KrF mister tungvektere landet rundt: Helt naturlig avskalling, mener Ropstad
Tidligere ordførere, fylkesledere og nestledere forlater KrF etter at partiet gikk i regjering sammen med Frp. – En helt naturlig avskalling, mener påtroppende KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad.
Det er et skadeskutt KrF som samles til landsmøte i Stavanger fredag.
Mange forlater partiet etter den bitre veivalgsdiskusjonen som endte med Knut Arild Hareides avgang som partileder.
Antall medlemmer 31. desember 2018 var redusert med ca. 2150, ifølge årsmelding. Men KrF gikk inn i regjering i januar i år. Mange har meldt seg ut først etter det.
Blant de mest prominente utmeldte er tre tidligere fylkesledere: Anne Marit Bagstad Jøranli, Karin Nordstad (tidligere Søraunet) og Morten Halling, tidligere nestleder i KrF, Odd Anders With, tidligere nestleder i KrFU, Nikolai Skogan og tidligere leder i KrF Kvinner, Randi Gran Tørring.
Partiet stiller i år rene KrF-lister i bare 224 av 356 kommuner – en nedgang fra 68 til 63 prosent siden 2015.
Se hele listen over profilerte KrF-ere som har forlatt partiet her:
Beslutningen om å gå inn i regjeringen har heller ikke vært noen «kioskvelter» blant velgerne. Gjennomsnittlig oppslutning har siden vært 3,5 prosent. Ved valget i 2017 fikk KrF 4,2.
Sint på Ropstad
Lørdag velges Ropstad, «hærfører» for blå side, til ny leder.
Mange i KrF har vært rent ut sagt sinte på Ropstad fordi han brukte abortloven som brekkstang da kampen sto om KrFs veivalg. Han dro på turné til KrFs fylkesårsmøter og sa KrF hadde en historisk mulighet til å endre paragraf 2c – og viste til at han hadde støtte hos statsministeren. Likevel tapte han denne abortkampen i regjeringsforhandlingene.
Sentrale KrF-ere er fortsatt av den oppfatning at Ropstads abortutspill er årsaken til at KrF nå sitter i regjering med Frp - og ikke med Ap/Sp. Det er vondt å svelge for mange.
KrF-topper: Ropstad er dessverre ikke samlende nok
Men sinnet har lagt seg. Fungerende leder Olaug Bollestad vil ikke bli leder. Ropstad blir valgt uten motkandidat. Spenningen ligger i antallet blanke stemmer.
Ropstad synes det er veldig leit at flere nå forlater partiet.
– Men husk, vi har nå lagt bak oss kanskje det mest krevende halvåret i KrFs historie.
– Så det er en helt naturlig avskalling vi nå ser?
– Ja, det er det. Men det var vi forberedt på også. Uavhengig av hvilken side som ble valgt, så ville noen forlate partiet.
Et mer kristelig KrF
Ropstad er åpen på at han tar på seg en stor oppgave.
– Det vil ta lang tid å lege sårene. Alle ser at utgangspunktet for lokalvalget i år er krevende. Men den store testen blir 2021. Jeg har stor tro på at vi da skal gjøre det bedre enn i 2017. Jeg er optimistisk.
Han ber om tålmodighet og hardt arbeid. Og han vil at KrF skal bli enda tydeligere på de kristne verdiene. Utover det ønsker han ikke å endre KrF.
– Jeg er stolt av KrF og KrFs politikk. KrF skal fortsatt være KrF. Men, jeg tror vi må være tydeligere. Og mer ansvarlig. Vi må prioritere hardere enn før. Og så må vi fornye og bygge organisasjonen.
Ropstad trekker frem lekpredikant og bedriftsleder Hans Nielsen Hauge (1771–1824) for å illustrere hva som ligger foran ham og partiet. Hauge forkynte at gode gjerninger var det viktigste ved troen og mante til nøysomhet og hardt arbeid.
– Vi må lære av vår haugianske arv: Hardt arbeid, skape arbeidsplasser, legge til rette for verdiskapning og vektlegge kristne verdier. Vi skal være stolt av våre kristne verdier. I det mangfoldige landet Norge er blitt, vil de kristne verdiene få stor betydning fremover.
KrF – et høyreparti
Ropstad mener beslutningen om å gå i regjering med Høyre, Frp og Venstre gjør det lettere for KrF å være tydelig.
– I 2017 hadde vi et samarbeidsvedtak som var uklart og sto i veien for å diskutere politikk. Nå har vi valgt tydelig side og retning.
– Har KrF nå valgt blå side for godt? Eller kan dere samarbeide mot venstre senere?
– Nå har vi tatt et samarbeidsvalg. Den diskusjonen er over. Nå har vi pekt ut en retning som jeg har stor tro på. Jeg tror denne konstellasjonen kan få flertall også i 2021, sier Ropstad, som likevel sier KrF i fremtiden «i prinsippet kan samarbeide med alle».
– Jeg er opptatt av hva vi samarbeider om, om politisk gjennomslag.
Men han mener også at Støres angrep på endringen av abortloven – fjerning av retten til selvbestemt fosterreduksjon – som KrF fikk kjempet gjennom, bekrefter at valget om å gå i regjering med høyresiden var riktig.
Henter inspirasjon fra Sverige
Ropstad sier han blir inspirert av Kristdemokraternas (KD) fremgang i Sverige. Etter fire år under sperregrensen fikk KD 6,3 prosent i valget fjor. Nå får KD over 10 på målingene.
Under Ebba Busch Thors ledelse har KD markert seg som et tydeligere konservativt parti med klare kristne røtter.
– KD lå lenge på en oppslutning på 2-tallet. Så tok Ebba over. Det tok tid, men så løsnet det, sier Ropstad.
– Hennes suksessoppskrift var tydelighet på det kristne verdigrunnlaget. Hun løfter også frem familien. Det er inspirerende å se at KD og Ebba gjør det så godt.
– Lar du deg også inspirere av den høyredreiningen som KD har hatt under Thors ledelse?
– Jeg tror ikke det var bare det som gjorde det. Jeg tror hennes klare vektlegging av det kristne verdigrunnlaget og familiepolitikk var nøkkelen til suksess. Det er ingen grunn til å skamme seg over det.
– KrF har brukt for mye penger
Ropstad tar selvkritikk for at KrF har brukt for mye penger.
Hans nåværende rådgiver, Elisabeth Løland, var sterk i kritikken av KrFs «uansvarlighet» da hun gikk av som KrFU-leder. Det samme var tidligere KrFU-leder Ida Lindtveit Røise.
– Selv om KrF har hatt inndekning i sine alternative budsjetter, har vi ikke vært gode nok til å prioritere. Det må vi nå som vi går inn i en tid med trangere budsjetter. Jeg tror veldig på det der med hardt arbeid og nøysomhet – også i politikken.
– Arbeidslinjen må vike for familielinjen
Samtidig sier Ropstad at familiepolitikken blir viktigst for KrF fremover.
– Arbeidslinjen er viktig. Det skal lønne seg å arbeide. Samtidig mener jeg at «familielinjen» er viktigere.
Familiepopulistene | Trine Eilertsen
I Granavolden-erklæringen fikk KrF gjennomslag for økt barnetrygd, innføring av fritidskort, fortsatt kontantstøtte og økt engangsstøtte.
– Venstresiden liker ikke at vi gir familiene valgfrihet og ansvar. De mener det er dårlig for arbeidslinjen, integrering og likestilling. Men familiene er byggesteinen i samfunnet. Vi ønsker å styrke familiene, ikke styre dem.
