Politikk

Ukrainske Alisa Protsenko (19) vil bli operasanger. Nå håper hun drømmen kan bli til virkelighet i Norge.

– Lykke til. Jeg håper jeg kan høre deg synge en dag. Det sa statsminister Jonas Gahr Støre til 19 år gamle Alisa Protsenko. Hun har flyktet til Norge fra Kharkiv.

Michael og Alisa Protsenko kom til Oslo onsdag. Dagen etter møtte de bl.a. statsminister Jonas Gahr Støre og Marte Mjøs Persen (t.v.)
  • Solveig Ruud
    Journalist

Kanskje er papirene som skulle gi henne et vitnemål, fortsatt intakte. Kanskje har de brent opp. Bilder Alisa Protsenko har sett av skolen hun snart skulle uteksamineres fra, viser knuste vindusruter og flammer. Lignende bilder har hun sett av universitetet hun hadde tenkt å begynne på i september. Hun tror bygningene er bombet.

– Jeg var nesten ferdig med musikkstudiene på videregående. Jeg vil bli operasanger, sier hun.

Nå befinner hun seg på det midlertidige mottaket for ukrainske flyktninger på Helsfyr i Oslo. Hit kom hun sammen med moren og den tretten år gamle broren onsdag. Faren er igjen i hjemlandet. Det er gått ett døgn siden sist hun hørte noe fra ham. Mobilen hans er ødelagt, og nettet er dårlig. Hun frykter det kan gå en stund før de igjen får kontakt.

– Moren min er veldig nervøs, sier hun.

Alisa, broren og moren er tre av de drøyt 1100 flyktningene som torsdag var registrert i Norge. I utgangspunktet er det ingen bekjente blant de til sammen 470 som nå er samlet på Scandic Helsfyr hotell. Men i løpet av den to dager lange bussturen som førte henne hit, traff hun noen hun nå er litt kjent med.

Torsdag formiddag fortalte justisminister Emilie Enger Mehl (t.h) Stortinget hvordan regjeringen forbereder seg på å motta tusenvis av flyktninger. Om ettermiddagen så hun i praksis hva som skjer på Helsfyr. Her sammen med statsråd Marte Mjøs Persen (f.v.), Michael og Alisa Protsenko og Jonas Gahr Støre.

Forberedt på mange tusen

– Vi står overfor en massefluktsituasjon i Europa, som også påvirker vårt land.

Med disse ordene innledet justisminister Emilie Enger Mehl en redegjørelse i Stortinget torsdag formiddag.

Hun opplyste at Norge forbereder seg på å ta imot mange tusen ukrainere i tiden fremover.

Nå, senere samme dag, ankommer hun mottakssenteret på Helsfyr sammen med arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen og statsminister Jonas Gahr Støre. De blir vist rundt, går inn i et rom med klær og sko og stikker innom et lekerom, der nyankomne barn leker. Én sitter med et puslespill, andre farer omkring.

Regjeringsmedlemmene blir fortalt hvordan flyktningene blir registrert, og de møter to av dem, Alisa Protsenko og broren Michael.

Et stort rom på Helsfyr rommer klær og sko til flyktningene. Jonas Gahr Støre og Marte Mjøs Persen fikk en omvisning i lokalene.

Støre: Du får det bra her

– Jeg er statsminister. Hun er justisminister. Og hun er statsråd med ansvar for integrering, forklarer han til Alisa.

Ministrene setter seg ned sammen med dem og får høre om en ukes opphold i tilfluktsrom, mangel på vann og lys – og etter hvert mat på grunn av hamstring.

– Mange hadde panikk, forteller Alisa.

Støre og statsrådene får høre om utrygge dager før flukten og om fly som slapp bomber ikke langt fra huset de bodde i.

– Du får det bra her, sier Støre oppmuntrende til Alisa. Hun og familien havnet i Norge etter en flukt som innebar alt fra en dyr taxitur til en lang togtur. Planen var å flykte til Moldova, men de endte i Polen via byen Lviv. Helt tilfeldig så faren et norsk flagg og traff noen frivillige fra en kristen organisasjon i Norge.

– Vil dere til Norge? spurte faren. «Wow», tenkte hun. Det ble slik.

– Jeg tror det var en riktig beslutning, sier Alisa.

Ankommer i private busser

De fleste som nå ankommer Helsfyr, kommer hit i små og store busser. Og det er frivillige som har stått for transporten. Regjeringen vil helst ikke at flyktningene skal komme på denne måten. Mehl har frarådet at det organiseres private transporter av ukrainske flyktninger.

