KrF skal måle seg frem til folks lykke

Kristelig Folkepartis ledelse med Dagfinn Høybråten, Dagrun Eriksen og Inger Lise Hansen går ut i valgkampen med livskvalitet som motto.
  • Halvor Hegtun Solveig Ruud
  • Hvordan har vi det egentlig, spør Dagfinn Høybråten. Sammen med statsbudsjettet vil han ha en årlig, nasjonal rapport om livskvaliteten i Norge.

Til tross for en lang rekke kostbare landsmøtevedtak, gjør KrF sitt ytterste for å dreie oppmerksomheten i valgkampen bort fra penger og materielt jag. Partiet vil heller snakke om alt det andre som gjør livet verd å leve.

–Vi skal drømme større enn billigere bompenger, ropte Høybråten fra en friluftsscene på Markens gate i Kristiansand.

–Ja, svarte mengden, hvorav mange var landsmøtedelegater i KrF.

Nasjonal indeks.

Partiet går nå til Stortinget med forslag om at det hvert år må utarbeides og presenteres en «nasjonal indeks for livskvalitet», like sikkert som at finansministeren fremmer forslag til statsbudsjett.

–Livskvalitet er ikke akkurat noen eksakt vitenskap. Men finanskrisen som vi nå er inne i, kan gjøre det lettere å ruske litt opp og få folk til å tenke gjennom hva som er det viktigste for dem, sier Høybråten til Aftenposten.

–Er vi et folk av sutrere med mye penger?

–Det vil jeg ikke si. Vi må ta folk på alvor. Og det er viktig at dette når frem til politiske beslutningstagere.

–Hvordan skal livskvaliteten måles?

–Jeg vil ikke prøve å styre den faglige innretningen på dette. Men det er gjort mye arbeid på dette i fagmiljøer i mange land, sier Høybråten, tungt inspirert av den britiske konservative partilederen David Camerons leting etter nye målestokker for livskvalitet.

Faglig støtte.

Ottar Hellevik, lykkeforsker og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, synes det er interessant, men ikke overraskende, at KrF kommer med dette nå.

–Det er jo i tråd med de lange linjer i partiets politikk og mye av det samme som var hensikten med Verdikommisjonen, sier Hellevik, som utga boken Jakten på den norske lykken i fjor.

–Er det mulig å lage en indeks som sier noe interessant om livskvaliteten?

–Ja, det lar seg gjøre, og jeg tror det vil være interessant, sier Hellevik.

Han opplever lykkeforskningen som en blomstrende del av samfunnsvitenskapen i mange land. Folks subjektive vurderinger av livslykken, eller «hvor fornøyd de er med tilværelsen», sammenholdes med objektive målinger av levekår.

De årlige utviklingsindeksene fra FN, der Norge flere ganger er kåret til verdens beste land å leve i, fanger ikke opp alle spørsmål som avgjør lykken og livskvaliteten blant folk.

–Den baserer seg i all hovedsak på tre ting: forventet levealder, utdanningsnivå og økonomi, sier Hellevik.

Intervjuundersøkelser viste ingen økning i den norske lykken fra 1985 og utover 1990-tallet, selv om den økonomiske veksten var sterk. Fra 2003 har følelsen av lykke fått et oppsving igjen, muligens fordi det materielle jaget er avløst av en mer idealistisk verdiorientering, analyserer Hellevik.

Billige varer.

Lykkejakten i KrF skal gjøres synlig for alt folket i månedene som kommer. «Livskvalitet i hverdagen» er årets parole. Og partiet selger handlenett med en tankevekkende påskrift: «Vil vi ha mer, eller vil vi ha det bedre?»

Handlenettene er utført i miljøvennlig strie og koster bare kr 5,50 pr. stk.