I helgen skal du tale på Unge Venstres sommerleir — som den første i Aps ledelse noen gang. Legger du grunnlaget for at en ny generasjon Venstre-politikere skal søke samarbeid med Arbeiderpartiet?

— Jeg har respekt for at Venstre har et annet samarbeid nå. Samtidig deler Venstre og Arbeiderpartiet en felles historisk arv: kampen mot embetsstyret, kampen for barns og kvinners rettigheter – vi har stått sammen i en rekke sosialpolitiske spørsmål som har formet det norske velferdssamfunnet. Unge Venstre inviterte meg, og jeg synes det er veldig hyggelig å bli spurt.

Du skal snakke om problemstillingene som oppstår når menneskerettigheter kommer i konflikt med virkemidler for å bekjempe terror?

— Terrorbekjempelse utfordrer menneskerettighetene på nye måter i vår tid. Ytringsfrihet og retten til privatliv er eksempler på rettigheter som er under press. Som leder for justiskomiteen er dette problemstillinger jeg står i daglig, og jeg har inntrykk av at dette er noe Unge Venstre også er opptatt av.

I et demokrati må det være rom for alle typer politiske ytringer, også de ekstreme.

Ytringsfrihet når terror hylles

Du er kjent som en krystallklar forsvarer av ytringsfriheten - også blasfemiske ytringer. I møte med utsagn som hyller terror, hvor står du?

— Jeg er dypt kritisk til å forby utsagn som hyller terror, slik PST har sagt at de ønsker. I et demokrati må det være rom for alle typer politiske ytringer, også de ekstreme. Kan man ytre slike holdningene blir de også synlige, og er de synlige kan de lettere bekjempes.

Det prinsipielle skillet går mellom ytringer og handlinger – det er først og fremst handlinger som bør kunne forbys ved lov, ikke ytringer. Ytringsfrihetens grense går ved oppfordringer til eller trusler om vold.

Datalagring og personvern

Sikkerhets- og etterretningstjenestens behov for informasjon står ofte i direkte konflikt med personvernet. I Aps program står det: Lovverket må opprettholde den rette balansen mellom personvern, frihet og sikkerhet. Hva er den rette balansen?

— Det er et krevende spørsmål. Derfor skal jeg også ta det opp med Unge Venstre, og lytte til hva de har å si.

Et aktuelt eksempel: Sikkerhetstjenesten har bedt om tillatelse til å ta i bruk analyseverktøy for "big data" – altså å kunne sette sammen digital informasjon fra ulike kilder til et større bilde av trender eller enkeltpersoner. Det er jeg veldig kritisk til, fordi det gir mulighet til å danne utfyllende og sensitive bilder av enkeltpersoner.

Brukerdataene våre eies og analyseres jo allerede av internasjonale kommersielle aktører som ikke svarer til norsk lov. Er det en prinsipiell forskjell?

— Den kommersielle bruken av data kan være like belastende for enkeltindividets personvern som sikkerhetstjenestens bruk.

Vi politikere har med rette kritiske reflekser når sikkerhetstjenesten ber om stadig flere hjemler. Vi burde i større grad ha det når kommersielle aktører bruker det uregulerte handlingsrommet til å samle data om livene våre.

Dette området er i dag ikke godt nok regulert, samtidig er svært krevende å regulere fordi norsk lov ikke strekker til alene.

Ingen faglig enighet om bevæpning

I den offentlige diskusjonen kan man få inntrykk av at det er bred politifaglig enighet om midlertidige bevæpning. Det er det ikke.

Denne uken forlenget justisministeren nok en gang den midlertidige bevæpningen av norsk politi. Har terrorfrykten tatt uskylden fra det norske politiet for godt?

— Jeg har respekt for at en økt trusselsituasjon må håndteres der etter. Likevel, i den offentlige diskusjonen kan man få inntrykk av at det er bred politifaglig enighet om midlertidige bevæpning. Det er det ikke.

Arbeidsgruppen i Politidirektoratet, som diskuterte tiltak for å møte det økte trusselbildet, var delt i synet på om midlertidig bevæpning var et godt tiltak.

Vi har ikke sett noe til de andre risikoreduserende tiltakene justisministeren lenge har lovet å komme med.

Les mer om forlengelsen av den midlertidige beværpningen, og andre politikeres reaksjoner på den: