Politikk

- Politisk tåkeprat skyver unge folk vekk

I 2011 stemte 10 prosentpoeng flere førstegangsvelgere enn ved forrige lokalvalg. - Trist hvis økningen bare er et blaff, sier forsker Johannes Bergh foran årets valg. 

Sondre Sollid (19) (f.v.), Ingrid Skjoldvær (19), Andreas Haakonsen (19), Phillip Charles (20), og Linn-Marie Eklund står utenfor Regjeringskvartalet, som ble rammet av terror 22. juli 2011. Samme sommer stemte de for første gang. - Jeg har alltid tenkt på å stemme, men jeg ble ekstra bevisst etter 22. juli, sier Eklund. Dan Petter Neegaard

  • Marie Melgård

Da deltagelsen i lokalvalget i 2011 bare økte med 3 prosent, trakk mange konklusjonen at folks engasjement ikke økte i kjølvannet av 22. juli.

Nå viser imidlertid forskning at 22. juli mobiliserte velgere som vanligvis ikke bruker stemmeretten, nemlig de unge og minoriteter.

Det kommer frem i boken «Et robust lokaldemokrati – lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011», som lanseres i dag.

— Ungdom er fremtidens velgere, derfor er det viktig hva de gjør i dag for fremtidige valg i Norge, sier bokredaktør og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh.

10 prosent økning

Ved lokalvalget i 2007 stemte rekordlave 35 prosent av førstegangsvelgerne, i 2011 økte det til 45 prosent.

- Det er et sterkt brudd med trenden. Vi må tilbake til 1995 for å se en lignende mobilisering, sier Bergh.

Den økte valgdeltagelsen må ses i lys av terroraksjonen 22. juli:

Les også

- Flere hadde giddet å stemme om de visste det tok 10 minutter

— Vi har spurt velgerne om deres reaksjoner etter 22. juli, og ser et stort utslag blant de unge og minoritetene: De var særlig påvirket, og ble mer engasjerte. En forklaring på økningen er at valget ble mer relevant for unge. 22. juli var et angrep på deres engasjement og på de unge selv. Å stemme var deres svar på angrepet, sier han.

- Unge er lei taktikk

Aftenposten har samlet et knippe ungdommer som var førstegangsvelgere i 2011. De er enig i at terrorangrepet mobiliserte mange i deres generasjon til valgurnene:

— Jeg så frem til å få stemmerett, men etter terroren følte jeg et ansvar for å bruke den. På min skole ble det tabu å ikke stemme etter 22. juli, sier Ingrid Skjoldvær (19).

Hva tenker du? Diskutér nederst i saken.

— Demokratiet var ikke lenger en selvfølge. Terskelen for å stemme ble lavere, sier Phillip Charles (20).

Ungdommene peker på en annen medvirkende årsak: Det politiske ordskiftet i kjølvannet av terrorangrepet.

- Det ble en annerledes valgkamp med mindre kjekling, og mer politisk diskusjon. Det tror jeg engasjerte ungdom mer enn det vi vanligvis ser i debattene. Den politiske sjargongen er så inngrodd, politikerne snakker et språk som ekskluderer særlig de unge, og det forårsaker lavere valgdeltagelse, sier Sondre Sollid (19).

Les også

Droppet du å stemme ved forrige valg?

— Tåkepraten bidrar til å skyve unge folk vekk. I stedet for å bli engasjert, gir man opp, sier Andreas Haakonsen (19).

Bare et blaff?

Forskerne er nysgjerrige på om valgdeltagelsen vil fortsette å øke under årets valg, eller om resultatet bare gjenspeiler den spesielle situasjonen i Norge etter terrorangrepet.

— Vi følger nøye med på denne generasjonen. Det mest positive utfallet etter 22. juli vil være hvis vi får en generasjon med aktive velgere. Det er trist hvis økningen vi så i 2011 bare er et blaff, sier Bergh.

Selv er ungdommene pessimistiske:

— Jeg frykter at ungdom ikke er like bevisste i årets valg, sier Haakonsen.

- Gnisten som ble tent i 2011 har nok slukket. Men hvis politikerne går det ekstra skrittet og henvender seg til unge, tror jeg det kan snu. Politikerne har mye å tjene på å engasjere ungdommer, sier Skjoldvær.

Les også

- Jeg tror unge mister motet i møte med tåkepratet til karrierepolitikerne

Valgminister tar selvkritikk

At fortsatt over 50 prosent av unge velger å ikke stemme, er ikke godt nok, mener valgminister Liv Signe Navarsete.

Hun tar selvkritikk på vegne av seg og politikerkolleger:

— Vi har ikke vært gode nok på å kommunisere med unge velgere. Vi har en vei å gå. Etter 22. juli så ungdom at det var viktig å stemme: de slo tilbake på angrepet mot dem og det norske demokratiet. Hvis unge opplever politikk som bare om spill og tull tror jeg det virker demotiverende. Her har de politiske partiene og mediene et stort ansvar, sier Navarsete.

Hvis unge ikke bruker stemmeretten kan det få politiske konsekvenser: Er ikke ungdom med, blir partiene mindre interessert i å sette ungdomssaker på dagsordenen, tror Navarsete.

- De unge er framtida vår. Derfor er det viktig at de deltar i demokratiet ved å bruke stemmeretten sin. Stemmer man en gang, er det sannsynlig at man gjør det igjen. Om du ikke stemmer, er det andre som bestemmer for deg, sier hun.

Men hva skal myndighetene gjøre for å sørge for at flere unge bruker stemmeretten?

Liv Signe Navarsete er valgminister. Hun er redd det får politiske konsekvenser hvis ikke ungdom tar i bruk stemmeretten. Aas, Erlend

Navarsete er positiv til både stemmerett til 16-åringer og forsøk med internettvalg.— Jeg vet at Stortinget er skeptisk, men jeg tror internettvalg blir vanlig på et tidspunkt. I mellomtiden må vi gjøre det enklere med dagens systemer. Jeg tror også vi må henvende oss mer til unge ved å ta i bruk nye plattformer og tenke nytt, sier Navarsete.

  1. Les også

    - Vi kan ikke sitte stille og se at unge ikke bruker stemmeretten

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Politikk

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Unge og innvandrere fikk SMS for at flere skulle stemme. Slik gikk det.

  2. POLITIKK

    – Jeg er engasjert, og jeg er skikkelig forbanna. Og det er vel derfor jeg ikke stemmer.

  3. KRONIKK

    Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme? Dette fant forskerne

  4. SID

    Stemmerett for 16-åringer er viktig. Dagens unge er klare for mer ansvar.

  5. POLITIKK

    Stadig flere velgere endrer på stemmeseddelen ved lokalvalg

  6. SID

    Jeg synes stemmerett til 16-åringer er en forferdelig dårlig idé