Omkampen om Flytoget er i gang: Ap ber Røe Isaksen holde fingrene av fatet

– Flytoget er en viktig del av infrastrukturen til Norges hovedflyplass Gardermoen. Regjeringen tapte den saken i forrige periode og vil gjøre det igjen, sier Aps næringspolitisk talsperson, Terje Aasland.

Aps næringspolitiske talsperson Terje Aasland reagerer på næringsministerens uttalelser.
  • Alf Ole Ask

Det var i 2014 at daværende næringsminister Monica Mæland (H) signaliserte at Regjeringen ville selge seg helt eller delvis ned i Flytoget. Året etter ble dette lagt på is etter omfattende protester. Onsdag signaliserte næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i et intervju med Aftenposten at et eventuelt salg av Flytoget er «et rent praktisk spørsmål.» Han mente at dette selskapet ikke er en del av det såkalte arvesølvet.

– Regjeringen tapte den saken i forrige periode og vil gjøre det igjen, sier Aps næringspolitiske talsperson, Terje Aasland.

Aasland understreker at Flytoget er en vesentlig del av den viktige infrastrukturen til hovedflyplassen på Gardermoen og at det derfor er viktig at staten eier den.

Torbjørn Røe Isaksen har en pragmatisk holdning til statens eierskap i Flytoget.

– Dette er ikke et praktisk spørsmål, men et politisk spørsmål. Jeg ser at Røe Isaksen sier han er opptatt av å unngå nederlag i Stortinget. Da bør han glemme å selge hele eller deler av Flytoget, sier Aasland.

Flytoget ble i forrige periode symbolet på Regjeringens privatiseringsiver.

For delprivatisering

Aasland mener også at statsråden er preget av «dumskapsretorikk» når han hevder at Aps holdning er at «Telenor, Statoil, Yara og Hydro og andre selskap ikke bygger landet, fordi de er delprivatiserte.»

– Det er feil. Vi har gitt disse selskapene den eiermessige innrammingen de har fordi de er viktige for Norge, sier Ap-politikeren.

Aasland reagerer også på salgsfullmakten til å selge seg ned til 34 prosent i Telenor. Dersom Regjeringen gjør det, vil den ikke kunne bidra med å bruke aksjer i et eventuelt oppkjøp eller fusjon. 34 prosent er en nedre grense for å beholde hovedkontorfunksjonen i Norge, noe det er bred politisk enighet om, viser Aasland til.

Pragmatisk syn

– Staten eier helt eller delvis 74 selskaper i en rekke sektorer, mener Ap at det ikke er noen av disse der staten kan selge seg ned?

– Vi har et dynamisk syn på eierskap, men vi mener at det ikke er noe poeng i seg selv at staten selger seg ned. Spørsmålet er heller hvordan man videreutvikler disse selskapene, sier Aasland som viser til at Ap frontet blant annet delprivatiseringen av Statoil som etter hans syn var riktig.

– Statkraft er et eksempel der Solberg-regjeringen har stått for et dårlig eierskap. De sa først ja til selskapets strategi, for så å ta et så stort utbytte at det hindret Statkraft i satsingen på viktig vindkraft, sier han.