LO og NHO advarer: Skal vi nå klimamålene må vi velge mellom høye strømpriser eller store inngrep i naturen

– Det finnes ikke mulighet for å bygge ut fornybar energi uten naturinngrep i en eller annen form. Så det vil komme, sier LO-sekretær Are Tomasgard med støtte fra NHO-topp Anniken Hauglie.

Både Are Tomasgard og viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO satt i energikommisjonen.

De tilhører flertallet som vil bygge ut 40 TWh fornybar kraft fra vann, vind-, hav- eller solkraft innen 2030. De mener det må til for å nå samfunnsmålene om rensing og lavere utslipp fra industri og transport, utvikling av nye grønne næringer og sikre stabile, lave strømpriser.

De to advarer om alvorlige konsekvenser av å stanse slik kraftutbygging.

– Enten når vi ikke klimamålene. Ellers så når vi ikke de industrielle ambisjonene våre. Eller så får vi skyhøye strømpriser, sier Tomasgard, mens Hauglie nikker:

– Det er helt riktig. Blir det for lite kraft må politikerne justere ned klimamålene, industrielle ambisjoner eller så må vi leve med enda høyere strømpriser.

Et mindretall i kommisjonen var imot å sette et slik utbyggingsmål.

– Naturinngrep uunngåelig

Tomasgard og Hauglie er tydelige på at kraftambisjonen betyr inngrep i naturen.

– Hver og en av oss må forstå at det er ikke mulig å nå klimamålene eller skaffe grønne arbeidsplasser uten å sikre mer kraftproduksjon. Det er et regnestykke som ikke går i hop, sier Hauglie.

Hun mener det blir «krevende å nå målene politikerne har satt, men det er mulig å nå dem hvis vi kommer i gang raskt med tiltakene».

Mens 1970-tallet var preget av sterk strid om vannkraftutbygging, førte lokal motstand mot vindparker til bråstans i utbyggingen av vindkraft i nyere tid.

Ingen ting tyder på at det er mindre engasjement når nye planer for vindkraft presenteres. Men budskapet fra LO og NHO er at nordmenn ikke kan få i pose og sekk, både bevare natur og hav og samtidig gjennomføre den grønne revolusjonen.

– Må ta av natur

– Hva blir konsekvensene for natur og miljø av slik utbygging?

– Det betyr definitivt naturinngrep, svarer Tomasgard. Men han sier det vil ha konsekvenser ikke å bygge ut ny kraft også:

– Vi trenger energi for arbeidsplassene våre. Vi trenger energi for strømprisene våre. Og vi trenger energi for å nå klimamålene våre. Det er også stor motstand mot høye strømpriser.

– Det norske kraftsystemet er basert på fornybar kraft. Det er jo natur. Så det er ikke mulig å tro at man ikke kan ta av natur. Men vi skal minst mulig natur og den som ikke har så store verneverdier, mener Hauglie.

Tomasgard kommer fra kraftkommunen Odda i Hardanger. Han bruker strømmen av turister til Trolltunga som et eksempel på at kraft og natur kan gå i hop.

150.000 går årlig gjennom et regulert vassdrag i Skjeggedal til turstimagneten.

– Jeg er ikke med på denne konflikten mellom natur og utbygging. Alt er ikke svart eller hvitt. Det er fullt mulig å få til gode løp hvis en gjør det skikkelig, mener Tomasgard.

MDG uenig

MDGs leder Arild Hermstad mener det blir som å si at «vi enten må hjelpe rusavhengige eller flyktninger».

– Det er fullt mulig å nå klimamålene og ta vare på naturen samtidig. Men det ser ut som om LO og NHO nå prøver å åpne døra for naturødeleggelser eller å gi opp klimamålene,sier han.

MDGs mener regjeringen må gi tilskudd til å installere varmepumper og solceller i hjemmene.

– De må sette ned foten for oljebransjencsom ikke må få lov til å bruke fellesskapets strøm til å grønnvaske seg. De må pålegges å kutte utslippene sine selv. I tillegg bør vi bygge ut landvind i industriområder og langs motorveier, og bygge ut havvind raskere basert på solide naturkartlegginger, sier Hermstad.

Ungdom og klimamål

LO-sekretæren er også opptatt av at ungdomsgenerasjonen «er veldig opptatt av å nå klimamålene våre».

– Men det gjør vi ikke ut av ingen ting. Det gjør vi ved å handle. Det handler om å få til gode prosesser og dialoger der vi er ærlige på utfordringene og dilemmaene, sier han.

Hauglie peker også på konsekvensene av å nå klimamålene.

– Elektrifiseringen av flere sektorer i samfunnet krever at vi får opp produksjonen av fornybar kraft. Samtidig er det viktig at vi klarer å få ned forbruket og spare mer på den strømmen vi har.

Folk skal med

LO og NHO, de to største organisasjonene i norsk arbeidsliv, vil kjempe for mer kraft. Men de er også opptatt av å få med lokalbefolkningene i berørte kommuner.

Kommisjonen anbefaler at 15 prosent av grunnrenteskatten til staten fra det enkelte vindkraftanlegg skal tilfalle kommunen.

– Kommunene skal mye tyngre inn. Hvis en ikke får kommunene med på dette, så får en ingen utbygging. Så utbyggerne må tenke gjennom at de skal bidra med noe lokalt, sier Tomasgard.

– Lokalsamfunnet må få uttelling for stille naturverdiene til disposisjon, sier Hauglie.

Begge uttrykker tro på at nordmenn vil la seg omvende og akseptere nye inngrep i natur og miljø.

– Ja, det tror jeg. For vi har nå sett konsekvensene av ikke å ha nok energi, sier Tomasgard.

– Vi er ikke i den posisjon at vi kan velge mellom energiformer. Vi trenger mer av alt. Men vi må passe på spare på strømmen og ikke fyre for kråka. Vi peker på naturområder med lavere verneverdi som langs motorveier, industriområder og som ikke brukes til rekreasjon, sier Hauglie.