Forhandlingene med regjeringen brøt sammen. Hvorfor er det bråk om særaldersgrensene?
Det ble onsdag ettermiddag brudd i forhandlingene om pensjon for offentlig ansatte med særaldersgrenser.
– Jeg beklager at arbeidstagerne ikke aksepterte vårt forslag til nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense, uttalte arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) da bruddet var et faktum.
– Tilbudet fra regjeringen er rett og slett for dårlig og avvikler i praksis særaldersgrensene over tid, sier første nestleder Peggy Hessen Følsvik i LO etter forhandlingsmøtet.
Hvorfor er spørsmålet om særaldersgrenser i offentlig sektor så omstridt? Og hvorfor komme saken opp akkurat nå? Her er 13 spørsmål og svar:
1. Hva er en særaldersgrense?
Ansatte med særaldersgrense kan gå av med pensjon tidligere enn andre, f.eks. ved fylte 60, 63 eller 65 år. De som omfattes av ordningen, kan gå av tre år før disse aldersgrensene hvis summen av alder og antall år i jobb blir 85. En høy andel statsansatte har benyttet seg av denne 85-årsregelen.
2. Hvem har slike grenser?
Det er en rekke ansatte i stat og kommune, f.eks. sykepleiere og hjelpepleiere og en del andre grupper i helsevesenet, renholdere, ansatte i politiet, brann- og redningsetaten og i forsvaret.
3. Hvor mange omfattes av ordningen?
Ca. 170.000. De fleste av disse, ca. 120.000, er kommunalt ansatte.
Han gjorde som halvparten av politikollegene: Pensjonerte seg som 57-åring. Det kan det bli slutt på.
4. Hvorfor har de forhandlet?
Pensjonssystemet er de siste årene lagt om. Målet er å få folk til å jobbe lenge og at pensjonssystemet skal bli økonomisk bærekraftig over tid.
Det er blant annet innført såkalt levealdersjustering. Det innebærer i praksis at utbetalt alderspensjon pr. år blir lavere når den forventede levealderen øker. For å få samme pensjon som dagens pensjonister, må folk derfor stå lenger i jobb.
Folk som går av med pensjon tidlig, kan få et lavere livsvarig pensjonsnivå på grunn av kortere tid til å opptjene pensjon. Med ny offentlig tjenestepensjon vil ansatte med særaldersgrenser komme dårligere ut enn før.
5. Hvorfor ble det brudd?
Det var uenighet om de økonomiske rammene for dem som omfattes av særaldersgrenser og dermed må slutte i jobben før andre.
6. Hvem har forhandlet?
Arbeidsgiversiden har bestått av Regjeringen, med arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen i spissen, KS (kommunenes interesseorganisasjon) og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. De har forhandlet med LO, Unio, YS og Akademikerne.
7. Hva var utgangspunktet for forhandlingene?
I 2018 ble partene enige om at personer født til og med 1962 skal beholde dagens regler, dvs. særaldersgrensen og retten til særalderspensjon frem til 67 år. Reglene for personer født i 1963 eller senere, skulle tilpasses ny offentlig tjenestepensjon. Det er regelverket for de sistnevnte aldersgruppene det nå er strid om.
8. Hvorfor har noen fått denne retten til å gå av tidligere enn andre?
Særaldersgrenser er innført for arbeid som medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning eller for arbeid som krever spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper. Fagforeningene understreker at mange som har slike jobber, ikke holder ut i jobb like lenge som andre.
9. Er det enighet om disse aldersgrensene?
Nei. Politikere i f.eks. både Venstre og Frp har kjempet for å fjerne dem. For eksempel har Sveinung Rotevatn (V) før han ble statsråd uttalt at særaldersgrensen for politifolk og sykepleiere etter hans syn «i mindre grad lar seg forsvare.»
Høyre, Frp, Venstre og KrF ble i 2017 enige om at Regjeringen i samråd med partene i arbeidslivet skulle vurdere «om dagens system med særaldersgrenser for ansatte i staten og statlige virksomheter bør endres, i tråd med utviklingen i samfunns- og yrkesliv.» Nylig avgått KS-leder Gunn Marit Helgesen har uttalt at det en gang i tiden var viktig å ha særaldersgrenser, men at «den tiden nå er forbi.»
Da det ble enighet om ny offentlig tjenestepensjon, var det imidlertid enighet om å beholde særaldersgrenser. Utgangspunktet for forhandlingene nå har altså ikke dreid seg om å fjerne dem.
10. Hvor lenge har de forhandlet?
Partene startet opp forhandlinger om en langsiktig løsning 17. oktober i fjor. Planen var å komme i havn 1. november. Men partene ble enige om å utsette fristen til 31. januar i år. Den ble også overskredet. Onsdag startet det som skulle bli innspurten – før det altså endte med brudd.
11. Når kan de starte opp igjen?
Det er opp til partene. – Min dør står åpen, uttalte Røe Isaksen etter bruddet. – Vi er når som helst beredt til å komme tilbake til forhandlingsbordet, var beskjeden fra LO. Men fra LOs side understreker man at det «forutsetter vilje fra regjeringen til å gi folk en anstendig, livsvarig pensjon.»
12. Hva blir konsekvensene av at de nå forlater forhandlingsbordet?
Ifølge LO vil det ikke umiddelbart få noen konsekvenser, for noen årganger fremover ble sikret i avtalen inngått i 2018. Men det må finnes nye langsiktige løsninger for dette på sikt, for pensjonen for de med særaldersgrenser blir på sikt for dårlig.
13. Men uansett skal dagens særaldersgrenser beholdes?
Nei, det er ikke gitt. Ifølge regjeringen blir det et nytt forhandlingsløp om hvem som i fremtiden skal ha særaldersgrenser og hvilke. Men det har altså ikke vært tema nå.
