Politikk

Slår alarm i ny rapport: Koronaregler brukes av foreldre til sosial kontroll

Minoritetsrådgiverne på norske skoler melder inn stadig flere saker om sosial kontroll. For mange blir situasjonen ekstra krevende under pandemien.

Zainab Mushtaq er minoritetsrådgiver på Bjørnholt videregående skole i Oslo. Foto: Ketil Blom Haugstulen

  • Odd Inge Aas
  • Sigrid Gausen
    Journalist

– Det er vanskeligere å avdekke sosial kontroll under pandemien, sier Zainab Mushtaq. Hun er minoritetsrådgiver på Bjørnholt videregående skole i Oslo.

Stillingen er en del av arbeidet mot tvangsekteskap, sosial kontroll og kjønnslemlestelse. På skolen i Søndre Nordstrand bydel er hun i tett kontakt med ungdommer.

Arbeidet er vanskeligere når de må holde seg hjemme.

– Vi avdekker ulike saker, noen av dem av alvorlig karakter. Vi har heller ikke samme mulighet til å samarbeide med foreldre i pandemien, sier Mushtaq.

I rapporten Arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i 2020, skriver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) om en stor økning i antall saker de siste årene.

De har nå 49 minoritetsrådgivere på skoler i hele Norge. Dette tallet har økt de siste årene. Noe av økningen i antall saker må sees i lys av det.

– De meldte om ungdom som opplevde at pandemien ble brukt som en begrunnelse for enda strengere begrensninger i friheten, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i Imdi.

Ungdommer meldte at de blir kontrollert store deler av døgnet. Det kan dreie seg om kontakten de har med omverdenen på telefon og sosiale medier.

Venner og kjærester

Negativ sosial kontroll kan skje på flere måter. Det kan være at ungdom gjennom overvåking, press, trusler eller tvang får sterke begrensninger av hvordan de kan leve livet og hvilke valg de kan ta.

– Det går langt utover rimelighetens grenser og kan bryte med den enkeltes rettigheter, sier Rieber-Mohn.

Negativ sosial kontroll kan utøves av familien eller gjennom normene som gjelder i gruppen de tilhører.

– Det vil si kontroll på hvem du omgås, om du får ha venner, og hvilke venner du får ha, måten du kler deg på eller manglende mulighet til å ha kjæreste. Det er sterke begrensninger i den frihet andre ungdom tar som en selvfølge, sier Rieber-Mohn.

Mushtaq sier at det kan handle om alt fra veldig enkle virkemidler til ekstrem kontroll.

Minoritetsrådgiveren sier at den sosiale nedstengingen har vært veldig belastende for mange unge. Det blir ekstra ille for dem som lever med sosial kontroll i hjemmet. Hjemmeskole gjør situasjonen ekstra krevende.

– Lærerne jobber på spreng med digital undervisning, men digital kommunikasjon gjør det krevende å fange opp alt som skjer innimellom, sier Mushtaq.

NRK skrev om saken tidligere i år.

Etterforskningslederen ved Oslo politidistrikt, avdeling Øst sa at de hadde eksempler på saker hvor tenåringsjenter ikke fikk komme tilbake på skolen, selv om den var åpnet.

– Foreldrene argumenterte med virus og pandemi, sa Astri Johanne Holm til kanalen.

Legitimerer påbud

Nancy Herz er foredragsholder og forfatter. Hun var med og skrev boken Skamløs, som bidro til å sette negativ sosial kontroll på agendaen i Norge.

Hun sier det er skremmende å tenke på hvordan tiltak som ber mennesker om å holde seg hjemme og møte så få som mulig, kan forsterke den negative sosiale kontrollen.

– Jeg vil tro at smitteverntiltakene legitimerer påbud om å holde seg hjemme. Det gjør det enklere å kontrollere hva barna driver med, og hvem de er i kontakt med.

Hun sier pandemien på mange områder har ført til at de som har det vondt, har fått det verre.

Innskrenker en allerede begrenset frihet

– Pandemien innskrenker den allerede begrensede friheten hos dem som opplever sterk negativ sosial kontroll hjemme. Den fratar dem de arenaene der foreldre ikke har full kontroll.

Herz refererer til kommentator Shazia Majid i VG. Hun har kalt pandemien «den perfekte stormen». Den skaper frykt og uro hos dem som rammes av vold i nære relasjoner, og hos dem som skal hjelpe.

– Det samme mener jeg gjelder for negativ sosial kontroll. Det er en desperat situasjon for dem som opplever dette, og det er viktig at hjelpeapparatet når frem med sitt budskap om at det er hjelp å få.

Herz sier at negativ sosial kontroll ikke bare skjer i muslimske miljøer eller andre innvandrermiljøer, men også i blant annet lukkede konservative kristne miljøer i Norge.

Foto: Ketil Blom Haugstulen

Frosset ut av familien

Mushtaq understreker viktigheten av dialog og samtaler med foreldrene.

Minoritetsrådgiverne jobber også med å hindre og forebygge tvangsekteskap. Både i slike saker og nå under pandemien er dialog med foreldrene viktig.

– Vi vet at utenforskap ikke er en god ting, og det er ikke bra for ungdommene å bli isolert eller frosset ut av egen familie og eget hjem. Vi prøver å komme tidlig inn og ha samtaler og dialog, sier Mushtaq.

Det er ofte nøkkelen i saker de klarer å løse.

Det å bygge tillit mellom foreldrene og storsamfunnet er noe også Herz legger vekt på.

– De som utøver negativ sosial kontroll, gjør det ofte fordi de tror de gjør det som er best for barna sine, eller fordi de er redde for konsekvensene av at barna deres bryter normene i kulturen eller trossamfunnet de kommer fra, sier hun.

Når det ikke er akutte saker, jobber Mushtaq med identitetsbygging og gjør elevene kjent med de rettigheter de har.

Unge med minoritetsbakgrunn skal bli kjent med både sin norske identitet og den de har fra eget eller foreldrenes fødeland.