Trodde du unge ble passive av sosiale medier? Det kan derimot få flere folk ut i demonstrasjoner.

Malin Susanne Løkås Westermann og Jacob Bødtker tror sosiale medier kan få stor betydning i høstens stortingsvalg.

Sosiale medier gir ikke «slacktivisme», men styrker det politiske engasjementet. Det kan bli viktig i høstens valg.

  • Magnus Kallelid
    Magnus Kallelid
    Journalist

På telefonene til Malin Susanne Løkås Westermann (25) og Jacob Bødtker (23) dukker det stadig opp tegn på frustrasjon, entusiasme og kampvilje. Unge deler sitater i sosiale medier. Sitater fremført av politikere som de mener ikke forstår deres situasjon, for eksempel på boligmarkedet. Tegn på rasisme slås ned på.

Sosiale medier er blitt en helt sentral arena for politisk deltagelse. Samtidig er det oppstått en myte om at sosiale medier kun skaper «slacktivisme». Men det stemmer ikke at skjermen gjør deg mer passiv i det politiske engasjementet. Det hevder forskere i to nye bøker. Sosiale medier kan tvert imot gjøre at flere møter opp fysisk på politiske arrangementer. Det kan sende uforutsette bølger inn i høstens valgkamp.

Facebook inviterer til politiske nettverk

De unge deltar oftere på internettaksjoner enn eldre. Men unge deltok omtrent like ofte som eldre i fysiske demonstrasjoner mellom 2011 og 2016. Det viser boken Ungdommen, som kommer til høsten.

– Det har vært en tese at sosiale medier bare gir slappe former for politisk deltagelse. Men det er av stor betydning at folk nås med informasjon, sier Kari Steen-Johnsen. Hun forsker på politisk deltagelse og sosiale medier ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) og har bidratt til boken.

At Facebook gjør folk mer aktive også utenom skjermen, så vi også i sist valg i 2019. Mer enn én av tre oppgir at de har venner, slektninger eller andre bekjente på Facebook som stilte som kandidater til lokalvalget i 2019. Like mange er blitt kjent med kandidater gjennom Facebook. Sosiale medier knytter folk til politikere og politiske nettverk på en måte som ellers ikke ville funnet sted. Det hevder den nyutgitte boken Lokalvalget 2019: Nye kommuner – nye valg?

En sammenstilling av intervjuer med 85.000 unge over hele siden peker på det samme: Nettet gjør at man i større grad deltar i demonstrasjoner, kontakter politikere, har frivillige verv og diskuterer politikk.

Israel og drittleiligheter

Paret i 20-årene Aftenposten møter, har inntrykk av at det de siste årene har vært økt engasjement for å ta til gaten med bannere blant deres jevnaldrende. Pandemien har forsterket dette, mener de.

– Folk i min vennekrets bruker sosiale medier for å spre informasjon og få med seg både nasjonale og internasjonale nyheter raskere, sier Westermann.

Sosiale medier vil få fart på en del saker i valgkampen, tror de to. De mest ytterliggående partiene vil kanskje spille rasismesaken opp mot hverandre. Økte forskjeller mellom studenter kan også vekke de unge i valget, tror Westermann og Bødtker.

De to viser til den store Instagram-kontoen «Min drittleilighet». Her deles bilder av nedslitte, små og dyre leiligheter under kampanjen: «Drittlei av å betale de rike.»

Noen saker ligger og ulmer og kan få fart i valgkampen, tror Malin Susanne Løkås Westermann og Jacob Bødtker.

Bompengejokeren

De mener også kampene mellom Israel og Hamas i vår skapte seg selv gjennom videoer som ble spredt.

Forrige valg ble også sterkt preget av en sak som kom fra sosiale medier. Et eget bompengeparti dukket opp som en joker i lokalvalget og posisjonerte seg i flere storbyer. Mange så ikke opprøret komme, og det viser at sosiale medier ikke må avfeies, mener forsker Steen-Johnsen.

– Man skal ikke undervurdere likes og deling og det som skjer i sosiale medier. Det fanges mer opp og blir saker som politikerne må forholder seg til, sier hun.

  • Aksjonen «Reduser husleia» sprer bilder på Instagram:

Statsministersitat på Instastory

Samtidig trekker det unge paret frem at mye skjer i lukkede nettverk og at det kan skape en tøff kultur. Rapporten viser at de unge i større grad enn eldre rekrutteres av venner til aksjoner.

Et intervju NRK gjorde med statsministeren i mars, ble mye spredt. Erna Solberg ble spurt om hva hun tenker om at mange ikke har råd til egne klær og mat i pandemien. Hun svarte at det er krevende, men: «Hadde de egentlig råd til det før òg?»

Svært mange av Westermanns Instagram-kontakter delte dette sitatet av Solberg på Instastory, forteller hun. Uttalelsen har nok fornærmet mange unge med dårlig råd, tror hun. Unge reagerer ofte på uttalelser som går imot dem selv og bruker satiriske tegninger og «memes», mener hun.

– Det er en skummel metode, det der kan bli ganske stygt nå i valgkampen, sier Westermann.

– Det skjer stadig vekk at enkeltsitater dukker opp. Man stemmer inn personligheter, sier Bødtker.

  • Erna Solbergs uttalelser ble spredt på store sosiale medier-kontoer:

Forsker Steen-Johnsen tror de lukkede foraene kan skape en gruppedynamikk. Her forsterkes motsetninger mellom ulike grupper og posisjoner, mener hun.

– Slike polariserende effekter av sosiale medier har vi sett enda tydeligere i andre deler av verden. For politikere ligger det en risiko der. Man skal treffe godt når man mener noe og ikke misforstås.

Korona overskygger dagsorden

Ketil Raknes er mer i tvil om at det kan komme noen store og plutselige mobiliseringer i dette spesielle året. Han forsker på politisk kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania og har tidligere vært sentral i SV.

– Jeg vet at de politiske partiene har vært frustrert over at det ikke har vært plass til andre saker enn korona, sier Raknes.

– Miljøsaken har forsvunnet helt, og MDG håper nok at den skal få seg et oppsving. Frp håper kanskje at noen vil begynne å snakke om innvandring igjen. Frps krise er like mye en dagsordenskrise, sier han.

Han tror korona kan by på mer debatt om ulikheter og få boligpolitikken til å eksplodere. Men han tror ikke det vil komme et nytt «bompengeopprør» eller at identitetssaker blir store.

– Det var et avgiftsopprør. Men akkurat nå ser vi ikke en gryende irritasjon rundt det. #Metoo-saker og rasismesaker blir ofte bølger som går litt over. Hvis sosiale medier skal bli viktig, må en stor sak komme opp på dagsorden. En storstilt økonomisk krise eller terror.

Les også

  1. Hun filmer slanger, griser og Sabeltann. Slik prøver Erna Solberg å vinne folket på Instagram.

  2. Siv Jensens følgere strør rundt seg med hjerter. Sylvi Listhaugs blir sintere og sintere.

  3. Julie (25) og Mina (26) har ikke kjøtt i kjøleskapet. Valgforskerne ser noe de ikke har sett på flere tiår.

Les mer om

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Politikk
  3. Sosiale medier