Halvparten av småbarnsmødrene synes fedrekvoten er for lang

Et stort flertall av dagens småbarnsmødre ønsker å være hjemme lenger enn de kan med dagens foreldrepermisjon.

Mens et stort flertall av fedrene er fornøyd med dagens fordeling av foreldrepermisjonen, er bare en fjerdedel av mødrene det samme.

Mange mødre ønsker å være hjemme lenger og synes fedrekvoten er for lang. Fedre synes kvoten er passe.

Det viser en ny Foreldrepengeundersøkelse gjennomført i fjor sommer.

Overrasker ikke småbarnsfar

– Det overrasker meg ikke egentlig, sier småbarnspappa Mikkel Lilleengen.

Han kommer trillende på en bro over Akerselva i Oslo med sønnen Anton på ni måneder. Pappa Mikkel har tatt ut 16 ukers foreldrepermisjon. Det er én uke mer enn fedrekvoten.

– Det synes samboeren var greit?

– Hun synes det var greit. Prinsippet bak er jo veldig fint. Derfor var det greit, selv om hun sikkert syntes det var litt kjipt der og da.

Stor uenighet mellom mødre og fedre

Undersøkelsen viser stort sprik mellom mødre og fedre på flere punkter.

Mødres syn:

• Drøyt halvparten av dem synes at fedrekvoten er for lang.
• Kun 35 prosent mener den burde være på 15 uker som i dag eller lengre.
• Tre av fire småbarnsmødre skulle ønske de kunne vært hjemme lenger.

Fedres syn:

• 40 prosent mener fedrekvoten bør være som den er: på 15 uker. 23 prosent skulle ønske den var lengre.
• Det betyr at altså til sammen 63 prosent av fedrene støtter dagens kvote eller skulle ønske den var lengre.

Mødrene ønsker kortere fedrekvote

– Det at mødre i mindre grad er fornøyde med fordelingen av foreldrepengeperioden, henger i stor grad sammen med at de synes fedrekvoten nå er for lang, og fellesperioden for kort.

Det sier Lone Dahlin Arntsen om funnene. Hun er rådgiver i Arbeids- og velferdsdirektoratet og har forsket på dette.

Hun skriver om funnene i siste nummer av Arbeid og velferd.

Arntsen viser til at det som regel er mor som tar ut fellesperioden i tillegg til sin del.

– Når fellesperioden blir redusert, er det nesten utelukkende mødre som får kortere lønnet permisjon, påpeker hun.

– Har politikerne laget en ordning som nå er i utakt med flertallet av småbarnsmødrenes syn?

– Det er litt vanskelig å si. Vi ser at de ønsker å være hjemme lenger enn de er nå. Det er det tydeligste funnet i undersøkelsen, sier hun til Aftenposten.

Kortere maksimal permisjon for mor nå enn på 90-tallet

Foreldrepermisjonen er nå tredelt. Én kvote er forbeholdt mor og én er forbeholdt far. Disse er i dag like lange. I tillegg har de en felles del som kan benyttes av begge. Før fødsel er det også tre uker forbeholdt mor.

Fedrekvoten ble innført i 1993, da var den på fire uker. I dag er den lengre enn noen gang: 15 uker.

Konsekvensene av en større fedrekvote – og mye kortere fellesdel – er at mor i dag maks kan ta ut mindre enn på 90-tallet.

• Maksimal permisjon for mødre er i dag på 31 uker.
• Maksimal permisjon for mødre i 1993 var på 35 uker.

Tror mødrene styrer fordelingen

– Kvinnen har kanskje et større ønske eller større tanker om hvor lenge hun har lyst til å være hjemme, mens mannen tar det som blir igjen?

Betraktningen kommer fra småbarnsfar Jann Jensen og er ifølge ham «basert på erfaring og relasjoner».

Aftenposten møter ham, samboeren Helene Granum og datteren Jenny i barnevogn i nærheten av Grünerløkka i Oslo.

Jensen håper i utgangspunktet at kvinner og menn i et forhold blir enige om hvordan foreldrepermisjonen skal fordeles, men han tror kvinnene i stor grad styrer fordelingen.

Selv har Jensen og Granum har delt permisjonen mye mer likt enn de fleste andre.

– Vi er nok et unntak i vennegjengen, sier Granum.

I tillegg til fedrekvoten på 15 uker har Jensen tatt ut halve fellesperioden.

– Det passet oss godt. Jeg fikk mye ut av å ha den tiden, men også ut av og komme tilbake i jobb. Det samme gjelder min samboer, sier Granum.

Hun sier hun skjønner kvinner som har et ønske om å være lenger hjemme.

– Man har jo født, og det er mye mer en kvinne skal igjennom, sier hun.

Fedrene tar ut hele kvotens lengde

86 prosent av mødrene og 92 prosent av fedrene synes det bør være en fedrekvote. Tallet er høyere enn i tilsvarende tidligere undersøkelser. Og aldri før har flere fedre tatt ut foreldrepenger enn nå.

Undersøkelsen stadfester et bilde som har vist seg før: De fleste fedrene (72 prosent) tar ut en permisjon som er nøyaktig lik fedrekvotens lengde.

Det gjør det uavhengig av om de tar den ut med 100 eller 80 prosents lønn.

Når fedre svarer på hvorfor de ikke benyttet seg av hele kvoten, oppgis problemer med fravær fra jobb som årsak fra flest. (40 prosent). Nest flest oppgir at de ikke får utbetalt full lønn: De får altså ikke dekket gapet mellom folketrygdens foreldrepenger og egen inntekt av arbeidsgiveren.

Færre enn før tar ut mer enn kvoten

Sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse fra 2017 – da fedrekvoten var kortere enn i dag – tar flere fedre ut kortere permisjon enn kvoten.

Det er også færre nå som tar ut mer.

– Årsakene er trolig sammensatte, sier Arntsen.

Hun viser til at lengden på mors lønnede permisjon synker, hvis far tar mer enn kvoten – og at undersøkelsen viser at mødre ikke ønsker å være kortere tid hjemme. Hun viser også til at mor ikke kan være hjemme samtidig som far, siden det er et aktivitetskrav til mor dersom far skal benytte seg av fellesperioden.

Et tredje moment hun trekker frem, er økonomi. Blant fedre som får full lønn ved hjelp av arbeidsgiverens bidrag, er andelen menn som tar ut mer enn kvoten, litt høyere enn gjennomsnittet.

Dette påvirker fedrenes uttak

Ifølge undersøkelsen er det flere kjennetegn på fedre som tar ut mer, mindre eller akkurat kvoten.

Utdanning: Fedre med høyere utdanning tar i mye større grad enn dem med lavere utdanning mer enn fedrekvotens lengde.

Offentlig/privat: Fedre i offentlig sektor tar oftere enn fedre i privat sektor ut mer enn eller nøyaktig fedrekvotens lengde

Geografi: Fedre som bor i Oslo eller Viken, tar i stor
grad ut mer enn fedrekvotens lengde. Fedre i Agder og Nordland tar i størst grad ut mindre.