Politikk

Arbeiderpartiet vil rydde i den kaotiske klimadebatten

Partiet foreslår å opprette et utvalg som skal beregne effekten av ulike klimatiltak. – Smør på flesk, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Miljøpolitisk talsmann i Ap, Terje Lien Aasland (t.h.) vil ha et «teknisk beregningsutvalg» for klimagassutslipp. Her er han sammen med finanspolitisk talsperson Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre.
  • Stine Barstad
    Journalist

– Etter statsbudsjettet i høst opplevde vi at klimadebatten ble en krangel om hvordan man beregner utslipp, i stedet for en debatt om klimatiltak. Det er viktig at vi vet det faktiske resultatet av hva vi gjør. Det gjør vi ikke nå, sier miljøpolitisk talsmann i Ap, Terje Lien Aasland til Aftenposten.

Arbeiderpartiet etterlyser bedre klimatall fra Regjeringen, og lanserer forslag om å opprette et beregningsutvalg for klimagassutslipp, etter modell fra Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene (TBU).

Utvalget skal bestå av representanter for de fremste fagmiljøene for beregning av klimagassutslipp innen forskjellige sektorer, og skal utvikle metoder for å beregne klimaeffekten av statsbudsjettet og ulike politiske virkemidler.

Skinndebatt om klima

– Vi må få et tallgrunnlag som er identisk uavhengig av hvem som har gjort beregningene, for å kunne få en ordentlig diskusjon rundt hvilke klimatiltak som faktisk virker, sier Aasland.

Han vil legge frem forslaget i forbindelse med at Stortinget behandler forslag til ny klimalov etter påske.

– Hvis vi ikke får troverdighet i tall og konsekvenser av tiltak, blir hele klimaloven bagatellmessig. Da får vi bare en ny skinndebatt om hvem som har gjort mest, sier Aasland.

Han sier problemet kom tydelig frem under behandlingen av statsbudsjettet og de påfølgende budsjettforhandlingene i fjor.

Både utslippsberegningene Regjeringen la frem i forbindelse med budsjettet og det som ble lagt frem etter forhandlingene med støttepartiene fikk hard medfart av blant annet klimaforskere fra Cicero:

  • Forskere mener budsjettkameratene pynter på klimatallene
  • Høyre: Cicero sammenligner epler og pærer. Cicero: Ok, men det er bedre enn ingenting

Helgesen: Smør på flesk

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) sier Regjeringen allerede jobber med å bedre utslippsberegningene, og mener et slikt utvalg er overflødig.

– Utregningene gjøres i dag i et samarbeid mellom Miljødirektoratet, SSB, Finansdepartementet med flere. Ekstern fagekspertise hentes inn ved behov. Å sette de samme ekspertene inn i et utvalg endrer ingen realiteter. Dette forslaget er smør på flesk, sier Helgesen.

Han sier Regjeringen allerede i neste års statsbudsjett vil ha et langt bedre tallgrunnlag.

– Vi har nylig også foreslått en klimalov som stiller krav til årlige utslippsregnskap. Med vår EU-løsning vil norsk klimapolitikk bli mer forutsigbar og gjennomføringen mer systematisk, sier han.

Cicero: Trenger omforent tallgrunnlag

Tidligere finansminister fra SV og nåværende leder ved Cicero senter for klimaforskning, Kristin Halvorsen, mener derimot forslaget er fornuftig.

– Jeg synes det er et gledelig forslag fra Arbeiderpartiet, og det samsvarer med et forslag Cicero kom med i høringen til den nye klimaloven. Både Regjeringen og Stortinget mangler i dag gode beregninger av effekten av klimatiltak, sier Halvorsen.

– Helgesen mener et slikt utvalg vil være overflødig?

– Det er jeg helt uenig i. Jeg tror at det å ha et omforent og gjennomarbeidet beslutningsgrunnlag som flere miljøer slutter opp om vil ha stor betydning for hvilke virkemidler man kan sette sammen for å nå de ambisiøse klimamålene fremover, sier hun.

Hun viser til at de ulike fagmiljøene som i dag utfører beregninger av utslippskutt, bruker forskjellige metoder.

Usikkerhet blir politikk

Også direktør Gunnar Lindberg ved Transportøkonomisk institutt mener et klimaberegningsutvalg er en god idé. Han viser til at de internasjonale og nasjonale kravene til troverdige beregninger av effektene av klimatiltak vil øke med Parisavtalen og den nye klimaloven.

– Kostnadene for tiltakene kommer til å øke, og det er ikke sikkert alle land og regjeringer har samme vilje til å ta den kostnaden. Det vil medføre at usikkerhet om beregningene kommer til å brukes politisk. Dermed blir det enda viktigere med troverdige beregninger både for nasjonal og internasjonal politikk, sier han.

Diskusjon på overtid

– Diskusjonen vi hadde rundt statsbudsjettet i høst viste at beregningene sprikte og var utilstrekkelige. Alle partiene på Stortinget vil ha behov for en omforent standard som ligger i bunn for de politiske valgene om hvilke tiltak man velger, sier hun.

Aasland håper på støtte for forslaget på Stortinget.

– Diskusjonen rundt virkninger av tiltak burde nå være borte fra den politiske debatten. Det er ikke lenge til vi er i 2030, og da skal vi ha kuttet klimagassutslippene med 40 prosent. Da må vi vite hvilke tiltak som fungerer, og hvor mye det monner, sier han.

Ett av klimatiltakene til Regjeringen som har vakt størst debatt i vinter, er beslutningen om å øke kravet om innblanding av biodrivstoff. Aftenposten og flere andre aviser har i en artikkelserie ettergått effektene av dette tiltaket. Her kan du lese hva vi har funnet ut:

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017
  2. Cicero
  3. Klima
  4. Vidar Helgesen
  5. Parisavtalen
  6. Stortingsvalg 2017