Politikk

Holder dommedag over norsk bistandspolitikk

Regjeringen får kritikk for manglende gjennomføringskraft i bistandspolitikken. Brende lover melding om resultatorientert bistand i 2016.

- Denne regjeringen har gjort et taktskifte på mange områder, sier utenriksminister Børge Brende. Han tilbakeviser at Regjeringen ikke tar tak i problemene "alle" er enige om bør gjøres noe med.
  • Geir Salvesen

Nok en rapport. Nok en kritikerslakt av norsk bistandspolitikk. Den siste er rykende fersk, fra den liberale tenketanken Civita, til og med delfinansiert av Bill and Melinda Gates Foundation, utarbeidet av en styringsgruppe som må være ett av de tyngste, mest tverrpolitiske teamene som har latt seg stable på bena i nyere tid. Til og med tidligere bistandsminister Erik Solheim har vært med i arbeidet, men han har ikke sittet i styringsgruppen. Men det har folk som Terje Vigtel fra Norad, evalueringssjef Øyvind Eggen i Norad, Victor Norman fra NHH, Wenche Fone fra Kirkens Nødhjelp, Kjell Roland fra Norfund. Pluss en rekke andre, inkludert Civita-leder Kristin Clemet.

Her er rapporten:

http://www.civita.no/publikasjon/nr-5-2015-jakten-pa-resultater-i-norsk-bistand

Her er noen av styringsgruppens konklusjoner i første av fire delutredninger:

• 1-prosentmålet (andel av bistanden av brutto nasjonalinntekt) er blitt viktigere enn om bistanden faktisk fungerer.

• Spredningen er for stor. Fortsatt får mer enn 100 land norsk bistand.

• Oversikten er for dårlig.

• For mange prosjekter og initiativer bidrar ikke til langsiktig utvikling.

• Store deler av bistanden bidrar ikke effektivt til fattigdomsbekjempelse.

• Detaljerte målekrav kan hindre langsiktig utvikling.

Men en av de hardeste anklagene er allikevel denne:

• "I sum bidrar norsk bistand til en mer fragmentert og uoversiktlig internasjonal bistandsinnsats."

Les også

Se hvilke 32 land som ikke skal få bistand fra Norge lenger

Kritikk

Regjeringen får kritikk for manglende gjennomføringskraft i bistandspolitikken av Civita.

Civita-leder Kristin Clemet mener dagens system gjør at man ikke får gjort det "alle" mener er riktig.

— Hva er genuint nytt her? Konsentrasjon om færre land har vi hørt før?

— Vi begrenser oss f. eks. ikke bare til konsentrasjon av mål eller land – vi går grundigere til verks og mener at det må gjelde både mål, temaer, land og aktører. Det er også nytt at en såpass bred og faglig sterk gruppe stiller seg bak disse tesene. Det er tragisk hvis det norske systemet står i veien for endringer de fleste er enige om. Det betyr at våre egne interesser står i veien for de fattiges interesser.

— Perspektivet er ganske bredt anlagt. Burde ikke gruppen ha kommet med mer konkrete forslag?

-Vi er bare i startgropen. Vi har startet med en analyse av status og mer overordnede problemstillinger. Men dette er det første av fire delprosjekter, og i de tre neste skal vi i større grad komme med forslag til løsninger og forbedringstiltak, sier Clemet.

Varemerke

Konsentrasjon av landene har vært denne regjeringens varemerke. Men er det skjedd for lite?

-Ja, denne regjeringen gikk høyt ut med ønsket om å konsentrere mottagerlandene, men vi lurer på om det bare medfører noen få, kosmetiske endringer som ikke tar de grunnleggende grepene som OECD og svært mange andre har anbefalt Norge. Pengestrømmen har bare vokst, men vi kan ikke fortsette å spre bistanden tematisk og geografisk lenger. Regjeringen vil sikkert si at den gjør mye, men mye forblir også ved det samme, sier Nikolai Hegertun, prosjektleder i Civita.

-Regjeringen sier den vil satse på kvinners utdannelse og alle er enige. Men blir det mer svada enn nødvendige reformer?

-Kvalitetsutdanning for jenter er ekstremt viktig, men det er strengt tatt ingen reform. Men det er også et eksempel på at det kommer en ny statsråd som må finne sitt satsningsområde. Nå er det det som gjelder. Jeg leste nylig en tale fra daværende bistandsminister Hilde Frafjord Johnsen fra 1999 med eksakt samme budskap. Utdanning for kvinner. Bistanden er et ekstremt syklisk fagområde hvor ingen følger med bortsett fra ekspertene. Ingen ting kuttes, fordi det svir så mye politisk. Fordi budsjettet alltid øker, trenger man ikke å kutte noe, sier han.

Les også

Norsk risikokapital inn i landbruket i Afrika

Brende enig

Utenriksminister Børge Brende sier han er enig i mange av konklusjonene, og sier at Regjeringen har samme syn. Men han er uenig i at man ikke har tatt fatt i dette.

-Mangler dere evne til å gjøre noe grunnleggende med bistandssystemet?

-Denne regjeringen har gjort et taktskifte på mange områder. Konsentrasjon, krav om resultater, med tettere og dypere partnerskap. Vi har jo nå snudd en trend hvor man fra norsk side de senere årene har utvidet antall samarbeidsland. Da vi overtok i 2013 var det 116 samarbeidsland. For første gang på mange tiår har vi nå snudd denne trenden og har fått tilslutning til å redusere til 85 samarbeidesland.

-Trenden snudd

-Det er fortsatt veldig mange?

-Ja, men det viktige er at trenden er snudd. Jeg ser ikke bort fra at det er fornufigt å redusere ytterligere. Men vi må jo ha med at dette er en mindretallsregjering. Vi har ikke bare foreslått dette, men fått det igjennom i Stortinget, sier Brende.

Han viser også til at Regjerngen har foretatt en tematisk konsentrasjon hvor man ikke sprer seg så mye.

-Kvalitet er viktigere enn kvantitet. Dette er jo illustrert ved at man ikke bare går ned i antall samarbeidsland, men fordyper samarbeidet overfor 12 fokusland. Mer av bistanden vil gå til disse 12, og det er vel så viktig som antallet.

— Når denne fireårsperioden er over, på hvilke områder er da norsk bistandspolitikk endret?

— Større fokus på kvalitet og resultatorientering er allerede løftet frem. UD vil fremme egen melding om utviklingspolitikk generelt med fokus på resultatorientering i 2016.

Les også

  1. Afghanistan har fått mer bistand enn Europa etter 2. verdenskrig

  2. Attac: - Må si opp to av tre ansatte

  3. Norge betaler konsulenter 30.000 kroner dagen for å påvirke amerikanske myndigheter

Les mer om

  1. Politikk