Politikk

Rasmus Hanssons fire år på Stortinget i tall

– Jeg hadde ventet å få et større klovnestempel, men ble overrasket over den store respekten politikerne på Stortinget viser hverandre. Samtidig ble jeg overrasket over hvor intens og uelegant den politiske endringsfrykten og uviljen mot å tenke nytt er, sier Hansson om møtet med Stortinget.
Rasmus Hansson har vært MDGs eneste representant på Stortinget denne perioden.

Rasmus Hansson blir som regel nedstemt og er lei av «institusjonalisert politisk kjiphet» på Stortinget. Men han har brakt nye ord inn i denne salen.

  • Stine Barstad
    Journalist

Denne helgen åpner Miljøpartiet De Grønne sitt landsmøte på Lillehammer, med offensive ambisjoner om å sikre seg 5 prosent av stemmene og en gruppe på seks til åtte stortingsrepresentanter etter valget.

Slik meningsmålingene ser ut nå, ligger partiet an til å få inn ett mandat fra Oslo, slik de har hatt de siste fire årene. Men hva har egentlig partiet fått til med en gruppe på en mann – Rasmus Hansson?

Partiet hevder selv det har flyttet den politiske debatten ved å utfordre de tradisjonelt grønne partiene og alltid sette miljø først. Men hvor mye skiller partiet seg egentlig fra de øvrige partiene på Stortinget?

  • MDGs taktikk kan slå feil: Rasmus Hansson kan ryke ut av Stortinget

Dette snakker de om:

Aftenposten har kjørt samtlige innlegg som er holdt i stortingssalen de siste fire årene gjennom en dataanalyse for å finne ut hva Rasmus Hansson har snakket mer om enn alle andre. Dataene er hentet ut ved hjelp av Holder de ord. Hansson har holdt 592 innlegg i Stortinget.

Oppdrettsindustri, fornybarutbygging, iskantdefinisjon, klimautvikling, plastproblem, kyllingliv og kjøttreklame er alle ord Hansson bruker i stortingssalen i langt større utstrekning enn sine kolleger fra andre partier.

Miljø- og klimabegreper dominerer listen, i tillegg til ord som «rimeligvis», «Oman», «hyrdebrev» og «jubelkor».

I tabellen under kan du se en liste over hvilke av de vanligste ordene i stortingssalen som MDG bruker mest sammenlignet med de andre partiene:

Slik stemmer de:

MDG tviholder på at de er et blokkuavhengig parti, som vurderer sine motstandere og samarbeidspartnere ut fra en grønngrå akse, i stedet for en rødblå.

Men en oversikt laget av stiftelsen Holder de ord basert på Stortingets database over forslag og avstemninger, viser at MDG stemmer sammen med SV i 70 prosent av sakene der ikke alle partiene på Stortinget er enige.

Aftenpostens gjennomgang viser også at SV i det store flertallet av avstemningene er støttespilleren til MDG i saker der partiet bare har med seg ett annet parti.

Partiet stemmer sammen med Arbeiderpartiet i 53 prosent av sakene. I kun 33 prosent av sakene er MDG på lag med Høyre.

– Det er ikke tvil om at vi står langt fra Høyre i veldig mange saker, men jeg er overrasket hvis det er veldig stor forskjell på Høyre og Ap, sier Hansson.

Han mener hovedforklaringen på forskjellen er at det er vanlig at opposisjonspartiene stemmer sammen mot Regjeringen i mange av sakene på Stortinget.

– Hadde vi sittet på Stortinget under den Rød-grønne regjeringen, hadde nok en tilsvarende oversikt sett helt annerledes ut, sier han.

– Men vi er nok mer enig med Ap i skattepolitikken. Og partiet har i opposisjon lagt seg på en linje som er mer offensiv i klimapolitikken, legger han til.

Hansson fikk for et par år siden kritikk fordi han i mindre grad enn de andre representantene møtte til avstemninger i salen. Nå mener Hansson situasjonen er annerledes.

– Jeg er sikker på at jeg nå er blant representantene som stemmer aller oftest, sier Hansson.

