Velgere fra Høyre reddet Skei Grandes parti. Tidligere V-velgere rømte til de rødgrønne

De som stemte Venstre ved forrige valg, har rømt til Ap, MDG, Sp og SV. Skei Grandes parti ble i år reddet over sperregrensen av velgere som i 2013 stemte Høyre. Det viser en fersk valgundersøkelse.

Foreløpige tall fra den store valgundersøkelsen viser at Trine Skei Grandes parti er i skvis mellom gamle og nye velgere.

Partiet ble hjulpet over sperregrensen av velgere fra Høyre, et parti Venstre nå teller på knappene om de skal regjere sammen med – og forlatt av velgere som har gått motsatt vei.

– Venstre er nå dratt mellom to hensyn. På den ene siden kan partiet føle et slags moralsk press eller en tilskyndelse mot å gå inn i regjering og vise Høyre samarbeidsvilje. Men samtidig ser vi at Venstre har hatt et massivt tap av velgere til rødgrønn side, sammenlignet med 2013, sier valgforsker Bernt Aardal.

• – Jeg holdt meg for nesen og stemte Venstre. Det måtte til for å redde Ernas regjering, sier Torbjørn Omland, velger i Asker.

Rapporten: Betydelig utskifting av velgerskare

Sammen med Johannes Bergh fra Institutt for samfunnsforskning står han bak Valgundersøkelsen 2017. De gjengir nå foreløpige resultater om velgerstrømninger mellom partiene fra 2013-valget til årets stortingsvalg.

De viser at Venstre opplevde en betydelig utskifting av velgerskaren. De mest tankevekkende funnene for partiet er disse:

• Partiets velgere er svært lite lojale: Bare 34 prosent av dem som stemte på Venstre sist, gjorde det samme i år. Ingen andre partiet har så lite lojale velgere.
• Velgerflukt til rødgrønne: 119.000 velgere som i 2013 stemte på Venstre, valgte i år enten Ap, MDG, Sp eller SV.
• Reddet av tidligere H-velgere: Mye tyder på at Venstre i år ble reddet av taktisk stemmegivning fra Høyre: 31.500 velgere som i år stemte Venstre, valgte Høyre sist.

Aardal: – Dramatiske tall

– Dette er relativt dramatiske tall for Venstre, sier Aardal.

Han mener det gir stor grunn til bekymring for Venstre at bare rundt en tredjedel av velgerne fra 2013 stemte på Venstre på nytt i år.

Aardal synes også det er svært interessant at så mange av årets Venstre-velgere er tidligere Høyre-velgere.

– Her får du nok en bekreftelse på at det har vært en god del taktisk stemmegivning. Det er ikke sikkert alle de tidligere Høyre-velgerne har et taktisk motiv, men en god del har nok fulgt oppfordringen om å stemme Venstre for å redde flertallet for borgerlig side, mener valgforskeren.

Krevende veivalg for partiet

– Utfordringen for Venstre med denne velgergruppen, er at de ved neste valg lett kan vende tilbake til Høyre eller gå til andre partier. Dette understreker at de taktiske velgerne ikke er varige velgere, sier han. Han minner om velgerne Venstre vant fra Høyre i 2005, i stor grad vendte tilbake til Høyre fire år senere.

Aardal minner også om at Venstre i 2013 fikk en stor tilstrømning av misfornøyde Ap-velgere, som ved dette valget har gått tilbake til Ap igjen.

– Det har vært Venstres skjebne at de er blitt en mellomstasjon både for høyresiden og venstresiden. Det gjør veivalget de nå står overfor spesielt krevende.

Skei Grande: Han har ikke belegg for å si det

Skei Grande, som ikke har fått finstudert tallene, mener Aardal overdriver påstander om taktisk stemmegivning.

– Han har ikke noe bevis eller belegg for å si det.

– Mener du at han synser?

– Jeg mener det er altfor tidlig i analysen etter valget å kunne si noe om det, sier hun og etterlyser hva som regnes som dokumentasjon.

– Vi få jo mange tilbakemeldinger om at folk stemte Venstre fordi vi var tydelige på hvilken statsminister vi ville ha, men sto for en grønnere og mer liberal politikk som de ville ha, sier hun.

Venstre-lederen mener Aardals resonnementer akkurat på dette området ikke henger sammen og at «i hans verden eier Ap og Høyre masse stemmer, og alle som beveger seg fra dem, er taktiske og til låns.» Hun mener man like gjerne kan si at det er taktisk stemmegivning når mange unnlater å stemme Venstre, fordi de uansett tror partier vil havne under sperregrensen.

I vanskelig spagat foran høstens forhandlinger?

Skei Grande påpeker at Venstre «alltid har hatt stor utskifting» og lav velgerlojalitet.

– Hva er du mest opptatt av nå, å få tilbake de du har mistet til rødgrønn side eller å beholde de du muligens har til låns fra Høyre?

– Jeg jakter ikke etter noen her. Det vi jakter etter, er å sørge for at flere ser hva vi står for og gjør, sier hun.

På spørsmål om det er vanskelig for partiet å gå inn i budsjettforhandlinger med H og Frp når partiet har byttet ut store deler av velgermassen siden forrige valg, svarer Grande slik:

– Vi kommer til å kjempe for miljø, og skole og småbedrifter uansett hva Bernt Aardal skriver.

– Risikerer du, ved å binde deg tettere opp til Høyre, at du mister enda flere til rødgrønne side og MDG?

– Vi må gjøre det som er riktig, å kjempe for å gjennomføre de sakene vi har gått til valg på.

– Men står ikke du i en veldig vanskelig spagat idet du nå går inn i både budsjettforhandlinger og muligens regjeringsforhandlinger?

– For Venstre er det sakene som er viktige. Det som driver samarbeid, er det vi får til.

Vil ta hensyn til dem som sist stemte på Venstre

Aftenposten har spurt et par fylkesledere i partiet hvem partiet bør ta mest hensyn til: de som har forlatt partiet eller de som kanskje er til låns.

– Skal vi få opp velgerlojaliteten, og det er det viktigste vi kan gjøre, må vi ta hensyn til dem som stemte på oss sist, sier fylkesleder Idun K. Bortne i Hordaland Venstre.

Hennes kollega i svarer slik på spørsmålet om hvorvidt partiet bør kjempe mest for å få tilbake de som har forlatt partiet eller for å beholde de nye velgerne:

– Det er et godt spørsmål. Vi må jobbe videre med sakene våre, sier fylkesleder Ola Betten i Møre og Romsdal og ramser opp alt fra gode vilkår for gründere og bedre skole til bedre klimapolitikk og en varm og inkluderende integreringspolitikk.

Les også

Kommentar: Venstres farlige spagat

Lavere lojalitet enn fryktet

Bortne innrømmer at en velgerlojalitet på 34 prosent er verre enn hun hadde trodd.

– Ingen andre partier kan klare så lav velgerlojalitet og overleve. Jeg hadde forventet en lojalitet på rundt 50. Skal vi stabilisere oss og vokse, er vi nødt til å ta hensyn til dem som stemte på oss nå.

– Betyr det at Venstre må bevege seg mot høyre?

– Det klarer jeg ikke å svare helt ja eller nei på. Hvorfor skal vi bevege oss ytterligere? Vi må stå der vi er, sier hun.

• Aps tap ved stortingsvalget i høst henger direkte sammen med Sps fremgang. Det viser de foreløpige tallene fra den store velgerundersøkelsen.