Politikk

SV vil ha svar på om regjeringen skrinla utredning om EØS-avtalens konsekvenser for NAV-ytelser

I 2013 satte forrige regjering i gang en gjennomgang av hvordan EØS-avtalen ville påvirke flere Nav-ytelser. Dagens regjering vil ikke svare på om de skrinla gjennomgangen.

SV-leder Audun Lysbakken lurer på hva som skjedde med en gjennomgang som ble igangsatt av den rødgrønne regjeringen. Ole Berg-Rusten

  • Solveig Ruud
    Journalist

Like før de rødgrønne partiene forlot regjeringskontorene i oktober 2013, hadde de satt i gang et arbeid med å kartlegge mulige utfordringer med EUs nye trygdeforordning.

– Jeg synes det er viktig å få avklart hva som skjedde med dette arbeidet, som avtroppende regjering varslet at den var i gang med. Ble det noe av? Om det ble fulgt opp, hva var konklusjonene? Det er vanskelig å finne noen spor av konklusjoner på dette, sier SV-leder Audun Lysbakken.

EUs nye trygdeforordning ble en del av norsk lovgivning i 2012. Og det er denne forordningen som fikk Trygderetten til å sette spørsmålstegn ved den restriktive norske praksisen med å ta med seg enkelte Nav-ytelser til utlandet.

Forrige uke ble det kjent at Nav har feiltolket regelverket og at 48 personer er blitt feilaktig dømt. I tillegg har minst 2400 fått krav om tilbakebetaling på feil grunnlag eller ikke fått ytelser de har hatt krav på.

Les også

Navs metoder: Slik avslørte de personene som ble uriktig dømt

Var i gang med en gjennomgang

I august 2013, rundt to måneder før Erna Solberg og Siv Jensen inntok regjeringskontorene, la de rødgrønne partiene frem en stortingsmelding: «Flere i arbeid».

I denne meldingen varsles det en gjennomgang av forholdet mellom den nye EU-forordningen og folketrygdloven.

Det sies at de nye trygdekoordineringsreglene «skal underbygge retten til fri bevegelighet, ved at de sikrer at personer som benytter sin frie mobilitet, ikke taper opptjente trygderettigheter.»

I meldingen poengteres det videre at myndighetene vil få mindre mulighet til å nekte folk å ta med seg ytelser ut av landet.

Dette sies slik på «departementsspråk»:

«Trygdekoordineringsreglene innskrenker handlingsrommet for å regulere inn- og utvandreres tilgang til, og muligheter for, å ta med seg trygdeytelser til et annet land».

Deretter vises det til Brochmann-utvalget – et utvalg som brettet ut mulighetene for trygdeeksport, og så opplyses følgende:

«Regjeringen har igangsatt en gjennomgang av omfangsbestemmelsene i folketrygdloven, barnetrygdloven, og bestemmelsene som regulerer utbetalingen av ytelser fra disse ordningene til personer bosatt i utlandet.»

Meldingen ble trukket – hva skjedde?

Bakteppet for denne gjennomgangen var ifølge Lysbakken også at Norge var blitt tvunget av EFTA-domstolen til å liberalisere reglene om eksport av dagpenger.

Ifølge Lysbakken er dette tydelige tegn på at både daværende arbeids- og sosialminister Anniken Huitfeldt og den rødgrønne regjeringen var bevisste på problemstillingen som nå har ført til trygdeskandalen.

Og, som han sier: «de var opptatt av å se på om forordningen og konklusjonen i dagpengesaken hadde bredere konsekvenser.»

Men de rødgrønnes stortingsmelding ble trukket tilbake da Solberg-regjeringen overtok og Frps Robert Eriksson ble ny arbeids- og sosialminister.

Slik svarer departementet

Arbeids- og sosialdepartementet har i en e-post til Aftenposten besvart spørsmålet om hva som skjedde med den igangsatte gjennomgangen med å vise til at departementet la frem en stortingsmelding om velferdseksport i 2017.

«I denne meldingen, og i de interne forarbeidene, var oppmerksomheten ikke i hovedsak rettet mot personer bosatt i Norge som oppholder seg midlertidig i utlandet, men mot trygdeeksport i egentlig forstand. Altså utbetalinger av trygdeytelser, herunder sykepenger og arbeidsavklaringspenger, til personer bosatt i utlandet»

Departementet har så langt ikke svart klart på om den konkrete gjennomgangen som den forrige regjeringen igangsatte, ble fullført av Solberg-regjeringen. På gjentatte spørsmål om dette, svarer departementet:

«Denne regjeringen utredet spørsmålet om trygdeeksport frem mot fremleggelsen av stortingsmeldingen om trygdeeksport i 2017. Dette var bl.a. en oppfølging av regjeringsplattformen og Brochmann-utvalget.»

Seniorrådgiver for presse – og kommunikasjon i Gro Ørsal i Arbeids- og sosialdepartementet viser blant annet til at gjennomgangen er behandlet i interne dokumenter, som departementet ikke vil gi fra seg.

Lysbakken sier det bekymrer ham at departementet ikke kan gi et klart svar på hvordan dette arbeidet ble fulgt opp.

– Dette svarer overhodet ikke på det enkle spørsmålet som var hva som skjedde med det igangsatte arbeidet med gjennomgang av omfangsbestemmelsene i folketrygdloven, det er derfor et av spørsmålene vi vil følge opp i kontrollkomiteen, sier han.

Ble det lagt i skuffen?

Lysbakken etterlyser nå svar på om H/Frp-regjeringen la gjennomgangen i skuffen, eller om den bare trakk meldingen og fullførte arbeidet.

– Hvis regjeringen ikke fullførte arbeidet, hva da?

– Det er i så fall en stor sak, og derfor er det viktig å få ordentlig svar for å komme til bunns i dette. Et sentralt spørsmål i Stortingets videre arbeid med denne saken vil være: Hvorfor gikk ikke alarmen tidligere?

–Men dette forutsetter at vendepunktet kom i 2012 og ikke tidligere. Det er jo noe uenighet om det?

– Det er veldig mye vi ikke vet ennå. Det er det viktig å understreke. Vi er opptatt av å belyse alt, også eventuelle feil begått av vår regjering, sier Lysbakken.

Les også

ESA-president: Tror feiltolkning av trygderegelverk kan gå tilbake til 1994

Lysbakken poengterer at alle nå er opptatt av å gå tilbake og sjekke hva som gikk feil.

– Det var igangsatt en prosess som kan ha relevans til det vi står oppe i nå, og da er det viktig å finne ut hva som skjedde med den, sier han om den nevnte gjennomgangen.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Trygdeskandalen
  2. Nav
  3. EFTA-domstolen
  4. Anniken Huitfeldt
  5. Arbeids- og sosialdepartementet
  6. EØS
  7. Politikk

Trygdeskandalen

  1. DEBATT

    Jeg har 12 års erfaring fra Statsministerens kontor. Jeg må si noe om Nav-skandalen.

  2. KRONIKK

    Den samme feilen må ikke skje på ny. Slik skal vi følge opp EØS-saken.

  3. POLITIKK

    Trygdeskandalen: Tidligere Ap-statsråd brøt instruks

  4. POLITIKK

    Anniken Hauglie: Bekrefter grunnleggende systemsvikt

  5. POLITIKK

    Trygdeskandalen: Hvem har ansvaret og hvilke feil ble begått? Her er granskernes hovedkonklusjoner.

  6. POLITIKK

    – Flere justismord, uskyldige som fengsles, kunne vært hindret