Trang fødsel for ny borgerlig regjering

– Den største utfordringen er å komme til makten, sier Venstre-leder Lars Sponheim. Han tror det blir lettere å holde fast på den.

Jens Stoltenberg kan godt finne på å bli sittende som statsminister selv med borgerlig flertall etter valget. På borgerlig side vil Lars Sponheim (V) bli en joker.
  • Gunnar Magnus

Les også: Hvis en borgerlig trepartiregjering først er etablert, regner Sponheim med at den skal greie å skaffe landet et statsbudsjett.

Kanskje er han litt for optimistisk her. Men han har ganske sikkert rett i at en valgseier for den fire opposisjonspartiene ikke uten videre gir noen trepartiregjering ledet av Høyres Erna Solberg. Særlig ikke hvis dagens statsminister velger å holde lengst mulig

Men det blir ikke noe lett farvann dagens fire opposisjonspartier skal navigere i, dersom de får flertall i et nytt storting. Landet kan likevel ende opp med en Ap-regjering, kanskje etter et kort borgerlig mellomspill.

Når en sittende regjering taper valget, erklærer den normalt vilje til å gå av. Formelt søker den avskjed i oktober, etter at Stortinget er åpnet, trontaledebatten avholdt og statsbudsjettet fremlagt. I år blir dette tirsdag 13. oktober.

Kan avvente.

Stoltenberg kan imidlertid velge å avvente utviklingen, slik han gjorde som statsminister for fire år siden. Selv etter at Høyre, Venstre og Kr.F. hadde forhandlet frem en felles regjeringsplattform, bøyde han ikke av. Det skjedde først da Frp-leder Carl I. Hagen meddelte at han foretrakk en trepartiregjering.

I år kan Stoltenberg komme til å følge en lignende strategi. Og hvis de andre bare fortsetter kranglingen, kan han bli sittende svært lenge.

Men han kan også bli felt allerede én måned etter valget, under trontaledebatten. Da har Venstre-leder Lars Sponheim bebudet et mistillitsforslag, dersom de rødgrønne taper flertallet.

Sponheim stiller ytterligere to forutsetninger:

  1. Høyre, Venstre og Kr.F. blir større enn Frp.
  2. De tre partier blir enige seg imellom om et regjeringsgrunnlag.

Frp-mistillit.

Inntil nylig var det uklart om Frp vil stemme for mistillit mot Stoltenberg. Partileder Siv Jensen har nå lovet at Frp vil gjøre dette.

Ut fra måten hun uttrykker seg på, vil det neppe hjelpe Stoltenberg om han kvitter seg med SV og bare beholder Ap i regjeringen.

Høyre vil sikkert foretrekke å ha et avklart forhold til Frp, før partiet blir med på å kaste Stoltenberg. Men Høyre tar neppe sjansen på å sitte igjen med svarteper ved å stemme mot et mistillitsforslag.

Hvis Stoltenberg går av og Høyre, Venstre og Kr.F. er større enn Frp, vil han trolig råde Kongen til å be Erna Solberg danne ny regjering. Da blir Solberg statsminister hvis hun vil. Stortinget må ikke stemme for en slik regjering.

Men Solberg kan velge å avslå oppdraget, dersom hun ikke kommer til noen forståelse med Frp.

Avtroppende statsminister kan i stedet henvise Kongen til Stortingets president, som så sonderer terrenget. Det skjedde sist da regjeringen Syse gikk av i 1990. En slik fremgangsmåte kan faktisk føre til at Stoltenberg på ny blir bedt om å danne regjering. Det blir i så fall en mindretallsregjering av Ap.

Sist en statsminister etterfulgte seg selv, var da Einar Gerhardsen i 1945 gikk av som leder for en samlingsregjering og dannet en flertallsregjering av Ap.

Eneste sjanse.

Siv Jensens eneste sjanse til å bli statsminister kommer trolig bare hvis Frp blir større enn de tre andre, og hvis Stoltenberg frivillig går av og peker på henne som etterfølger. Venstre vil stemme mot mistillit hvis Frp kan komme i regjering.

Uansett hvilken regjering som dannes, blir det heller ikke lett å få vedtatt et statsbudsjett. Størst manøvreringsmulighet får en mindretallsregjering av Ap, som kan kjøpe seg støtte i andre partier. Frp og Venstre har utstedt gjensidige garantier mot å støtte hverandre.

Men Sponheim tror at hvis en trepartiregjering først blir dannet, har den gode muligheter til å overleve.