Politikk

Hun mener han vil svekke lokaldemokratiet. Han sier det samme om henne.

Les statsråd Jan Tore Sanners fem beste argumenter for å slå sammen kommuner og eksstatsråd Liv Signe Navarsetes fem argumenter mot «å tvinge frem endringer».

Etter at Liv Signe Navarsete overlot styringen av Kommunaldepartementet til Jan Tore Sanner, ble det fart i planene om å få færre og større kommuner.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

Da Senterpartiets Liv Signe Navarsete ga nøkkelen til Kommunaldepartementet til Høyres Jan Tore Sanner var det 428 kommuner i Norge. Hvor mange det er når han leverer nøkkelen videre, vil tiden vise.

Onsdag legger han frem Regjeringens plan for å redusere antall kommuner til mer slagkraftige enheter.

Les hvorfor Regjeringens ekspertutvalg mener en kommune bør ha minst 15.000 til 20.000 innbyggere

Han gir de fem viktigste argumentene for hvorfor han ønsker en reform. Hun gir fem begrunnelser for hvorfor hun er uenig.


Statsråd Jan Tore Sanner (H)

_N3O9467-tz9EYIat00.jpg

Dagens kommunalminister Jan Tore Sanner, her fotografert sammen med statsminister og tidligere kommunalminister Erna Solberg.

1. Vil sikre gode tjenester for alle – særlig de mest sårbare.

Det er nødvendig med en kommunereform for å sikre gode fremtidige velferdstjenester – f.eks. til dem som trenger spesialiserte tjenester: barnevernsbarn, folk med rusproblemer eller psykiske helseutfordringer. Større kommuner vil også bedre kunne utvikle kvaliteten i store velferdstjenester som skoler, barnehager og eldreomsorg. Selv om mange kommuner leverer gode tjenester i dag, er fagmiljøene små og sårbare.

2. 50 år siden sist – kommunene har fått nye, store oppgaver:

Det er 50 år siden forrige kommunereform, og kommunene har fått mange, store og viktige velferdsoppgaver siden den gang. Bare tenk på utviklingen innen helsetjenester, barnehage, 10-årig grunnskole og Kunnskapsløftet. En nasjonal kommunereform vil både ruste kommunene bedre for dagens oppgaver, og bidra til å få løftet blikket flere tiår fremover – på hvilke oppgaver som kommer.

3. Vil gi øke lokalt selvstyre

Utviklingen har gått i gal retning de siste årene – både fordi staten har detaljstyrt mer og fordi kommunene har flyttet mer ansvar ut i interkommunale samarbeid. Vi vil flytte mer makt og ansvar tilbake til kommunene, så de kan ta større ansvar for utviklingen lokalt og gi bedre tilpassede tjenester. Da kan også engasjerte og dyktige lokalpolitikere få mer å si for samfunnet de lever i.

4. Vil gi bedre samfunnsutvikling

Rundt de store byene og i folketette strøk har lokalsamfunnene vokst ut av kommunegrensene slik at innbyggere og næringsliv lever på tvers av flere kommuner. Kommunestrukturen er ikke tilpasset den sterke veksten som kommer, og det skal planlegges for boliger, barnehager, skoler og næringsliv.

5. Vil bremse sentraliseringen

Vi har opplevd en sterk grad av sentralisering de siste årene. Større og sterkere kommuner vil både være en god motvekt mot staten og kunne bygge attraktive kompetansemiljøer som gjør at ungdom kommer tilbake etter endte studier. Sterkere kommuner betyr sterkere fagmiljøer, sterkere økonomi, sterkere lokalsamfunn – og kommunene blir mer attraktive arbeidsplasser. En reform vil sikre vekst og utvikling i hele landet.

Liv Signe Navarsete (Sp)

afp000698505-WgaE098Z2_.jpg

Tidligre kommunalminister.

1. Vil gi økt sentralisering.

Små kommuner – målt i innbyggertall – er et av distriktenes konkurransefortrinn overfor store byområder. De er oversiktlige, tilgjengelige og har god plass – både til næringsliv og innbyggere. Små kommuner motvirker sentralisering. Derfor vil en omfattende sammenslåing til større kommuner slå negativt ut for distriktene. Avstandene øker, og det vil slå negativt ut for utviklingen i bosettingen.

2. Svekket lokaldemokrati – mer byråkrati.

Innbyggernes mulighet til innsyn i hva som skjer i kommunen, til å få rett person i tale, til å klage og påvirke utviklingen i eget lokalsamfunn, er størst i små kommuner. Og blir dårligere desto større kommunen er. Store enheter medfører ofte stort byråkrati. Det politiske engasjementet blir mindre og byråkratene for økt makt.

3. Ikke størrelse, men bosetting som påvirker kostnader

Høye driftsutgifter pr. innbygger i små kommuner skyldes i stor grad bosettingsmønsteret. Skal en spare penger, må tjenestene sentraliseres. Det betyr at innbyggerne enten vil få lenger reiseavstand til tjenestene, eller at folk må flytte etter.

4. Folk i små kommuner fornøyd med tjenestene

Innbyggerne i små kommuner er mest fornøyd med kvaliteten på tjenestene de får. Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er variabel i både små og store kommuner. Samarbeid kommuner imellom kan kompensere for knappe ressurser innen enkelte fagområder.

5. Mot folkeviljen

Det er ikke noe folkekrav om en stor sanering av kommuner: Tvert imot er de fleste negative til at sammenslåing skal ramme deres egen kommune. Det gjelder også folk fra de mest sammenslåingsvennlige partiene. Reformen fortoner seg snarere som et ideologisk prosjekt fra høyresiden enn en reform for å sikre innbyggerne bedre tjenester, sterkere lokaldemokrati og gode lokalsamfunn.

Les mer om

  1. Politikk