren innfører en praksis som tilfredsstiller rådene fra PST, sier Andersen.

Flere politikere har reist med tjenestetelefon

Ifølge Solbergs svar til komiteen er det ikke felles retningslinjer i departementsfellesskapet, og det varierer fra departement til departement i hvor stor grad retningslinjene er formaliserte.

Svaret avgrenses til alle politikere i departementene – nåværende og tidligere – tilbake til 2010, og avgrenset til reiser til Iran, Kina og Russland. Her er listen over tidligere brudd:

• Statsråd i Arbeids- og sosialdepartementet Hanne Bjurstrøm hadde i 2010 med tjenestetelefonen og brukte den på en tjenestereise til Kina. Departementet hadde ikke retningslinjer for reiser til risikoland på det tidspunktet.
• Barne- og likestillingsdepartementet har funnet at daværende statssekretær Kjetil Ostling hadde med jobbtelefonen sin på reise til Russland i september 2012.
• Det er avdekket ett brudd på retningslinjene i Finansdepartementet. Det gjelder statssekretær Petter Kvinge Tvedts private reise til Hongkong og Macao i mai 2016.

Listhaugs rådgiver brøt reglene

• Forsvarsdepartementet sier at eneste tilfelle av bruk av mobil i de aktuelle landene knytter seg til en reise tidligere statssekretær Roger Ingebrigtsen hadde høsten 2011 til Russland. På det tidspunkt reisen ble gjennomført var det ikke retningslinjer i Forsvarsdepartementet som regulerte bruk av mobiltelefon på reiser utenlands.
• Helse- og omsorgsdepartementet sier at tidligere statssekretær Normann tok med tjenestetelefon til Kina i 2017.
• Justis- og beredskapsdepartementet sier at Espen Teigen, tidligere politisk rådgiver for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug, under en privat reise benyttet sin tjenestetelefon ved mellomlandinger i Moskva henholdsvis 20. desember 2016 og 6. januar 2017.
• Tidligere kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete, statssekretær Hege Solbakken og politisk rådgiver Anja Hjelseth var i St. Petersburg i Russland i månedsskiftet september/oktober 2011 i forbindelse med en konferanse om nordområdesatsing. Departementet har ingen informasjon om det har vært brukt utlånstelefon på denne reisen, og det kan derfor ikke utelukkes at ordinær tjenestetelefon ble brukt. De interne retningslinjene var på det tidspunktet i utkasts form.

Kjersti Stenseng brukte tjenestetelefon

• Daværende fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud reiste til St. Petersburg i februar 2011 i forbindelse med nordisk ministerrådsmøte. Aasrud benyttet tjenestetelefon under reisen. Departementet antar at det ikke fantes retningslinjer i FAD på det tidspunktet.
• Kulturdepartementet sier at daværende politisk rådgiver i Kulturdepartementet Kjersti Stenseng hadde med tjenestetelefon til Russland i mai 2010.
• Landbruksdepartementet sier at statssekretær Ola Heggem tok med tjenestetelefon i Kina i tidsrommet i 2010.
• På reisen til Russland i 2018 ble statssekretær Roy Angelvik utstyrt med låneutstyr fra departementet. Etter egen vurdering tok han med sin ordinære tjenestetelefon på denne reisen.
• På reisen til Russland i 2017 ble daværende politisk rådgiver Veronica Pedersen utstyrt med låneutstyr fra departementet. Etter egen vurdering tok hun med sin ordinære tjenestetelefon på denne reisen.

Olje- og energidepartementet har registrert bruk av tjenestetelefon ved flere reiser til Russland:

• Statssekretær Robin Martin Kåss reiser til Russland og Kina, begge i 2010.
• Statssekretær Per Rune Henriksens reise til Russland i 2010.
• Politisk rådgiver Ivar Vigdenes reise til Russland i 2011. Statssekretær Per Rune Henriksens reise til Russland i 2013.
• Statssekretær Kåre Fostervolds reise til Russland i 2014.

Støre, Barth Eide og Solheim brøt retningslinjene

• Daværende statssekretær Kjell-Børge Freibergs reise til Iran i 2017. Her ble tjenestetelefon med ekstra sikkerhetsprogramvare ble benyttet.
• Høsten 2017 deltok statsråd Ketil Solvik-Olsen sammen med statssekretær Tom Cato Karlsen på veiåpning som involverte korte arrangementer både på norsk og russisk side av grensen. Ved disse arrangementene hadde både statsråden og statssekretæren med seg sin ordinære tjenestetelefon. De få timene statsråden var i Russland, var mobiltelefonen bevisst satt i flymodus og i personlig varetekt under hele oppholdet.
• Tidligere statssekretær Tom Cato Karlsen i Samferdselsdepartementet gjennomførte en reise til Russland i 2016. Karlsen hadde med lånetelefon, men hadde også med seg tjenestetelefonen som ble benyttet under oppholdet.

Utenriksdepartementet Utenriksdepartementet har gjennomgått i overkant av 12 000 telefonfakturaer. Registrerte brudd på retningslinjene:

• 2010: Erik Lahnstein, Jonas Gahr Støre, Erik Solheim, Espen Barth Eide og Torgeir Larsen.

Om egne reiser, skriver Solberg:

– I april 2017 besøkte jeg, statssekretær Stub og daværende statssekretær Aanes Kina. Alle tjenestetelefoner ble medbrakt for bruk på reisen til og fra. Før ankomst Kina ble telefoner og nettbrett slått av, samlet inn og det ble iverksatt tiltak for å sikre at disse ikke skulle kunne kompromitteres. Lånetelefoner ble brukt under oppholdet. Prosedyren ble fastlagt etter at råd fra PST var innhentet og var i tråd med kontorets rutiner.