Politikk

Hvem har ansvaret for trygdeskandalen, og hvilke feil ble begått? Her er granskernes dom.

Nav har hovedansvaret. Det skriver utvalget som har gransket trygdeskandalen. Ansvaret deles ifølge utvalget med Arbeids- og sosialdepartementet og mange andre.

Jusprofessor Finn Arnesen presenterte utvalgets konklusjoner og overleverte rapporten til statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H). Morten Uglum

  • Solveig Ruud
    Journalist

– Mangel på kompetanse, kapasitet, kommunikasjon og kritisk tenkning synes å ha preget det praktiske gjennomføringsarbeidet med trygdeforordningene i etaten.

Denne harde dommen over Nav kommer fra utvalget som har gransket trygdeskadalen. Den slår klinkende klart fast at EØS-retten er feilpraktisert. Det har rammet mottagere av sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger.

Men Nav-etaten er bare én av mange aktører som får sitt pass påskrevet.

EØS-reglene som gjør at Nav ikke kan nekte folk disse ytelsene bare fordi de befinner seg i et annet EØS-land, har ifølge utvalget vært i «blindsonen» til så å si alle involverte.

– Systemsvikt, var ordet arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen brukte.

– Unnskyld. Dette ordet brukte arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen flere ganger på tirsdagens pressekonferanse. Han mener skandalen skyldes systemsvikt. Morten Uglum

Utvalget er ikke enige om alt. Dette er hovedkonklusjonene til flertallet:

Alle har neglisjert EØS-avtalen

«Ingen har viet tilstrekkelig oppmerksomhet til konsekvensene av EØS-retten, særlig etter innlemmelsen av den nye trygdeforordningen i EØS-avtalen», skriver utvalget.

Norge fikk en avtale med EU i 1994: EØS-avtalen. Der det er strid mellom norsk rett og EUs, har EU-retten forrang. Det har hverken Nav, departementet, påtalemyndigheten (politifullmektiger, politiadvokater og politimestere; statsadvokatene og Riksadvokaten) advokater, domstolene eller akademia vært nok oppmerksomme på.

Les også

Les også kommentar om trygdeskandalen: Flere tiår i mørket | Therese Sollien

Har oversett EØS-avtalen i folketrygdloven

Da folketrygdloven kom i 1997, ble det i arbeidet med den ikke tatt hensyn til at Norge få år tidligere hadde inngått EØS-avtalen. En viktig årsak til at man har praktisert folketrygdlovens krav om at man må bo i Norge for å få ulike ytelser, er ifølge utvalget «manglende tilpasning av folketrygdlovens bestemmelser til de regler som følger av EØS-retten».

Har hatt fokus på trygdeeksport

Oppmerksomheten til skiftende regjeringer har «vært rettet mot effektiv trygdeforvaltning, bekjempelse av trygdemisbruk og reduksjon av trygdeeksport. Det har vært mindre oppmerksomhet rettet mot hensynet til å sikre enkeltpersoners rettigheter».

For dårlig jobb med lover i departementet

Ved forslag til lovendringer har ikke departementet «hatt tradisjon for» å beskrive de begrensningene EØS-avtalen har, når det gjelder å kreve opphold i Norge.

Eventuell kunnskap om EØS-retten har ikke «kommet til uttrykk» i lovtekster eller forarbeider til lover, påpekes det.

Ny trygdeforordning: Flere svakheter

EUs trygdeforordning ble innført 1. juni 2012. Departementet la til grunn
at den ikke medførte vesentlige endringer. Det ble ikke gjort noe forarbeid eller gitt noen veiledning om hvordan reglene var å forstå, og det ble ikke markert i loven at folketrygdlovens krav om å bo i Norge for å motta ulike ytelser i mange tilfeller måtte fravikes. Nav laget forskrift.

– Problemet var at Nav, i sine rundskriv, tolket EØS-retten feil, skriver utvalget.

Ingen løftet blikket

Mange, både i og utenfor Nav, har gjennom årene stilt spørsmål om praktiseringen av lovverket. Men fordi «alle tidligere tilløp til diskusjon om EØS-regelverket innad i Nav, med departementet og med Eftas overvåkingsorgan» er blitt behandlet som enkeltsaker, har ingen sett feilen.