På spørsmål om regjeringen har noe annet alternativ å tilby, svarer Mehl slik:

– Vi jobber nå med andre europeiske land for å finne en god løsning for å hente flyktninger fra de landene som ber om bistand til det.

Som naboland til Ukraina har Polen tatt imot svært mange. Men ifølge Mehl har landet ennå ikke bedt om hjelp til å frakte flyktningene til andre land.

– I mellomtiden får man vel da den type transporter du advarer mot?

– Jeg setter stor pris på den frivilligheten og solidariteten som det norske folk viser. Men det er viktig å si at når man reiser ned og tar med seg mennesker hjem, så får man et ansvar for å vurdere hvem man har med seg. Vi ser dessverre at det er mennesker med mindre gode hensikter som kan utnytte en massefluktsituasjon, sier hun.

Mehl legger til at situasjonen også kan utnyttes av folk som ikke er flyktninger. Derfor mener hun det er viktig at myndighetene har kontroll på hvem som kommer.

Har nær kontakt med Polen

Mehl sier Norge samarbeidet med høykommissæren for flyktninger for å se hvem som har størst behov for å komme til Norge.

– Og så har vi også sagt at vi også forbereder oss på å ta imot alle som kommer hit på egen hånd, sier hun.

Støre understreker at de må ha nær kontakt med myndighetene i Polen.

– Det er mulig at man finner opplegg med politiske myndigheter, hvor norske myndigheter kan bidra med transport, sier han.

Ingen av ministrene mener det er mulig å si noe om hvor mange flyktninger Norge kan ta imot.

– Det er få land i Europa som har sagt noen konkrete antall. Det er ikke riktig av Norge å tallfeste dette nå, sier Mehl.

Støre gir uttrykk for at han har liten tro på en løsning der man legger opp til å lage kvoter for hvert land. Det mener han Europa har blandede erfaringer med, og det kan bli veldig byråkratisk.

– Det viktigste er at vi har god kontakt med Polen og med de ledende humanitære, norske organisasjonene som har erfaring på bakken. Da behøver ikke dette ta lang tid, sier han.

Protsenko vet ikke hvor hun havner

Den lille familien fra Kharkiv vet ikke hvor den havner. Statsråd Mjøs har hatt møter med kommunene og deres organisasjon KS om bosetting. Hun forteller om positiv respons og håper bosettingen av dem som er registrert, kan starte så raskt som overhodet mulig.

– IMDI opplyser at de planlegger å gjøre det allerede fra neste uke, sier hun og sikter til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Målet er å få barn inn i skoler og barnehager, voksne i jobb og studenter inn i studier.

– Det er forferdelig nok å måtte flykte om ikke hele livet deres skal settes på vent, sier hun.

De ukrainske flyktningene får samme rett som andre flyktninger til språkopplæring og samfunnskunnskap. Noen vil trenge det før de kan bli kvalifisert til arbeid eller utdanning.

– Det disse menneskene her trenger, er å inkluderes i hverdagslivet, få naboer og nettverk rundt seg, sier Persen. Hun opplyser at nettverket deres blir kartlagt slik at de blir bosatt på riktig sted.

Protsenko har i utgangspunktet lyst til å returnere til Ukraina og fullføre utdannelsen sin der. Men bildene av universitet gir mezzosopranen liten tro på at det går.

– Jeg håper å få realisert drømmen min her, sier hun.

På spørsmål om hvor lett det er å hjelpe 19-åringen med hennes utdannelse, hvis hun f.eks. blir bosatt på Smøla, svarer Persen at det er derfor kartleggingen av hver flyktning er viktig. Og hun opplyser at universitet og høyskolesektoren har varslet at de vil se på hva de klarer å skaffe til veie av studieplasser.

Uansett er Protsenko glad for å være her.

– Her er det mat, klær og gode mennesker. Jeg ventet ikke så stor hjelp, sier hun.

Det viktigste om: Krigen i Ukraina

I vårt nyhetsbrev får du jevnlige oppsummeringer av det viktigste som skjer når det er store internasjonale nyhetshendelser. Temaet vil endres avhengig av hvilke store hendelser som pågår. Tema akkurat nå: Krigen i Ukraina. Meld deg på her

  1. Les også

    Museum i Ukraina jobber febrilsk for å redde russiske kunstverk

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Flykatastrofen i Ukraina
  3. Jonas Gahr Støre
  4. Marte Mjøs Persen
  5. Emilie Enger Mehl (Sp)