Marit Arnstad (Sp): Vil legge ned direktorater og kutte krav til rapportering
Antallet statlige direktorater skal ned. Mengden av kontroll og rapportering i offentlig forvaltning må reduseres. Det foreslår Sps programkomité, ledet av Marit Arnstad.
– Da vi satt i regjering i 2007, var det 59 direktorater. Nå har det vokst med 11 til 70. Det går gærne veien. Antallet direktorater må ned, sier Marit Arnstad.
Den erfarne Sp-politikeren leder utvalget som lager politikken partiet skal gå til valg på i 2021.
– De siste syv årene under Solberg-regjeringen har vært syv tapte år for forenkling i staten. Erna har bidratt til en mer tungrodd stat. De har brukt milliarder på rådgivere, kommunikasjonstjenester og konsulentbruk.
– Vi er nødt til å gå gjennom hele organiseringen av statlig forvaltning og særlig økningen av direktorat og tilsyn. Trenger vi alle disse direktoratene? Hvilke kan legges ned, nedskaleres, slås sammen eller kan noen av oppgavene føres tilbake til departementet, spør Arnstad.
I tillegg fører hvert nytt direktorat «til et helt nytt sjikt av ledere og mellomledere, og mange av dem tjener mer enn statsministeren».
– Det er kostnadsdrivende. Dette handler om bruken av samfunnets penger, sier hun.
Programmet skal vedtas på Sp-landsmøtet i mars.
PR og kommunikasjon
- Les også: Avviser samarbeidsavtale med SV
Hun reagerer i tillegg på den voksende bruken av konsulenter fra PR- og kommunikasjonsbransjen. I 2019 brukte staten vel 700 millioner kroner til «kommunikasjonstjenester», ifølge Sp.
Statens samlede utgifter til konsulentbruk var i første halvår
i 2020 4,9 milliarder kroner. I 2019 ble det brukt 10,1 milliarder kroner, ifølge et svar fra finansminister Jan Tore Sanner til Sp.
– Vi kan ikke fortsette med å bruke nesten én milliard kroner bare i kommunikasjonstjenester. Det går ikke an.
– Vi kan ikke la hver enkelt statsetat bestille omdømmeundersøkelser for å få bekreftet om de har tillit eller ikke. Vi kan ikke holde på sånn, sier Arnstad.
Hun peker ut politi- og utdanningssektoren som moden for direktoratskutt:
I dag er det fire direktorater innenfor utdanning:
- Utdanningsdirektoratet: 330 ansatte.
- Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen): 150 ansatte.
- Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning): 130 ansatte.
- Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning): 200 ansatte.
– Overlapper hverandre
- Les også: Sp dobler oppslutningen i nord
– De overlapper hverandre. Både Dikut og Nokut driver kvalitetsutvikling og har overlappende mandat for universiteter og høyskoler. Begge mener at de har ansvar. Spørsmålet er om de tar til seg mer ansvar enn de har for å rettferdiggjøre sin egen eksistens, sier Arnstad.
Hun mener at direktoratene også har «dobbelt mandat» ved at de både skal levere tjenester og føre tilsyn med universiteter og høyskoler.
– Det fører til kortsiktig styring, stadig mer tilsyn, rapportering, kontroller og mer arbeid for universiteter og høyskoler, mener hun.
Sp vil i tillegg legge ned Politidirektoratet, Regelrådet (uavhengig forvaltningsorgan med åtte ansatte som skal bidra til at næringslivet ikke blir påført unødvendige kostnader fra nytt eller endret regelverk) og vil ha en «kritisk gjennomgang» av Valgdirektoratet (24 ansatte).
Solberg-regjeringen har innført avbyråkratiserings- og effektivitetsreform (ABE-reformen) som pålegger statlige etater 0,5 prosent innsparing i driftsbudsjettene årlig.
Det mener Arnstad er gal styring:
– Samtidig som for eksempel universiteter må kutte i drift, har de økende krav om rapportering, kontroll og tilsyn. Det gir dobbelt negativ virkning. Det er ikke sånn man skal drive offentlig forvaltning, sier hun.
– Er det realistisk å få til dette sammen med Ap som er nært knyttet til offentlig ansattes organisasjoner?
– Det bør være realistisk å komme tilbake til nivået vi var på da vi satt i regjering sammen i 2007. En slik prosess utløser selvsagt motkrefter. Men vi må ha en statsforvaltning som er bærekraftig.
– Vi er i ferd med å få en statsforvaltning som ikke løser oppgavene, men bare bidrar til mer rapportering og mer kontroll.
– Vi må også være mye mer kritiske til markedstenkningen. At man blir så opptatt av omdømme og kommunikasjon at man bruker tid og krefter på oppgaver som ligger på siden av din egentlige oppgave, slutter hun.
