Høie om biotek-vedtak: For tidlig å si noe om når dette blir gjeldende norsk lov

Opposisjonen har datofestet når endringer i bioteknologiloven skal tre i kraft. Men helseministeren kan ikke svare på når alle vedtakene blir gjeldende lov.

Mot regjeringens vilje vedtok opposisjonspartiene Ap, SV og Frp – og et par utbrytere fra Høyre og Venstre- en rekke endringer i bioteknologiloven tirsdag.

Hvordan og i hvilket tempo regjeringen vil følge opp vedtakene, kan bli et stridstema.

• Les også: Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) tapte slaget om bioteknologiloven. Han mener tapet er stort tilbakeskritt for likeverdet.

– Vi skal selvsagt følge opp det Stortinget har vedtatt, og nå skal vi sette oss inn i vedtakene før vi tar stilling til den videre prosessen, skriver helseminister Bent Høie i en e-post til Aftenposten.

Samtidig som flertallet endret bioteknologiloven, vedtok de en fremdriftsplan. Men Høie gir ingen garantier om å følge denne.

– Det er for tidlig å si noe om når dette blir gjeldende norsk lov og når tilbudene kan være på plass, svarer Høie.

To datoer vedtatt

Ifølge den vedtatte fremdriftsplanen skal det bli tillatt med assistert befruktning for enslige og nipt-test for alle allerede fra 1. juli i år.

Endringer som vil få større konsekvenser for statsbudsjettet utsettes. De skal ifølge Ap, Frp og SV «tre i kraft når kongen bestemmer, likevel senest 1. januar 2021.»

Det gjelder bl.a.:

• eggdonasjon
• offentlig tilbud om tidlig ultralyd
• offentlig tilbud om nipt-test (blodprøve som kan avsløre alvorlig sykdom og avvik) som del av fosterdiagnostikk til alle fødende over 35 år.

Må bruke tid

Høie påpeker at departementet blant annet må bruke mer tid på forslag som ikke er utredet før de ble vedtatt.

– I tillegg må vi vurdere de økonomiske konsekvensene av flere av vedtakene, skriver han.

– Flere av vedtakene vil ha økonomiske og administrative konsekvenser, men på nåværende tidspunkt kan vi ikke si noe konkret om størrelsen på disse, opplyser Høie.

Kommer til å fotfølge Høie

Frps Åshild Bruun-Gundersen, som har vært saksordfører for saken i Stortinget, frykter at regjeringen og Høie vil trenere Stortingets vedtak.

– Ja, derfor kommer vi til å følge prosessen tett opp, sier hun.

Hun mener regjeringen har fått liten handlefrihet, siden Stortinget har fattet svært konkrete lovvedtak.

– Vi kommer ikke til å akseptere noen trenering.

– Men hva hvis Høie skulle påvise praktiske problemer med gjennomføringen?

– Han sier det er praktiske problemer ved mange ting, men han har kompetente folk rundt seg som er i stand til å gjøre en jobb på kort tid om viljen er til stede. Og vi skal sørge for at viljen er til stede, understreker hun.

– Kan bevilgningene bli et hett tema i budsjettforhandlinger?

– Nei, Stortinget har vedtatt at dette skal gjennomføres. Da må det settes av midler. Det er ikke mulig for regjeringen å overprøve Stortingets vilje, så dette kan ikke reforhandles.

Ingen sitter på prislappen

– Men har dere oversikt over hva det vil koste?

– Vi har spurt departementet, men de har ikke ønsket å svare, sier Bruun-Gundersen og opplyser at de har en kvalifisert gjetning rundt kostnadene.

– Det er usikkerhet rundt alle tall. For eksempel vet vi ikke hvor mange som vil droppe den senere ultralyden når de får tilbud om tidlig ultralyd, sier hun.

I dag gis det offentlig tilbud om ultralyd i uke 17–19. Stortinget vedtok i går at alle skal få tilbud om dette også i første trimester. Trimester er tre måneder.

Bruun-Gundersen tror derfor ikke innføring av tidlig ultralyd «behøver å bli dyrt».

– Vårt estimat er 100 millioner kroner i året.

Egenandeler påvirker kostnad

Fra juli i år blir det tillatt for enslige å få assistert befruktning. Bruun-Gundersen sier hun ikke tror det vil medføre noen særlig økning i kostnadene, selv om ingen i dag vet hvor mange som f.eks. drar til Danmark og betaler alle kostnader selv.

– Det er neppe de store beløpene, men vi har ikke låst noen posisjoner når det gjelder egenandeler. Regjeringen må nesten gå i dialog med fertilitetsklinikkene om dette, om det skulle by på økonomiske utfordringer for dem, sier hun.

Ba om kostnadsberegning etter forliket

Aps, Frps og SVs helsepolitikere sendte flere henvendelser til Høie og ba om juridisk hjelp til å utforme nye lovparagrafer. Innstillingen tyder ikke på at det er sendt konkrete spørsmål om kostnadene.

Og ifølge Høie har ikke Stortinget bedt departementet om et anslag på kostnadene forbundet med lovendringene.

Fra Ap og Frp sies det imidlertid at de ikke har fått svar. De tre partiene presenterte det store genteknologi-kompromisset 7. mai. Fem dager senere har Ap sendt en rekke spørsmål til Høies departement der de ber om kostnadsberegninger på flere av forslagene. Da har de stort sett fått til svar at departementet ikke har godt nok grunnlag for å komme med noen tall.

• Les også: Flertallet fikk gjennom alle sine forslag til endringer. Her kan du få en detaljert gjennomgang av forslagene.