– Tilsynelatende har ingen løftet blikket eller tatt initiativ til noen systematisk gjennomgang for å sikre enhetlig, og riktig, praksis, skriver utvalget.

Akademia sviktet også

Hverken forskere eller andre som skrev om, eller underviste i reglene om
de aktuelle ytelsene, har ifølge utvalget utfordret innholdet i Navs rundskriv.

Hans Christian Holte (i midten) er ny Nav-direktør og skal bidra til å rydde opp i skandalen. Morten Uglum

Store svakheter i Navs organisasjon

Utvalget påpeker at kulturen i Nav har klare svakheter. Folk har ikke sagt fra om eller stilt spørsmål ved ting som ikke er ens eget ansvar. Noen med solid EØS-kompetanse har jobbet med andre ting enn regelverk knyttet til ytelsene. Andre har vært usikre om EØS-retten.

Prosessen med rundskrivene om den nye trygdeforordningen omtales som «utilstrekkelig og klart kritikkverdig».

Det ble stilt spørsmål om praktiseringen av regelverket i interne fora i Nav, uten at de ble besvart. Likevel skriver utvalget at det ikke har «mottatt dokumentasjon for at ansatte har varslet om at disse reglene ble praktisert feil».

Politi og domstoler stilte ikke spørsmål

Når folk ble anmeldt for å ha dratt til utlandet mens de mottok de ulike ytelsene, har både påtalemyndigheten og domstolene i stor grad lagt de rettslige vurderingene fra Nav til grunn. Lovforståelsen er «knapt blitt overprøvd i forbindelse med straffesaker i de alminnelige domstolene», skriver utvalget.

Forsvarsadvokatene sviktet

« ... I den grad trygdemottagere har hatt tilgang til advokatbistand, har det sjelden hjulpet», skriver utvalget. Det poengterer at svært få av advokatene har sett den EØS-rettslige problemstillingen.

Høyesterett kritiseres også

Utvalget påpeker at også Høyesterett sviktet: Utvalget påpeker at denne rettsinstansen utelukkende baserte seg på folketrygdens ordlyd da den ila en person fengselsstraff for å ha oppholdt seg i et annet EØS-land uten Navs godkjennelse.

Høyesterett kritiseres for ikke å ha funnet frem trygdeforordningen og ha tatt hensyn til EØS-avtalen.

Trygderetten kunne handlet annerledes

Trygderetten skal sjekke ut lovgrunnlaget for Navs vedtak i enkeltsaker. Det var Trygderetten som fikk ballen til å begynne å rulle i denne saken. Men utvalget poengterer at denne retten ikke direkte begynte å se på denne EØS-rettslige problemstillingen før i 2017. Videre påpeker utvalget at ulike dommere i retten vurderte problemstillingen ulikt en periode. Dermed kom det ikke klare og konsise signaler.

Retten unnlot også å sette sammen retten slik man gjør for å få en «bestemmende for praksis».

Delt ansvar for at det tok lang tid å endre praksis

Utvalget mener Nav, departementet og Trygderetten alle deler ansvaret for at det tok svært lang tid før det ble ryddet opp i praksis.

– Saken illustrerer hvordan det kan gå når de institusjonene som skal sikre at offentlige myndigheter ikke øver urett mot den enkelte, ikke har de
ressursmessige forutsetningene for å gjøre dette, ikke er faglig oppdatert og heller ikke reagerer eller kommuniserer på adekvat måte, sies det.


Vil du ha mer detaljert informasjon om skandalen?

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Trygdeskandalen
  2. Trygdeskandalen
  3. EØS
  4. Nav
  5. Norge
  6. EU
  7. Rettigheter

Trygdeskandalen

  1. DEBATT

    Jeg har 12 års erfaring fra Statsministerens kontor. Jeg må si noe om Nav-skandalen.

  2. KRONIKK

    Den samme feilen må ikke skje på ny. Slik skal vi følge opp EØS-saken.

  3. POLITIKK

    Trygdeskandalen: Tidligere Ap-statsråd brøt instruks

  4. POLITIKK

    Anniken Hauglie: Bekrefter grunnleggende systemsvikt

  5. POLITIKK

    – Flere justismord, uskyldige som fengsles, kunne vært hindret