Katinka Thors dro til Danmark og er snart enslig mor til tre. Nå håper hun på lovendring i Norge.

Katinka Thors (39) og andre single kvinner har ikke lov til å få assistert befruktning i Norge. Men flere stortingspolitikere er på glid.

KODAL I VESTFOLD (Aftenposten): Sola glitrer i det hvite på jordene og naboens trampoline har snødd ned.

Thora Oline (1,5) putter hele klementinen i munnen, med skall, og smiler lurt.

Snart bor det en familie på fire i den lille eneboligen i tettstedet Kodal utenfor Sandefjord.

Men familien Thors blir ikke helt A4: I stedet for mamma, pappa og to små, vil den bestå av mamma Katinka, storesøster Thora Oline og tvillingene i magen som kanskje er to gutter - om de ikke bare har lurt ultralydfotografen.

De tre barna vil vokse opp uten en pappa.

De blir likevel biologiske helsøsken, fordi de har samme mamma og samme sæddonor fra en spermbank.

Mange hindre på veien mot å bli mamma

– Jeg har alltid tenkt at et liv uten barn er meningsløst. Målet med å bli voksen, er jo på en måte å kunne få barn, sier Thors til Aftenposten.

Den 39 år gamle læreren har møtt mange hindre på veien mot å bli mamma. Hun har ikke noen partner.

I Norge har ikke enslige i dag ikke lov til å få assistert befruktning.

Sommeren hun var 33 hadde Thors nettopp avsluttet et forhold.

- Da bestemte jeg meg for at nå er det slutt. Nå prøver jeg Danmark. Det var en lettelse. En kjæreste kan jo komme på et senere tidspunkt, sier Thors.

Helsepolitikere fra Ap, H og Frp på glid

Denne våren blir assistert befruktning for enslige et tema år Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om bruk av bioteknologi.

Frem til nå er det bare Venstre og SV som har programfestet at single bør kunne få hjelp til å få barn på lik linje med par.

Men flere politiske partier kan være på glid før programbehandling og landsmøter denne våre: De helsepolitiske talspersonene til Arbeiderpartiet, Høyre og Frp åpner alle for å si ja.

– Jeg har gitt beskjed til min partileder om at jeg personlig mener Fremskrittspartiet bør være for assistert befruktning for enslige, sier Frps Kari K. Kjos.

– Enslige kan adoptere i Norge i dag. Jeg synes i alle fall vi skal ta diskusjonen om å tillate sæddonasjon til enslige kvinner, sier Høyres Tone W. Trøen.

• Ta testen her og sjekk hva Aftenpostens lesere mener om assistert befrukting for enslige, eggdonasjon og surrogati: Hvordan bør det være tillatt å lage barn i Norge?

– Har alltid drømt om tvillinger

Etter flere års prøving ga besøk på en dansk klinikk resultater for Katinka Thors i 2014.

I motsetning til kvinnene Aftenposten har omtalt de siste dagene som har reist utenlands for å bli gravide ved hjelp av eggdonasjon, har Thors blitt gravid ved hjelp av sine egne egg.

Av åtte egg som ble tatt ut ble ett til datteren Thora Oline.

Og i høst ga de to siste eggene som var nedfryst klaff og ble til tvillingene i magen.

– Jeg har alltid drømt om tvillinger. Da jeg valgte å sette inn to egg spurte klinikken meg flere ganger: du vet at du kan få tvillinger? Jeg sa: Jeg tar det jeg får. Men det er vel først etter at jeg ble gravid med tvillingene at jeg har skjønt hvor tøft dette blir, sier Thors.

Hun ser likevel lyst på sin fremtidige tilværelse som alenemamma for tre barn. Både broren med familie og foreldrene er bosatt i gåavstand.

• Strenge, norske regler gjør at kvinner som må ha eggdonasjon for å få barn reiser utenlands : Tina Avantis Johnsen reiste til Praha og ble gravid ved hjelp av egg fra en tsjekkisk kvinne

Kan få vite donors identitet når barna blir 18 år

Thors har siden 2011 drevet bloggen «mitt storkebarn» og har vært med å starte foreningen FEMA som jobber for at enslige skal få lov til få assistert befruktning.

Hun har valgt en åpen donor. Dermed kan barna få vite hvem som er barnas genetiske far og velge å oppsøke ham når de blir 18.

Selv har hun sett et barnebilde av donoren, hørt stemmen hans og har opplysninger om blant annet høyde, vekt, farge på hår og øyne og helseopplysninger. Men Thors understreker at hun ikke har brukt energi på å finne «supergenene».

• Barn med lyst hår og grågrønne øyne? Her kan nordmenn velge blant 150 eggdonorer

Vanskelig å adoptere eller bli fosterhjem for enslige

Enslige har adgang til å adoptere eller bli fosterforeldre i Norge i dag.

– Norges lover sier at jeg er god nok som adoptivmor, men ikke god nok til å bli mor ved hjelp av assistert befruktning. Når lesbiske får hjelp av det offentlige, ser jeg ikke noen grunn til at ikke enslige skal få hjelp, sier Thors.

I praksis er det likevel få enslige som får lov til å adoptere eller bli fosterforeldre. Så godt som samtlige land Norge har adopsjonsavtale med sier nei til at enslige skal få adoptere og for mange fosterbarn ønskes det hjem med to foreldre.

Splittet bioteknologiråd endte på nei

Flertallet i Bioteknologirådet - et rådgivende organ oppnevnt av Regjeringen - bestemte seg høsten 2014 for å si nei til assistert befruktning for enslige.

Ni medlemmer i rådet sa nei, mens seks sa ja.

– Jeg hørte til flertallet som sa nei til assistert befruktning for enslige, litt til min egen overraskelse, sier leder Kristin Halvorsen.

Hun viser til at rådet har forsterket vektleggingen av barns beste i gjennomgangen av Bioteknologiloven.

– Flertallet har landet på at det minst risikofylte utgangspunktet for et barn er å ha to foreldre. Dette handler ikke om kvaliteten ved å vokse opp med én forelder, men om risikoen for at noe skal skje med den ene som sykdom eller dødsfall, sier Halvorsen.

Gynekolog: - Over tusen reiser utenlands årlig

Øyvind Nytun er gynekolog ved St. Olavs hospital i Trondheim med assistert befruktning som spesialfelt og har tidligere jobbet ved private Fertilitetssenteret i Oslo. Han mener enslige kvinner bør få tilgang på assistert befruktning på lik linje med par.

– Det finnes ingen studier som viser at enslige mødre gir dårligere omsorg. Ofte er dette ressurssterke kvinner med et veldig sterkt ønske om å få barn, sier Nytun.

Han viser til at enslige uansett reiser utenlands og får denne typen behandling i stor skala.

– Jeg vil anslå at over tusen norske enslige får assistert befruktning i utlandet årlig, sier han.

Saken fortsetter etter faktaboksen:

Myndighetene mangler tall

Verken Helsedirektoratet eller Helse- og omsorgsdepartementet har tall for hvor mange norske kvinner som årlig reiser utenlands for å bli gravide.

Tall Aftenposten har hentet inn fra en av de største klinikkene i Danmark, Stork-klinikk, viser at denne klinikken alene ga over 800 behandlinger til norske kvinner i fjor.

Av disse ble rundt 500 utført på enslige kvinner, resten på lesbiske eller heterofile par.

Helseminister Bent Høie har takket nei til Aftenpostens forespørsel om et intervju om den nye stortingsmeldingen om bioteknologi.