Jus-professorer kritiske til at Nav-granskere selv fikk avgjøre at de ikke er inhabile
Like etter oppnevnelsen ble det reist tvil om habiliteten til Nav-granskerne Finn Arnesen og Jens A Skoghøy. De avviste selv påstanden i et notat, og det ble akseptert av Statsministerens kontor.
Partene holdt notatet hemmelig inntil den første offentlige kritikken mot oppnevnelsen ble fremmet i forrige uke. Arnesen leder og Skoghøy er medlem i utvalget som skal granske trygdeskandalen. Utvalget ble oppnevnt av regjeringen 8. november.
To professorer i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Benedikte Moltumyr Høgberg og Mads Andenæs, kritiserer nå regjeringen for at den som oppdragsgiver ikke sørget for en uavhengig vurdering av granskernes habilitet.
– Jeg mener det er grunnlag for kritikk av regjeringens håndtering. Da notatet fra Arnesen og Skoghøy forelå 12. november og regjeringen ble kjent med deres medvirkning til dommen i Høyesterett, burde regjeringen ha sendt den til Justisdepartementets lovavdeling for en habilitetsvurdering.
– Det er påfallende at det ikke er gjort, sier Moltumyr Høgberg.
Tre dager etter at oppnevningen fikk Finn Arnesen tips om at han og Skoghøy kan være inhabile.
Årsaken er at Arnesen og Skoghøy i 2012 begge var med på felle en straffedom i Høyesterett for blant annet trygdeeksport.
-Tidligere kollega gjorde meg oppmerksom på dommen
- Les også Nav-granskere: Vi er ikke inhabile
11. november gikk alarmklokkene. Etter en samtale med Arbeids- sosialdepartementet (ASD), ringer Arnesen til Skoghøy. Dagen etter sender Arnesen notatet hvor han konkluderer med at de to er habile.
«Etter det jeg kan forstå rokker ikke Skoghøys og min deltagelse i dommen ....vår habilitet eller troverdighet i det arbeidet som står foran oss», skrev han.
«Foranledningen var at jeg ble gjort oppmerksom på dommen av en tidligere kollega, og så at det ville være ryddig å avklare dette raskt», skriver Arnesen i en e-post til Aftenposten.
«Hvorfor foretok du ikke denne vurderingen før oppnevnelsen?»
«Trygdebedrageriet var ikke noe selvstendig tema for Høyesterett. Derfor husket jeg ikke denne dommen da jeg i forkant av oppnevnelsen tenkte gjennom forhold departementet burde gjøres oppmerksom på», svarer han.
Jens A. Skoghøy svarer at Arnesen ringte og sa «at det var dukket opp en trygdebedragerisak som vi hadde vært med på i 2012, og som vi måtte se på».
«...At saken også omfattet trygdebedrageri, hadde jeg glemt», skriver han i en epost til Aftenposten.
– Antar departementet delte mine vurderinger
«Hvilken reaksjon fikk du fra departementet?»
«Det takket for notatet, og når jeg ikke ble fritatt for vervet, antar jeg departementet delte mine vurderinger», sier Arnesen.
Notatet viser at tvilen om habiliteten til Arnesen og Skoghøy ble reist og drøftet i regjeringssystemet lenge før de første påstandene om inhabilitet ble fremmet offentlig av Andenæs og Carl Baudenbacher, tidligere leder av EFTA-domstolen.
Andenæs sier at det i ettertid er helt åpenbart at spørsmålet skulle vært forelagt lovavdelingen.
– Regjeringen har plikt til å foreta egen vurdering
– At Arnesen og Skoghøy oversendte et notat til regjeringen om saken 12. november, tyder på at de i hvert fall forsto at dette var et forhold som det ville bli stilt spørsmål ved. Da burde de også selv bedt om at oppdragsgiver gjorde en uavhengig vurdering av habilitetsspørsmålet, kommenterer Moltumyr Høgberg.
– Det er lovavdelingen som er ekspertorganet til regjeringen i spørsmål om habilitet. Jeg mener regjeringen har en plikt til å gjennomføre en slik vurdering etter at den ble kjent med dommen og at de to har hatt konkret befatning med saken de skal granske. Da må oppdragsgiver på selvstendig grunnlag foreta en habilitetsvurdering slik de normalt gjør, sier Moltumyr Høgberg.
Aftenposten har fått følgende svar på e-post fra arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie:
Hvordan behandlet og konkluderte Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) i problemstillingen som tas opp i notatet?
«Departementet ble kjent med dette like etter at utvalget var nedsatt, men før utvalget startet sitt arbeid. ASD ba da Arnesen og Skoghøy om en vurdering av saken og deres habilitet. Fremgangsmåten er i samsvar med lovens ordning, som er at den enkelte selv vurderer sin habilitet, se forvaltningsloven § 8.
Gitt de faktiske og rettslige spørsmålene i saken mener både Arnesen og Skoghøy at de er habile og at saken ikke rokker ved deres troverdighet i granskningsarbeidet.»
Ble notatet sendt Justisdepartementet/Lovavdelingen og/eller Statsministerens kontor? Hvis nei: Hvorfor ikke?
«Departementet ba i forrige uke Justisdepartementets lovavdeling om en habilitetsvurdering på bakgrunn av de henvendelser som kom om saken. Notatet fra Arnesen og Skoghøy av 12. november ble i den forbindelse oversendt til lovavdelingen.
SMK ble informert om at ASD innhentet en habilitetsvurdering fra Arnesen og Skoghøy samt utfallet av habilitetsvurderingen.»
Saksordfører i kontrollkomiteen, Aps Eva Kristin Hansen, synes det er «spesielt at de aksepterer en vurdering som granskerne har gjort selv.»
– Spesielt i denne saken som er så alvorlig, sier hun.
Artikkelen er oppdatert. I en tidligere versjon siterer vi Mads Andenæs på følgende: – Når regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, som jeg antar er den tidligere kollegaen som har gjort Finn Arnesen oppmerksom på tvilen, ligger det en vurdering i dette av at det kan bli pinlig. Skulle det stå noen helt andre bak, er det sterkere grunn til å få dette forelagt til lovavdelingen, sier Andenæs.
Informasjonen var ikke forelagt Sejersted før publisering. Vi har ikke dekning for at det var Sejersted som gjorde Arnesen oppmerksom på tvilen. Vi beklager.
