Politikk

Siv Jensen: Nedgangsperioden er over

– Nedgangsperioden er over. Det betyr at vi tråkker litt mindre hardt på gasspedalen fremover, sier finansminister Siv Jensen tilfreds.

– Nedgangsperioden er over. Nå må vi tråkke litt mindre hardt på gasspedalen, sier finansminister Siv Jensen som varsler mindre vekst i oljepengebruken. Foto: Dan P. Neegaard

  • Thomas Spence

Hun varsler nå en ny økonomisk hverdag med langt mindre vekst i bruken av oljepenger. Detaljene får nordmenn torsdag i neste uke når Jensen presenterer forslaget til statsbudsjett for 2018.

– Alle blir ikke fornøyd. Noen vil alltid ha mer enn de får, varsler hun.

Jensen vil ikke si noe om hvilke grupper og sektorer som nå må innstille seg på mindre overføringer fra statsbudsjettet. Hennes budskap er at fireårsperioden bak oss var et unntak, og at norsk økonomi nå er tilbake i normalt gjenge.

– Det går bedre for norsk økonomi. Ledigheten går ned og sysselsettingen øker. Vi har lykkes med politikken i krevende tider med både oljeprissjokk og flyktningkrise, sier Jensen.

Ifølge finansministeren «peker pilene i riktig retning, mot gode tider, og da må vi gi mindre gass».

– Det er avgjørende ikke å svekke konkurranseevnen til bedriftene. Hvis vi gir for mye gass, kan kronen styrke seg og dermed svekke bedriftenes konkurranseevne. Vi må sikre at sysselsettingen fortsetter å øke. Forutsetningen er at veksten kommer i privat næringsliv, sier hun.

  • Les også: Kuttet i oljepengebruken

– Noen vil alltid ha mer enn de får. Vi må prioritere de aller viktigste sakene, sier Siv Jensen. Foto: Dan P. Neegaard

Forsvar, samferdsel og helse budsjettvinnere

Budsjettvinnerne blir etter alt å dømme Forsvaret, samferdsel og helse- og omsorgssektoren.

– Forsvarsforliket skal følges opp. Infrastrukturen skal styrkes og fases inn som vedtatt i Nasjonal Transportplan. Og vi skal fase inn skattereformen og trygge velferden til folk flest, sier hun.

De siste fire årene har Regjeringen brukt oljepenger som aldri før. Pengebruken har vokst med vel 20 milliarder kroner hvert år. Ett av resultatene er en høyere andel offentlig etterspørsel enn noen gang, og høyere andel offentlige ansatte enn noe annet industriland.

I neste periode synker veksten i oljepengebruk til 3 milliarder kroner årlig. Samtidig øker utgiftene til eldrebølge, forsvar og andre formål. Ifølge NHOs sjeføkonom Øystein Dørum gir dette Regjeringen fire valg: Øke skattene, jobbe mer, jobbe smartere, eller å kutte i velferdsytelsene.

Siv Jensen er mer opptatt av hvordan Regjeringen forvalter skattebetalernes penger.

– Vi skylder skattebetalerne å bruke dem fornuftig. Selskapet Nye Veier er et eksempel på en reform som gjør at vi får mer igjen for skattebetalernes penger: Vi bygger raskere og billigere enn før.

– Det går bra for Norge. Det er noe alle skal glede seg over. Vi trygger grunnlaget for velferden, og det betyr noe for alle, slutter Jensen.

NHO: Vi er på tørt land

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO mener Norge står overfor en kortsiktig, og en langsiktig utfordring.

– Kortsiktig er spørsmålet i hvilken grad norsk økonomi kan friskmeldes eller ikke, og om man legger opp til normal pengebruk eller ikke. Jeg vil si at vi er på tørt land. I store deler av landet går det svært godt. Veksten fremover kommer til å være moderat. Det er den nye normalen, sier Dørum.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO. Foto: Espedal, Jan Tomas

Den langsiktige utfordringen mener han består i kraftig reduksjon i oljepengebruken.

– Hvis handlingsregelen skal bestå og vi ikke skal tappe Oljefondet, vil vi i gjennomsnitt ha 3 milliarder kroner mer å bruke hvert år frem til 2030. Etter fire år med 20 milliarder, bør Regjeringen nå ligge tett på 3 milliarder.

– Da må Regjeringen si at dette skal vi ikke gjør lenger, eller gjøre med mindre ressurser enn tidligere. Det handler mye om hvordan tjenester organiseres, hvordan få mer ut av helsekronene ved konkurranseutsette produksjon, sier han.

Professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, Steinar Holden, peker på økningen i pengebruken som den store utfordringen.

– Det er viktig at Regjeringen får ned økningen i pengebruken slik at de ikke fortsetter med den økningen de har hatt. Og så vil jeg gjerne at de gjør ferdig justeringen av handlingsregelen. Den er fortsatt basert på at et stort fall i verdien av Oljefondet kan kompenseres ved at det fylles opp igjen av store fremtidige oljeinntekter. Slik er det ikke lenger.

– Vi bør bruke mindre enn forventet realavkastning av Oljefondet, som en sikkerhetsmargin, sier han.

– Samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Holden mener også at myndighetene må bli nøyere på hva man bruker penger på.

– For eksempel må man legge mer vekt på samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved infrastrukturprosjekter. Prosjektet fergefri E-39 inneholder noen broforbindelser som har meget svak samfunnsøkonomisk lønnsomhet, dyre broer med få brukere. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet må komme tyngre inn i beslutningene, mener han.

Holden peker også på at man bør bli ferdig med pensjonsreformen i offentlig sektor. At ledigheten synker, mener han ikke beviser at utfordringene i arbeidsmarked er borte.

– Nedgangen i sysselsettingsandelen som har skjedd over lang tid, er en av de store utfordringene. Denne trenden må få mer oppmerksomhet. Det er ikke grunn til å tro at det har skjedd noe med den trendmessige nedgangen selv om konjunkturene er blitt bedre, sier han.

Les mer om

  1. Siv Jensen
  2. Økonomi
  3. Samferdsel
  4. NHO

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Statsbudsjettet for 2020 drukner i oljepenger

  2. ØKONOMI

    Milliardkutt i skatter og avgifter: – Fremtidige generasjoner må betale

  3. ØKONOMI

    Regjeringen advarer: Fremtidige generasjoner må betale for økt oljepengebruk

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Regjeringen må vise at den evner å prioritere

  5. KOMMENTAR

    Regjeringen øker bruken av oljepenger. De burde ha kuttet.

  6. POLITIKK

    Regjeringen spår romslig lønnsoppgjør og doblet vekst i kjøpekraften neste år