Dette har de fått gjennomslag for:

– Hvis jeg noen gang skal skrive mine memoarer om livet på Stortinget - og det lover jeg aldri å gjøre - skal de hete «For stemte 1 - mot stemte 168,» sa Rasmus Hansson i sin åpningstale til landsmøtet.

Hansson og MDG har fremmet 54 representantforslag i løpet av stortingsperioden. Aftenpostens opptelling viser at partiet har fått gjennom hele eller deler av 14 av forslagene, mens resten er blitt nedstemt eller «vedtatt protokollen»- som betyr at Stortinget ikke vil gi sin tilslutning til forslaget, men heller ikke er negativ til det.

De aller fleste – 36 av forslagene – går på miljø, klima, dyrevelferd og bærekraft.

Hansson trekker selv frem blant annet dette når han blir bedt om å peke ut partiets største enkeltseire:

  • gjennomslaget for å få en ny klimalov,
  • nye grenseverdier for svevestøv,
  • klimastatistikk for kommunene
  • beslutningen om å selge Oljefondet ut av kull

Sistnevnte sak foreslo MDG først som del av et bredere forslag som ble nedstemt, men det ble senere vedtatt etter et forslag fra Arbeiderpartiet.

Hansson sier han visste før han kom inn på Stortinget at partier sjelden stemmer på forslag de ikke selv har vært med på. Men han var overrasket over hvor sterke mekanismene var.

– Det er en institusjonalisert politisk kjiphet som ikke er bra, og som gjør at ting går tregt, sier han.

Han peker blant annet på flere forslag partiet har fremmet av produksjon og bruk av plast, og tiltak mot plastforurensning, som han mener ble nedstemt til tross for at det er bred politisk enighet om saken.

– Og MDG, da, er dere «politisk kjipe» tilbake?

– Nei, vi stemmer av alle krefter for det vi synes er bra, enten det kommer fra Regjeringen, støttepartiene eller opposisjonen, hevder Hansson.

Grafen under viser hvor mange forslag Hansson har kommet med i årene 2013–14, 2014–15, 2015–16 og 2016–17.

Valgforsker: Har skjerpet de andre

– Hvis man skal tenke på hvordan innsatsen har sett ut for velgerne, er det vanskelig å peke på helt konkrete ting Miljøpartiet skal ha æren for. De har bare hatt en person på Stortinget, og han har heller ikke sittet på vippen, så jeg tror utfordringen deres i valgkampen blir å vise at de har spilt en rolle, sier valgforsker Frank Aarebrot.

Han mener den kanskje viktigste effekten av MDGs inntreden på Stortinget har vært å sette en støkk i tradisjonelle miljøpartier som V og SV.

– Flere undersøkelser viste at MDG hadde overtatt mye av eierskapet og troverdigheten på miljø. Dette har nok bidratt til at de andre partiene også har skjerpet miljøprofilen.

– Jeg vil ikke se bort fra at Venstres hardkjør på klima i budsjettforhandlingene har noe med det å gjøre, sier Aarebrot.

Rasmus Hansson stiller til valg for Akershus til høsten. Men meningsmålingene gir partiet kun mandat i Oslo, der Une Aina Bastholm stiller.

Mest stolt av budsjettet

Leder av Norges Naturvernforbund, Silje Ask Lundberg, er enig med Aarebrot.

– Det viktigste Miljøpartiet har fått til på Stortinget, er å endre debatten ved å være et korrektiv til de andre partiene. Det har gjort de andre partienes miljø- og klimapolitikk bedre, sier hun.

Hun sier MDG også har brakt temaer som aldri før har vært oppe til debatt i Stortinget inn i salen.

– I denne perioden har Stortinget for eksempel for første gang diskutert temaer som reduksjoner i tempoet på oljeutvinningen og forslag om å redusere det materielle forbruket, sier hun.

Rasmus Hansson selv er klar på hva han selv er mest stolt av: Partiets alternative budsjett.

– Vi satte en helt ny standard i forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor høst, ved at vi laget det eneste budsjettforslaget som forskerne bekreftet at ville kutte klimagassutslippene slik som vi har lovet. Det satte en fallhøyde for de andre partiene i klimapolitikken som ikke var der før, sier han.

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017
  2. Rasmus Hansson
  3. Miljøpartiet De Grønne (MDG)
  4. MDGs landsmøte