Hvem har ansvaret for trygdeskandalen, og hvilke feil ble begått? Her er granskernes dom.
Nav har hovedansvaret. Det skriver utvalget som har gransket trygdeskandalen. Ansvaret deles ifølge utvalget med Arbeids- og sosialdepartementet og mange andre.
– Mangel på kompetanse, kapasitet, kommunikasjon og kritisk tenkning synes å ha preget det praktiske gjennomføringsarbeidet med trygdeforordningene i etaten.
Denne harde dommen over Nav kommer fra utvalget som har gransket trygdeskadalen. Den slår klinkende klart fast at EØS-retten er feilpraktisert. Det har rammet mottagere av sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger.
Men Nav-etaten er bare én av mange aktører som får sitt pass påskrevet.
EØS-reglene som gjør at Nav ikke kan nekte folk disse ytelsene bare fordi de befinner seg i et annet EØS-land, har ifølge utvalget vært i «blindsonen» til så å si alle involverte.
– Systemsvikt, var ordet arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen brukte.
Utvalget er ikke enige om alt. Dette er hovedkonklusjonene til flertallet:
Alle har neglisjert EØS-avtalen
«Ingen har viet tilstrekkelig oppmerksomhet til konsekvensene av EØS-retten, særlig etter innlemmelsen av den nye trygdeforordningen i EØS-avtalen», skriver utvalget.
Norge fikk en avtale med EU i 1994: EØS-avtalen. Der det er strid mellom norsk rett og EUs, har EU-retten forrang. Det har hverken Nav, departementet, påtalemyndigheten (politifullmektiger, politiadvokater og politimestere; statsadvokatene og Riksadvokaten) advokater, domstolene eller akademia vært nok oppmerksomme på.
Les også kommentar om trygdeskandalen: Flere tiår i mørket | Therese Sollien
Har oversett EØS-avtalen i folketrygdloven
Da folketrygdloven kom i 1997, ble det i arbeidet med den ikke tatt hensyn til at Norge få år tidligere hadde inngått EØS-avtalen. En viktig årsak til at man har praktisert folketrygdlovens krav om at man må bo i Norge for å få ulike ytelser, er ifølge utvalget «manglende tilpasning av folketrygdlovens bestemmelser til de regler som følger av EØS-retten».
Har hatt fokus på trygdeeksport
Oppmerksomheten til skiftende regjeringer har «vært rettet mot effektiv trygdeforvaltning, bekjempelse av trygdemisbruk og reduksjon av trygdeeksport. Det har vært mindre oppmerksomhet rettet mot hensynet til å sikre enkeltpersoners rettigheter».
For dårlig jobb med lover i departementet
Ved forslag til lovendringer har ikke departementet «hatt tradisjon for» å beskrive de begrensningene EØS-avtalen har, når det gjelder å kreve opphold i Norge.
Eventuell kunnskap om EØS-retten har ikke «kommet til uttrykk» i lovtekster eller forarbeider til lover, påpekes det.
Ny trygdeforordning: Flere svakheter
EUs trygdeforordning ble innført 1. juni 2012. Departementet la til grunn
at den ikke medførte vesentlige endringer. Det ble ikke gjort noe forarbeid eller gitt noen veiledning om hvordan reglene var å forstå, og det ble ikke markert i loven at folketrygdlovens krav om å bo i Norge for å motta ulike ytelser i mange tilfeller måtte fravikes. Nav laget forskrift.
– Problemet var at Nav, i sine rundskriv, tolket EØS-retten feil, skriver utvalget.
Ingen løftet blikket
Mange, både i og utenfor Nav, har gjennom årene stilt spørsmål om praktiseringen av lovverket. Men fordi «alle tidligere tilløp til diskusjon om EØS-regelverket innad i Nav, med departementet og med Eftas overvåkingsorgan» er blitt behandlet som enkeltsaker, har ingen sett feilen.
– Tilsynelatende har ingen løftet blikket eller tatt initiativ til noen systematisk gjennomgang for å sikre enhetlig, og riktig, praksis, skriver utvalget.
Akademia sviktet også
Hverken forskere eller andre som skrev om, eller underviste i reglene om
de aktuelle ytelsene, har ifølge utvalget utfordret innholdet i Navs rundskriv.
Store svakheter i Navs organisasjon
Utvalget påpeker at kulturen i Nav har klare svakheter. Folk har ikke sagt fra om eller stilt spørsmål ved ting som ikke er ens eget ansvar. Noen med solid EØS-kompetanse har jobbet med andre ting enn regelverk knyttet til ytelsene. Andre har vært usikre om EØS-retten.
Prosessen med rundskrivene om den nye trygdeforordningen omtales som «utilstrekkelig og klart kritikkverdig».
Det ble stilt spørsmål om praktiseringen av regelverket i interne fora i Nav, uten at de ble besvart. Likevel skriver utvalget at det ikke har «mottatt dokumentasjon for at ansatte har varslet om at disse reglene ble praktisert feil».
Politi og domstoler stilte ikke spørsmål
Når folk ble anmeldt for å ha dratt til utlandet mens de mottok de ulike ytelsene, har både påtalemyndigheten og domstolene i stor grad lagt de rettslige vurderingene fra Nav til grunn. Lovforståelsen er «knapt blitt overprøvd i forbindelse med straffesaker i de alminnelige domstolene», skriver utvalget.
Forsvarsadvokatene sviktet
« ... I den grad trygdemottagere har hatt tilgang til advokatbistand, har det sjelden hjulpet», skriver utvalget. Det poengterer at svært få av advokatene har sett den EØS-rettslige problemstillingen.
Høyesterett kritiseres også
Utvalget påpeker at også Høyesterett sviktet: Utvalget påpeker at denne rettsinstansen utelukkende baserte seg på folketrygdens ordlyd da den ila en person fengselsstraff for å ha oppholdt seg i et annet EØS-land uten Navs godkjennelse.
Høyesterett kritiseres for ikke å ha funnet frem trygdeforordningen og ha tatt hensyn til EØS-avtalen.
Trygderetten kunne handlet annerledes
Trygderetten skal sjekke ut lovgrunnlaget for Navs vedtak i enkeltsaker. Det var Trygderetten som fikk ballen til å begynne å rulle i denne saken. Men utvalget poengterer at denne retten ikke direkte begynte å se på denne EØS-rettslige problemstillingen før i 2017. Videre påpeker utvalget at ulike dommere i retten vurderte problemstillingen ulikt en periode. Dermed kom det ikke klare og konsise signaler.
Retten unnlot også å sette sammen retten slik man gjør for å få en «bestemmende for praksis».
Delt ansvar for at det tok lang tid å endre praksis
Utvalget mener Nav, departementet og Trygderetten alle deler ansvaret for at det tok svært lang tid før det ble ryddet opp i praksis.
– Saken illustrerer hvordan det kan gå når de institusjonene som skal sikre at offentlige myndigheter ikke øver urett mot den enkelte, ikke har de
ressursmessige forutsetningene for å gjøre dette, ikke er faglig oppdatert og heller ikke reagerer eller kommuniserer på adekvat måte, sies det.
Vil du ha mer detaljert informasjon om skandalen?
- Her kan du få mer stoff om hva saken dreier seg om.
- Her kan du lese mer om hvem og hvor mange som ble rammet.
- Her kan du lese mer om tiden før 2012.
